Redigerer
Generalstreiken i Storbritannia 1926
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Generalstreiken== TUC hadde en konferanse den [[1. mai]] [[1926]], og kunngjorde deretter at en [[generalstreik]] «i forsvar av gruvearbeidernes lønninger og timer» skulle begynne den [[3. mai]]. Ledernde av [[Labour Party]] var skremt av de revolusjonære elementene i unionbevegelsen, og var lite glade for forslaget om streik. Under de neste to dagene ble det gjort desperate forsøk på å bli enige med staten og gruveeierne. Disse forsøkene feilet, hovedsakelig på grunn av en beslutning av trykkerne i [[Daily Mail]] i ellevte time om å nekte å skrive ut en krass lederartikkel som fordømte generalstreiken, kalt «For konge og land». De hadde innvendinger på følgende avsnitt: «En generalstreik er ikke en industriell disputt. Det er en revolusjonær bevegelse som bare kan lykkes ved å ødelegge staten og bryte ned rettighetene og friheten til folket». Da Baldwin hørte om dette, avlsuttet han forhandlingene med TUC ved å si at dette avslaget blandet seg inn i pressens frihet. [[Georg V av Storbritannia|Kong Georg V]] tok avstand fra påstandene om at streikerne var «revolusjonærer» ved å si; «Prøv å leve på deres lønninger før dere dømmer dem».<ref>David Sinclair, Two Georges: The Making of the Modern Monarchy (Hodder and Stoughton, London 1988) p.105</ref> TUC fryktet at en fullstendig generalstreik ville bringe revolusjonære elementer frem. De bestemte seg derfor for å ta ut arbeidere kun i nøkkelindustrier, slik som jernbane- og transportarbeiderne, trykkerne, samt havne-, jern- og stålarbeiderne. Staten hadde forberedt seg på streiken i de ni månedene de hadde støttet med subsidier, ved å skape organisasjoner som [[Organisasjon for opprettholdelse av forsyninger]], og gjorde alt som stod i deres makt for å få landet fremover. De viste støtte ved å poengtere streikernes revolusjonære natur. Væpnede styrker og frivillige arbeidere hjalp til med å opprettholde grunnleggende tjenester. Selv i [[1920]] var statens «[[Emergency Powers Act 1920|Emergency Powers Act]]» passert. Det var en lov om å opprettholde essensielle forsyninger. Den [[4. mai]] 1926 var antallet streikere blitt til 1.5 – 1.75 millioner. Det var streikere «[[Land's End til John o' Groats|fra John o' Groats til Land's End]]». Arbeidernes reaksjon på streiken var umiddelbar og overveldende, og overrasket både staten og TUC; sistnevnte var ikke i kontroll av streiken. På den første dagen var det ingen store initiativer og dramatiske hendelser, med unntak av at nasjonens transport stod på stedet hvil. Den [[5. mai]] 1926 var [[propaganda]]en i gang. Churchill (på det tidspunktet [[Storbritannias finansministre|finansminister]]) sa i sin avis ''[[British Gazette]]'': «Jeg er ikke enig i at TUC har så store rettigheter som staten til å gi ut deres side av saken og å formane deres tilhengere til å fortsette aksjonen. Det er en mye vanskeligere oppgave å fore nasjonen enn det er å ødelegge den». I ''British Worker'', TUCs avis: «Vi lager ikke en krig mot folket. Vi er nervøse for at vanlige mennesker ikke skal straffes for gruveeierne og statens upatriotiske oppførsel». I mellomtiden satte staten i gang en «[[milits]]» av frivillig politi, kalt ''Organisasjon for opprettholdelse av forsyninger'' (OMS). De var frivillige arbeidere som skulle opprettholde orden i gatene. Den [[6. mai]] 1926 sa Baldwin følgende: «Generalstreiken er en utfordring for parlamentet, og er veien til [[anarki]]». Transporthjelp ble tilgjengelig ved hjelp av frivillige og [[streikebryter]]e. Den [[7. mai]] 1926 møtte TUC med [[Herbert Samuel, 1. vicomte Samuel|Sir Herbert Samuel]] og utarbeidet flere forslag i et forsøk på å ende krangelen. Gruvearbeidernes forbund avslo forslagene. Avisen ''British Worker'' ble mer og mer vanskelig å drive, siden Churchill hadde bestemt seg for å ta over produksjonen av papir. I mellomtiden gikk staten til handling for å beskytte mennene som valgte å returnere til arbeid. Den [[8. mai]] 1926 opplevde man et dramatisk øyeblikk i [[London]]s havner. Lastebiler ble beskyttet av hæren. De brøt med streikevaktlinjen og transporterte mat til [[Hyde Park (London)|Hyde Park]]. Denne episoden viste at staten hadde størst kontroll over situasjonen. En liten anekdote; denne dagen ble det spilt en fotballkamp mellom streikerne og politiet. Den [[11. mai]] 1926 varslet ''British Worker'' – som en respons på hovedstyret i TUC sin frykt for at det skulle bli en flom av arbeidere tilbake til arbeid – at: «Antallet streikere har ikke avtatt; det øker. Det er flere arbeidere ute i dag enn det har vært på noe tidspunkt siden streiken startet». Den [[12. mai]] 1926 dro hovedstyret i TUC på besøk til [[Downing Street 10]] for å annonsere deres beslutning om å avblåse streiken, gitt at forslagene som ble utarbeidet av Samuel-kommisjonen ble overholdt, og at staten kunne tilby en garanti for at det ikke ville bli noen søken etter skyldige blant arbeidene. Staten uttalte at den hadde «ingen makt til å tvinge arbeidsgivere til å ta tilbake alle som hadde streiket». Dermed godtok TUC å avslutte disputten uten en slik avtale.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon