Redigerer Gasskraftverk (avsnitt)

==Gasskraftverk i Norge==
Planlegging av '''gasskraftverk i Norge''' startet ved funnet av [[Ekofisk]]-feltet i Nordsjøen i 1970. Fra midten av 1980-tallet var bygging av gasskraftverk en av de mest betente energi- og miljøpolitiske diskusjonene i landet. Miljøorganisasjoner som [[Natur og Ungdom]] og [[Bellona]] engasjerte seg sterkt mot bygging av gasskraftverk, først og fremst på grunn av CO<sub>2</sub>-utslippene et slikt kraftverk vil medføre. Organisasjonene krevde at alle gasskraftverk må få krav om rensing og deponering av CO<sub>2</sub>-utslippene, såkalt [[CO2-håndtering|CO<sub>2</sub>-håndtering]].

Oljeplattformene i Nordsjøen bruker vanligvis gasskraft for å produsere elektrisitet til driften. Til sammen var det i 2008 167 gasskraftverk i Nordsjøen, og de sto for rundt ti prosent av Norges totale utslipp av klimagasser.<ref>[https://www.dagbladet.no/magasinet/her-er-norges-167-ukjente-miljobomber/66427111 Her er Norges 167 ukjente miljøbomber] - Dagbladet 10. jan 2008</ref> Det er normalt flere gassturbiner per innretning, og de drives på forskjellig måte. Noen går hele tiden, mens andre sjelden brukes. Gassturbinverkene på plattformene har en virkningsgrad på mellom 36 og 38 prosent. [[Johan Sverdrup-feltet]] ble det første til å få strøm fra land i 2018.<ref>[https://www.tu.no/artikler/kabelen-skal-gjore-johan-sverdrup-feltet-mer-klimavennlig-na-vil-de-ha-slike-anlegg-langs-hele-kysten-br/429944 Kabelen skal gjøre Johan Sverdrup-feltet mer «klimavennlig». Nå vil de ha slike anlegg langs hele kysten] - tu.no  19. feb. 2018</ref>

[[Jens Stoltenbergs første regjering]] ga konsesjon til de tre første gasskraftverkene på land i Norge i 2001, etter at [[Kjell Magne Bondeviks første regjering]] hadde gått av fordi de nektet å godta stortingsflertallets krav om utbygging av gasskraft uten CO<sub>2</sub>-rensing. [[Kårstø gasskraftverk|Gasskraftverket på Kårstø]] startet produksjonen [[1. november]] [[2007]]. De to andre kraftverkene som Stoltenberg I-regjeringen ga konsesjon til, på [[Kollsnes]] og [[Skogn]], er foreløpig ikke bygd. [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]] gav konsesjon til et [[Melkøya gasskraftverk|gasskraftverk på Melkøya]] i forbindelse med utbygging av [[Snøhvitfeltet]]. Dette gasskraftverket startet produksjonen ved årsskiftet [[2007]]/[[2008]].

I 2006 var det frykt for kraftmangel i Midt-Norge og det ble besluttet at [[Statnett]] skulle kjøpe inn to «mobile» gasskraftverk til bruk i krisetilfeller<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/V9kkW/to-mobile-gasskraftverk-til-midt-norge To mobile gasskraftverk til Midt-Norge] - NRK.no 14. des. 2006</ref>. Gasskraftverkene ble bygget i på [[Nyhamna]] i [[Aukra]] og på [[Tjeldbergodden industrianlegg|Tjeldbergodden]] i [[Aure]], hver med en kapasitet på 150 MW. Den samlede prislappen ble ifølge Statnett 2,1 milliarder kroner, og de ble aldri tatt i bruk<ref>[https://www.tu.no/artikler/det-kostet-en-milliard-og-ble-aldri-tatt-i-bruk-na-selger-statnett-reservegasskraftverket-pa-tjeldbergodden/222344 Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden] - TU.no 17. april 2015</ref>. Kraftverket på Tjeldbergodden ble kjøpt av det tyrkiske selskapet Temsan i 2018, demontert og flyttet til Tyrkia,<ref>[https://www.europower-energi.no/produksjon/statnett-er-ute-av-gasskraft/1-2-291342 Statnett er ute av gasskraft] - europower-energi.no 30. august 2018</ref> mens Nyhamna-verket ble kjøpt av et selskap fra Honduras i september 2022 og skal demonteres og flyttes før jul.<ref>{{Kilde www|url=https://energiteknikk.net/2022/09/statnett-har-solgt-nyhamna-verket/|tittel=Statnett har solgt Nyhamna-verket|besøksdato=2022-09-20|dato=2022-09-14|fornavn=Øyvind Zambrano|etternavn=Lie|språk=no|verk=energiteknikk.net}}</ref>

