Redigerer Georg Ossian Sars (avsnitt)

== Vitenskapelig karriere ==
Sars dro i 1864 til [[Lofoten]] for å studere gytetorskens (skreiens) biologi. Han ble rodd omkring i den lunefulle [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] og allerede den første sesongen oppdaget han at skreiens egg var [[pelagisk]]e (svevende i sjøen). Dette stred mot den vanlige oppfatning på denne tiden om at alle fiskearter la egg på bunnen, slik som laksen, som opp til Sars startet sin forskning, var den eneste undersøkte arten. Sars' enkle, men fundamentale oppdagelse av det pelagiske fiskeegget la grunnlaget for den perioden som kalles «norsk havforsknings gullalder».

Da [[Jonas Axel Boeck]] døde i 1873, overtok Sars også sildeundersøkelsene. Dermed hadde han ansvaret for alle praktisk-vitenskapelige fiskeriundersøkelser langs hele norskekysten. Dette ansvaret hadde han i 20 år, til han i 1893 ble avløst av [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]]. Sars studerte individets utvikling og livshistorie. Han ble tidlig klar over at man for å forstå forholdene langs norskekysten og på de nære fiskebanker må kjenne til forholdene i hele [[Norskehavet]]. 

[[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]], som Sars planla og gjennomførte sammen med meteorologen [[Henrik Mohn]], fikk grunnleggende betydning. Her påviste de en arktisk dyphavsdyreverden i [[Norskehavet]]s dyp under 600 meter. Tidligere var det antatt at dyrelivet opphørte på et par hundre meters dyp og at dyphavet var som livløse ørkenområder. 

Sars har på grunnlag av sine egne og sin fars innsamlinger skrevet artikler om nesten alle havets grupper av flercellede dyr fra [[hval]]ene ned til [[hydroider|hydroidene]]. De omtales av [[Hjalmar Broch]] som eksakte og omhyggelige, systematiske studier av største verdi. 
Sars' største zoologiske arbeid er likevel granskingen av [[krepsdyr]] i Norskehavet. Avhandlingen illustrerte han med egne tegninger, og den er et standardverk i internasjonal zoologi. Ved studier av krepsdyr kan ingen unnvære hans systematiske og bindsterke hovedverk ''An Account of the Crustacea of Norway''. I 1882 oppkalte han ''Pseudoparatanais batei'' etter den britiske zoologen [[Charles Spence Bate]]. 

Sars var tilhenger av teoriene til [[Charles Darwin]], og han var også den første nordmann som ga forelesninger om [[evolusjonsteorien]]. Det skjedde ved [[Universitetet i Oslo]].