Redigerer Georg Wilhelm Friedrich Hegel (avsnitt)

== Filosofi ==
Man kan si at Hegels tankegang springer ut av påstanden: ''Das Wahre ist das Ganze'' («Det sanne er helheten»). Det vil si, vi kjenner først sannheten om verden når vi kjenner hele sannheten og hele verden, altså først når vi har den 'absolutte viten'. Sannheten er noe vi først erkjenner gjennom en prosess: gjennom den personlige utvikling og gjennom den sosiale, politiske og kulturelle utvikling som utgjør verdenshistorien. Som en del av denne erkjennelsesprosess blir vi dessuten på et tidspunkt bevisst om den særegne logiske form som utviklingen gjennomløper. Hegels logikk adskiller seg vesentlig fra den klassiske logikk.

En måte å forenkle Hegels system på er gjennom et tese-antitese-syntese-skjema, som det straks skal sies ble avvist av Hegel selv. I alle tilfelle har oppstillingen dog vist seg ganske populær i diverse fremstillinger av hans filosofi ([[tese og antitese]]). Ideen er at et erkjennende subjekt legger ut med en tese. Etter at denne gjennomtenkes viser det seg imidlertid at den direkte motsatte tese – antitesen – presser seg på. Imidlertid kan ikke begge teser være sanne uten videre, hvorfor man på et tidspunkt via tankens logikk ledes frem til en ny tese, som kan erstatte den gamle tese og antitese, men som samtidig både omfatter, inneholder og overskrider dem. Denne nye tese kalles ''syntesen''. Gleden er dog kort, idet man også finner mangler og selvmotsigelser i denne nye syntese, hvorved den selv kommer til å opptre som tese i motsigelsesforhold til en ny antitese, osv.

Ut fra dette grunnlag skapte Hegel en omfattende [[Hegels historiefilosofi|historiefilosofi]] med stor forklaringskraft.

=== Logikk ===
Hegel bygget opp et utrolig komplekst og vanskelig tilgjengelig logisk system, som er blitt misforstått mange ganger gjennom filosofiens historie på grunn av hans innviklede og tunge skrivestil. Hans logikk er inndelt i tre bøker. Første bok er en fremstilling av værenskategoriene, annen bok er en fremstilling av vesenskategoriene, og tredje bok er om Begrepet. Han mente at de tre grunnbegreper – Væren, Vesen og Begrep – er logikkens vei til den absolutte sannhet.

=== Kunstfilosofi ===
Etter det erkjennelsesteoretiske syndefall er det skapt et brudd i den moderne bevissthet. Etter at [[Immanuel Kant]] hadde påvist (i sin ''[[Kritikk af den rene fornuft]]''), at det er et innbyrdes spenningsforhold mellom ''[[tingen i sig selv]]'' og ''[[tingen for oss]]'', da er det kommet en uoverensstemmelse mellom viten og væren for den subjektive bevissthet, da den i en forstand er blitt adskilt fra den ytre verden og ikke kan bringe den indre og ytre verden til enhet. Dette anser Hegel å være kunstens oppgave. Han mener da at skjønnheten må være middelet som skaper denne samstemmighet mellom vår bevissthet og den bakenforliggende væren, som er den fremmed. Men skjønnheten har mange former, for eksempel kan man anta naturen for skjønn, men Hegel mente at den eneste form for skjønnhet som ville kunne danne bro over denne brist i den moderne bevissthet, er kunstens skjønnhet. Dette er på grunn av at det naturskjønne ikke lenger kan vise skjønnheten i ubrutt form, ettersom Kants erkjennelsesteoretiske omveltning har medført at naturen i den moderne bevissthet har antatt en kausal natur, og derved er den adskilt fra frihetens idé. Kunsten, derimot, kan nettopp bringe det ytre sammen med det åndelige, eller rettere, redusere det ytre til det åndelige, da kunsten tar idealitetens parti.

=== Virkelighet er helhet ===
Hegel, som står som romantikkens mest kjente filosof, er idealist og metafysiker. Alt i universet henger ifølge Hegel sammen i én helhet, og hva vi kaller virkeligheten, er ikke en idé eller noe fysisk bak vår erfaring, men derimot den store sammenheng i den. Universet eksisterer kun i menneskets sammenlagte bevissthet, det vil si verdensåndens bevissthet, og det er kun virkelig i sin helhet, for en enkelt del kan ikke eksistere alene. Tid eller rom finnes verken forut for eller utenfor universet, ettersom det ville innebære en atskilthet som Hegel ikke godtar.

=== Dialektikk ===
Denne [[holisme]] gjelder på alle områder. Hegels grunntanker gjenfinnes blant annet i hans syn på selve tenkningen, som han mener utvikler sig dialektisk. Det vil si at enhver begivenhet samtidig både skyldes og er en tanke hos verdensånden, og at samme begivenhet straks skaper sin motsetning eller motbegivenhet. Det gir en spenning eller en kamp, som resulterer i en høyere enhet, en syntese, hvor tese og antitese er forent i noe høyere. Men også denne nye, høyere enhet skaper sin egen motsetning, og resultatet blir igjen en enda høyere enhet, en ny syntese osv.

På den måte utvikler Verdensånden seg hele tiden mot en stadig høyere bevissthet, som viser seg både i det enkelte menneske (den subjektive ånd) og i familie, samfunn og stat (den objektive ånd), men også i kunst, religion og filosofi, hvor filosofien er uttrykk for den høyeste (den absolutte ånd). Sluttstadiet er den absolutte tilstand eller fornuft, hvor verdensånden og filosofien fullendes.

=== Historiefilosofi ===
Hegel var en av de første som startet historiefilosofien. Grunnlaget for hans historiefilosofi var at han så alt som en bevegelse, og at sannheten derfor alltid er i forandring. Det som var sant for hundre år siden, er ikke sant i dag. Likesom barnet langsomt lærer at hva det tidligere trodde var sant er falskt, således gjør historien det også.

=== Kritikk ===
Hegels spekulative tenkning, som mer er rettet mot «den store helhet» enn mot små detaljer, blir på den ene side sett som fortsettelsen av Immanuel Kants forståelse, men også som en tydelig motsetning til den. Mens Kant snarest så seg selv i den engelske filosofiske tradisjon og klart tilhører opplysningstiden, må Hegel i stedet plasseres i den tyske romantiske tenkning.

Hegels tillegger Vesten en stadig videreutvikling, samtidig som han mener at resten av verden (særlig Kina) vil henge fast i en langvarig stillstand.

Hegels skrifter ble utgangspunkt for tallrike retninger innenfor filosofien, blant annet [[hegelianisme]]n og [[marxisme]]n. Hegels tenkning rommer likevel, ifølge mange av marxismens kritikere, årsaken til de grunnskavanker som det marxiske system inneholder.