Redigerer Geiter (avsnitt)

== Biologi ==
Artene preges av tydelig [[kjønnsdimorfisme]], i det bukkene blir betydelig større fysisk og har mye lengre og mer praktfulle horn enn geitene. Bukkene har dessuten alltid skjegg under hake, noe kun få geiter har.<ref name="Castelló (2016)"/> [[Pels|Geitepelsen]] består av fin [[underull]] (hos noen kalt [[kasjmirull]] som varierer i finhet avhengig av art/rase) innerst og strie [[dekkhår]], kalt [[ragg]] eller [[geiteragg]], av varierende lengde og tetthet ytterst. Hos én art har også bukken [[manke|praktmanke]] om vinteren.<ref name="Castelló (2016)"/>

Geiter fjelldyr som er tilpasset et liv på steinet grunn, ofte i bratte, tørre og karrige omgivelser i store høyder. [[Klov]]ene gir dyra ypperlig feste på fjell- og steingrunn, og dyra er usedvanlig dyktige klatrere, som lett tar seg fram i vanskelig fjellterreng og også er i stand til å klatre i greinverket på trær for å nå en god næringskilde. Geiter er [[partåede klovdyr]] og [[drøvtyggere]], som kan ete det aller meste av [[planter]], inkludert ulike sorter [[gress]], [[urt]]er, [[skudd (botanikk)|skudd]], [[løv]] og [[kvist]]er. For å utnytte den næringsfattige [[fiber]]rike føden [[drøvtygging|jorter]] dyra.<ref name="Castelló (2016)"/>

Geiter tilhører en gruppe dyr som kalles [[fluktdyr]]. Dette er dyr som ofte blir [[byttedyr]] for større [[rovpattedyr]] og store [[ørner]], som [[kongeørn]]. Blant geiter er spesielt killinger og ungdyr utsatte for [[predasjon]]. Geitenes overlevelsesstrategi er å flykte ved minste tegn til fare, som regel til de mest utilgjengelige stedene i umiddelbar nærhet. Øynene sitter plassert på siden av hodet og har liggende rektangulære [[pupill]]er, noe som gir dyra en tilnærmet 340 graders synsvinkel og god oversikt over alt som beveger seg i nærheten av dyra. Sammen med ypperlige klatreegenskaper kan derfor geiter flykte opp eller ned bratte fjellskrenter og lignende, der eventuelle predatorer vil ha problemer med å følge etter.<ref name="Castelló (2016)"/>

Utenom [[paringstid]]en lever geiter i små grupper, som typisk består av geiter, ungdyr og eventuelle killinger. Yngre bukker kan danne såkalte ungkarsflokker, men etter hvert som de blir eldre blir bukkene mer og mer solitære. [[Brunst]]ige bukker søker å pare seg med flest mulig geiter, men de vokter ikke et [[harem]], men bukkene forsvarer retten til å pare seg med ei og ei geit av gangen. Som regel er det bare de eldste bukkene, typisk fem år og eldre, som får paret seg. Paringstiden er på vinteren og kjeingen skjer utpå vårparten eller tidlig på sommeren, som oftest avhengig av klimaet.<ref name="Castelló (2016)"/>