[[Jens Stoltenbergs andre regjering]] har satt i gang et prosjekt for CO<sub>2</sub>-rensing av gasskraftverket på [[Kårstø]]. Samme regjering ga konsesjon til et nytt [[Mongstad gasskraftverk|gasskraftverk på Mongstad]], som etter planen skulle ha CO<sub>2</sub>-rensing fra [[2014]]. Dette prosjektet ble av statsministeren, blant annet i [[Statsministerens nyttårstale|nyttårstalen]] 2007, omtalt som Norges «månelanding». Etter en rekke overskridelser og utsettelser, ble renseprosjektet på Mongstad skrinlagt høsten 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/22M1r|tittel=Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned|besøksdato=2021-03-18|dato=2013-09-20|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Gasskraftverket på Kårstø ble i løpet av 2018 fjernet helt. På Mongstad ble det også besluttet å avvikle kraftverket ved utgangen av 2018.
Dette ble mulig etter at det ble bygget en 300(420)kV linje/kabel fra Kollsnes til ny Lindås transformatorstasjon. Nedstengingen har imidlertid blitt utsatt en rekke ganger, og i mars 2021 er fortsatt en 155 MW gassturbin i drift på Mongstad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/nettkrise-pa-mongstad-ber-om-at-gasskraftverket-far-sta/507995|tittel=Nettkrise på Mongstad: Ber om at gasskraftverket får stå|besøksdato=2021-03-18|dato=2021-03-18|fornavn=Ellen Synnøve|etternavn=Viseth|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>
I juli 2022 ba Statnett [[Equinor]] om å revurdere nedstengingen av gasskraftverket på Mongstad i lys av den anstrengte forsyningssituasjonen i dette området<ref>{{Kilde www|url=https://energiteknikk.net/2022/07/ber-for-mer-gasskraft/|tittel=Ber om mer gasskraft|besøksdato=2022-07-07|dato=2022-07-06|fornavn=Atle|etternavn=Abelsen|språk=no|verk=Energiteknikk.net}}</ref> og i september samme år ba Statnett [[NVE]] om å få inngå avtale med Equinor om å bruke Mongstad som [[Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet#Svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS)|SAKS-tiltak]] (tiltak for en svært anstrengt kraftsituasjon) frem til primo juni 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://energiteknikk.net/2022/09/statnett-vil-bruke-mongstad-som-saks-tiltak/|tittel=Statnett vil bruke Mongstad som SAKS-tiltak|besøksdato=2022-09-20|dato=2022-09-19|fornavn=Øyvind Zambrano|etternavn=Lie|språk=no|verk=energiteknikk.net}}</ref>
Arbeidet med dette stoppet imidlertid opp da energisituasjonen ble normal igjen i november, og gasskraftverket ble aldri holdt i beredskap. I 2023 konkluderte Statnett med at det ikke er rasjonelt å benytte Mongstad som SAKS-tiltak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/dropper-mongstad-kraftverket-som-krisetiltak/530426|tittel=Dropper Mongstad-kraftverket som krisetiltak|besøksdato=2023-05-11|dato=2023-05-04|fornavn=Ellen Synnøve|etternavn=Viseth|språk=no|verk=TU.no}}</ref>