Redigerer Gaupe (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Lynx lynx poing.jpg|thumb|left|Gaupa har karakteristiske øredusker og kraftig kinnskjegg {{Byline|Bernard Landgraf}}]]
[[Fil:Lynx lynx (geypa)-cropped.jpg|thumb|left|Norsk kattegaupe ([[Bjørneparken]]){{Byline|Thomas Mørch}}]]
Eurasiske gaupe er den fysisk største av de ekte gaupene og blir ofte over dobbelt så tung som de nordamerikanske artene. Den har en forholdsvis kvadratisk og muskuløs kropp, med et karakteristisk, steilt bakparti og kort hale med sort ytterdel. Lemmene er kraftige (baklemmene ekstra lange) og labbene svært store for størrelsen. Hodet har villkattpreg og rundt i formen. Snutepartiet er kort og kraftfullt, og kinnene har kraftig kinnskjegg. Øynene har loddrette, bønneformede pupiller og står framoverretta i skallen på dyret. Ørene forholdsvis små og spisse og har lange, sorte øredusker.

Gaupas [[tannformel]] er som følger: <math>\frac{3.1.2.1}{3.1.2.1} x 2 = 28</math> tenner.

Gaupa blir omkring {{Nowrap|80–130 cm}} lang, målt fra nesetippen til haleroten, med tillegg av en {{Nowrap|11–25 cm}} lang hale, som således er svært kort til katt å være. Mankehøyden hos voksne dyr varierer fra {{Nowrap|50–70 cm}} og vekten ligger normalt på ca. {{Nowrap|13–26 kg}} hos voksne individer, selv om arten kan bli mer enn {{Nowrap|30 kg}} tung. Nordlige varianter blir gjerne fysisk større enn sørlige. Svensken ''Robert Salomonsson'' felte i mars 2013 ei hanngaupe i [[Västerbotten]] i Sverige som veide tett på 34 kg.<ref>[http://www.indre.no/lokale-nyheter/lar-mer-om-jakt-pa-rovdyr/s/1-65-7251147 Bjørn Ivar Bergerud. 2015-03-25. ''Lær mer om jakt på rovdyr.'' Indre Akershus Blad - indre.no] Besøkt 2016-03-02</ref> I [[Norge]], [[Sverige]] og [[Finland]] blir gjerne hanngaupa typisk omkring {{Nowrap|18–26 kg}} tung, mens hunngaupa blir cirka {{Nowrap|14–18 kg}}.<ref>[http://scandlynx.nina.no/Omgaupa/Utseende.aspx Om gaupa (''Lynx lynx''). Utseende. Scandlynx - det skandinaviske gaupeprosjektet.] Besøkt 2013-10-10</ref>

Som de fleste kattedyr har gaupa meget godt utviklet hørsel (som forsterkes av hårduskene på ørene) og syn, og god luktesans. Den kan se en mus på ca. 80 m avstand. Av sansene er trolig hørselen viktigst for gaupas suksess når den jakter på byttedyr, tatt i betraktning at gaupa ofte ferdes i tett vegetasjon og ikke er spesielt utholdende, selv om nok synet er viktigst i den siste, avgjørende fasen av jakten. I vill tilstand lever gaupa til den blir omkring {{Nowrap|10–12 år}} gammel. Den blir sjelden mer enn {{Nowrap|17 år}}, selv om noen hevder at ei gaupe ble hele {{Nowrap|24 år}}.

=== Pels og utfarging ===
Vinterpelsen blir tykk, ullen og er svært varmeisolerende i nordlige strøk, mens sommerpelsen er tynn og glatt. Bunnfargen i er rødbrun om sommeren og gråhvit om vinteren, noe som gir gaupa god kamuflasje. Fargen varierer imidlertid gjerne med det habitat dyra lever i. Noen steder blir den mer gulbrun enn rødbrun. Buken er hvit eller svært lys, og kroppen dekket med et antall mer eller mindre tydelige mørkere flekker. Flekkmønsteret gir opphav til de tre pelsvariantene. Gaupa har også hvite markeringer under haken og på nedre del av kinnene. Kinnene har dessuten lengre behåring (kinnskjegg). Baksiden av ørene har sort behåring med en hvit flekk på nedre halvdelen. Øretuppene har sorte hårdusker. Labbene er svært store i forhold til dyrets størrelse, spesielt på varianter som lever i snørike områder. Den korte halen har sort behåring på den ytre halvdelen.

Gaupa finnes i tre pelsvarianter; såkalt '''kattegaupe''', '''revegaupe''' og '''ulvegaupe'''. Kattegaupa har tre rader med flekker/prikker over ryggen og generelt mange prikker på resten av kroppen. Revegaupa har bare flekker/prikker nedover lemmene. Ulvegaupa har to rader med flekker/prikker over ryggen, men lite ellers på kroppen.