Redigerer Georg IV av Storbritannia (avsnitt)

== Fyll og kvinnehistorier ==
Som syttenåring innledet prinsen et forhold til Mary Robinson (1757–1800) etter å ha sett henne som Perdita i [[skuespill]]et ''Florizel and Perdita'' 3. desember 1779. For å fortsette å treffe henne lovet han henne til gjengjeld 20 000 pund utbetalt, straks han fylte 21. Det løftet hadde han aldri til hensikt å oppfylle, selv om Robinson fikk en datter med ham. Robinson truet ham så med alle brevene han hadde sendt henne, som han hadde signert som «Florizel». Faren hans betalte til sist piken 5 000 pund og en årlig pensjon, som imidlertid kom uregelmessig. Mary Robinson ble senere en respektert skribent med venner som [[Mary Wollstonecraft]] og [[Samuel Taylor Coleridge|Coleridge]].<ref>https://www.regencyhistory.net/2014/04/mary-perdita-robinson-1757-1800.html</ref> Hun fikk sitt [[portrett]] malt av både [[Joshua Reynolds]] og [[Thomas Gainsborough]], og er gravlagt på Old Windsor gravplass i [[Berkshire]].<ref>http://www.bbc.co.uk/berkshire/content/articles/2004/09/17/mary_robinson_hester_davenport_feature.shtml</ref>

Når Georg ville til sengs med en kvinne, prøvde han alle tricks han kjente. Hjalp det ikke med tårer, sinne eller tilbud om penger, påstod han at han var alvorlig syk eller vurderte [[selvmord]]. Han ba alltid sine erobringer om en lokk av håret deres som erindring. Etter hans død fant brødrene hans omkring 7 000 [[konvolutt]]er som inneholdt nok kvinnehår til å stoppe ut en sofa; dessuten hundrevis av dame[[hanske]]r og hauger av kjærlighetsbrev. '''Prinny''', som han ofte ble kalt, foretrakk overvektige kvinner eldre enn ham selv, såsom lady Melbourne, som trolig fikk et barn med ham; [[opera]]sangerinnen Elizabeth Billington<ref>[https://books.google.no/books?id=QDTeDQAAQBAJ&pg=PT15&lpg=PT15&dq=elizabeth+billington+opera+george+IV&source=bl&ots=w2VMkVVsw_&sig=ACfU3U2IWiAa7rOr__EWNGSw8L_O_16Y4g&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjlrcnTnefkAhXsyKYKHUrECcUQ6AEwDXoECAkQAQ#v=onepage&q=elizabeth%20billington%20opera%20george%20IV&f=false] Tim Harford: ''Fifty Things that Made the Modern Economy''</ref> og statsmannen [[Karl August von Hardenberg]]s kone, som kjapt ble sendt hjem til Tyskland i håp om å unngå [[skandale]]. Var ingen damer i hans egen krets tilgjengelige, gikk Georg på [[bordell]]. Han var stamkunde hos et hus i [[Covent Garden]] med pisking som spesialitet.<ref>Karl Shaw: ''Royal Babylon'' (s. 169)</ref>
[[Fil:GeorgeIV1780.jpg|thumb|left|[[Miniatyr]] malt av Richard Cosway, ca [[1780]].]]
Prins Georg var for det meste beruset. Til middagen drakk han minst tre flasker [[vin]], og feiret enhver anledning med å drikke seg sanseløs, også da han var gudfar for greven av Rutlands sønn. Særlig gikk det med utrolige mengder kirsebær[[likør]]. Charles Lamb skrev om ham:
::''Not a fatter fish than he''
::''flounders round the [[Polhavet|Polar Sea]].''
::''See his blubbers at his gills.''
::''What a world of drink he swills!''
Ved den anledning fikk Georg sitt [[økenavn]] ''Prince of Whales'' = [[Hval]]prinsen.<ref>http://1812now.blogspot.com/2012/03/march-15-1812-charles-lambs-triumph-of.html</ref>

Han er også foreslått som ett av flere mulige opphav til det engelske barnerimet:
::''Georgie Porgie, [[pudding]] and [[pai|pie]],''
::''kissed the girls and made them cry.''
::''When the boys came out to play,''
::''Georgie Porgie ran away.''<ref>https://www.neatorama.com/2011/08/03/who-was-the-real-georgie-porgie/</ref>