Redigerer
Georg Heinrich Ulrich Wasmuth
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Trondheimstiden === Etter avlagt eksamen i København fikk Wasmuth stilling som den første ene-bartskjær og stadskirurg i Trondheim.<ref name=":0" /> I 1755 var han den første i landet som vaksinerte mot [[Kopper (sykdom)|kopper]]. Det foregikk ved såkalt inokulasjon. Den første han inokulerte var hans egen sønn på halvannet år. Deretter inokulerte han flere andre barn.<ref name=":3">Eriksen (2010), s. 349</ref> Han ble ved et tilfelle hentet til Stjørdal for blant annet å inokulere sogneprestens barn. Ved påsketider 1756 reiste han til Kristiansund for en periode. Hans totale pasienttall er oppgitt til 115. Inokulasjonene forløp ikke helt uten problemer. I Stjørdal fikk sogneprestens sønn et krampeanfall etter behandlingen. Wasmuth hadde lagt merke til at barnet var «blodrikt» og ville årelate ham, men fikk ikke tillatelse.<ref name=":3" /> I 1758 ble han regimentskirurg ved [[Trondhjemske regiment|2dre trondhjemske regiment]].<ref>Skrondal (1961), s. 96–100</ref><ref>2dre regiment stemmer ikke med det geografiske området. Det kan ha vært 3die trondhjemske regiment</ref> Som regimentskirurg måtte han delta ved alle militærutskrivninger i det store regimentsdistriktet. Av den grunn var han ofte borte fra byen, uten at han søkte om permisjon eller sørget for vikar. Både amtmann og [[magistrat]] var misfornøyde med disse fraværene. Ved en anledning nektet stiftamtmann Fredrik Rantzau (1747–1780) å gi Wasmuth fri skyss, da han nok en gang hadde fått ordre om å møte ved utskrivningene. I 1762 skrev Rantzau en klage over at han «ilde beobagter» stadskirurg-embetet. Ikke fikk de syke tilsyn – og ikke ble folk i byen barbert. Wasmuth innså at dette ikke kunne fortsette. I 1763 fikk han kongens tillatelse til å selge sin kirurgipraksis. Stadskirurgstillingen var lønnet med 300 riksdaler, men han sa den fra seg for et engangsbeløp på 400 riksdaler fra ettermannen, Johan Frederik Fischer, som tiltrådte 9. september 1763.<ref>Skrondal (1961), s. 96–97</ref><ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/nolaeger/0565.html|tittel=553 (Norges læger i det nittende aarhundrede : (1800-1871))|besøksdato=2022-07-16|dato=1873|fornavn=Frantz Casper|etternavn=Kiær|språk=no|verk=runeberg.org}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon