Redigerer Geit (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Hausziege 04.jpg|miniatyr|[[Pygmegeiter]] er blant [[økotype]]ne som har blitt mer populære i senere år.{{byline|Armin Kübelbeck, 2010}}]]
Tamgeit har en kroppslengde på cirka {{nowrap|115–170 cm}}, en skulderhøyde på omkring {{nowrap|26–107 cm}}, og ei vekt omkring {{nowrap|20–113 kg}}.<ref name="Castelló (2016)"/> Den store [[genetisk variasjon|variasjonen]] skyldes mange raser og ulikt opphav. Bukkene har [[skjegg]] og [[horn (anatomi)|horn]] og de er generelt større enn geitene, men geitene kan ha horn eller være kollet. Om begge kjønn bærer horn er bukkenes typisk betydelig større, men det er vanskelig å si noe konkret om både lengden og formen på horna, siden dette varierer mye mellom rasene.<ref name="Castelló (2016)"/>

[[Pels]]fargen kan variere i ulike nyanser fra hvit og grå til rød, brun og sort. Pelsen i seg selv kan også ha ulike strukturer og være enten kort, middels lang eller lang. Middels lang og lang pels kalles ofte [[ragg]], men det avhenger av strukturen. Hos kasjmirgeiter for eksempel består pelsen av to deler; [[dekkhår]] kalt [[ragg]] og underull kalt [[kasjmirull]]. Ragget er tykkere og lengre og har en medulla (kanal) i midten av fiberen. Det beskytter dyret mot fysiske skader. Kasjmirull isolerer og beskytter dyret mot kulde. Kasjmirfibrene ligner ekte [[ull (tekstil)|ull]] og er som en sylinder full av [[keratin]]. Tre typer av medulla er blitt gjenkjent i hår; kontinuerlig medulla, uavbrutt medulla, og avbrutt medulla med få korte brudd og fragmentering, der få deler av medulla er synlige.<ref name="Rafat (2020)"/>

Tamgeiter har en tilnærmet [[kosmopolitisk utbredelse]], med unntak av i [[Antarktis]]. De deles gjerne inn i tre økotyper, kalt ''melkegeiter'' (geiter som holdes for melkeproduksjon), ''kjøttgeiter'' (geiter som holdes for kjøttproduksjon) og ''pelsgeiter'' (geiter som holdes for skinn- og pelshårproduksjon). Tamgeiter deles imidlertid også inn i raser og varianter. Den er særlig knyttet til karrige strøk, og spesielt bratte og lite tilgjengelige fjellstrøk. Det finnes seks tradisjonelle typer; [[nubiageit]], [[saanengeit]], [[toggenburggeit]], [[lamanchageit]] og [[oberhasligeit]].<ref name="Castelló (2016)"/> Av disse er det skapt utallige geiteraser gjennom [[kryssavl]]. Andre typer som har vokst i betydning og popularitet er [[boergeit]], [[pygmegeiter]], [[kasjmirgeiter]] og [[angorageiter]] (også kalt [[mohairgeiter]]),<ref name="Castelló (2016)"/> som alle har gitt opphav til nye raser.

Geiter er utsatte for [[paratuberkulose]]. Frittgående [[tamkatt]]er er ofte infisert med den encellede [[parasittisme|parasitten]] ''[[Toxoplasma gondii]]'', som forårsaker [[toksoplasmose]] hos mennesker og dyr. Frittgående tamkatter sprer derfor eggene, men blir ikke selv syke. Det frarådes derfor å slippe katten inn i driftsbygninger med produksjonsdyr, siden det er en vanlig årsak til fosterkasting (abort) hos [[sau]].<ref name="Hatlestad & Morland (2008)"/>. Først og fremst blir foster og fosterhinne angrepet.
Rundt 40&nbsp;% av sauene i Norge er smittet med toksoplasmose.<ref name="forsk"/>