Redigerer Gapestokk (avsnitt)

== Gapestokk i Norge ==
Gapestokker fantes praktisk talt overalt i Norge, og var gjerne satt opp på [[kirke]]bakken. I [[Bergen]] sentrum var det rundt år [[1700]] gapestokk ved [[Rådstue]]n, på [[Torget (Bergen)|Torget]], på [[Engen (Bergen)|Engen]] og ved inngangen til [[Bergen domkirke]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427135 «Gapestokk», ''Bergen byleksikon'']</ref> I [[Oslo]] var det gapestokk og [[galge]] på [[Galgeberg (strøk)|Galgeberg]]<ref>[https://web.archive.org/web/20070929090440/http://www.jordalposten.no/pages/feature/galgeberg.htm Zaid Khalid: «Galge og gapestokk på Galgeberg»]</ref> i [[bydel Gamle Oslo]]. 

Inga Simensdatter fra Fredrikshald ble sammen med noen soldater dømt for tyveri. Straffen var pisk og [[brennemerking (straff)|brennemerking]], men dette slapp hun fordi hun ikke kunne betale for avstraffelsen, «''som hun hafver ingen Middel til at betale slig kostbar Excution, tilmed hafver et Spædbarn, som derved kunne fordervis, thi kiendis for Ret at denne Inga Simensdatter bør hensettis udi Gabestocken''». To dager i messetiden stod hun da ved skampælen foran byens ene kirke, og den tredje dagen foran byens andre kirke. Etter dette var hun utvist av byen.<ref>[[Frank Kiel Jacobsen]]: «Siste mann i gapestokken» i ''Norske forbrytere II'' (s. 160), Oslo 2011, ISSN 1892-3860</ref>
[[Fil:Fomfr single fiddle.jpg|thumb|Forbryterens hals og håndledd ble fastlåst i den fiolinformede gapestokkvarianten «den spanske fidel» eller fedelen. Bildet viser en variant utstilt i torturmuseet i [[Freiburg im Breisgau]] i [[Tyskland]].]]
I [[Odda]] 15. juni 1845 sonet Helga Mikkelsdotter Almærket (også kalt Helga Duren) sin straff etter dom av 30. november 1843 ved [[Hardanger]] [[Sorenskriver]]i. [[Tilnavn]]et Duren fikk hun fordi det fulgte så utidig «dur» med henne, da hun i lengre tid terget på seg øvrigheten med sin stygge munnbruk. Hun ble dømt for ulovlig [[tigging]]. Tigging var ikke tillatt når hun mottok penger fra [[fattigvesen|fattigkassen]]. Straffen var å stå en time i gapestokk ved [[Odda kirke]] en [[søndag]] det var [[gudstjeneste]]. Det trakk ut med avstraffelsen, da Helga la seg syk hver gang [[lensmann]]en kom for å hente henne. Året etter ble dommen ved [[kongelig resolusjon]] omgjort til fire dagers fengsel på [[vann og brød]] ved [[Halsnøy]] arresthus. En straff på vann og brød ville hun bare ta i sin egen hjembygd, men Odda hadde ikke fengsel. Helga hadde fritt valg mellom fengsel og gapestokk, og brukte lang tid på å bestemme seg. Hun visste at folk mislikte bruk av gapestokken, og at det kom til å sette påtalemakten i miskreditt, slik at de på en måte kom i gapestokken selv. Helga halte ut tiden i håp om å slippe straffen, men til slutt sendte amtet et alvorlig brev til [[foged|fogden]] for å få straffen gjennomført. Søndag 15. juni ble hun hentet av lensmann og lege, og plassert i gapestokken. En mørk natt en tid senere ble gapestokken revet opp og ødelagt. Myndighetene satte opp en ny gapestokk, men den ble senere funnet flytende i fjorden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Den siste gapestokkdomen i Hardanger|publikasjon=Hardanger 2019 - Årbok for Hardanger Historielag|url=|dato=|forfattere=Lars O. Bleie|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>
[[Fil:Diverse torture instruments.jpg|thumb|upright|En samling gamle tyske torturinstrumenter, deriblant gapestokker, fedel, halsjern, hånd- og fotlenker, samt en [[Jernjomfruen|jernjomfru]].]]
[[Fil:Fomfr schandmantel.jpg|thumb|upright|Spansk kappe eller skamkappe fra Tyskland.]]
[[Fil:Chinese punishment 1900.jpg|thumb|upright|Kinesisk [[tigging|tigger]] med [[hårpisk]] og blottet hode straffet med [[mujia|gapestokk-krage]] av tre, ca. 1900.]]
=== Den siste kjente bruk av gapestokk i Norge ===
I [[Moss]] [[11. oktober]] [[1840]] ble Ole Larsen (også kalt Ola Mand) den siste som stod i gapestokk i Norge, etter at han hadde lovet seg bort som arbeidskar til en gårdbruker på [[Jeløya]], og fått et lite forskudd. Imidlertid skaffet han seg annet arbeid, og uteble uten å gi beskjed, skaffe stedfortreder eller betale tilbake forskuddet. Dermed ble Ola Mand anmeldt, og [[sorenskriver]]fullmektig [[Philip Henrik Hansteen]], som senere ble [[høyesterettsdommer]], dømte ham til to timer i gapestokken utenfor [[Moss kirke]]. Dommen vakte oppsikt, ettersom gapestokken ikke hadde vært benyttet på mange år, og ellers i Norge ble betraktet som helt avleggs. De to Mosse-avisene ''Brevduen'' og ''Moss Tilskuer'' tidde om saken, mens ''[[Morgenbladet]]'' gjorde narr av Moss som «den mest gammeldagse byen i Norge». Mange mossinger følte seg svært brydd, for også her var det så lenge siden gapestokk hadde vært i bruk at en ny måtte settes opp for anledningen. To ganger ble den revet ned igjen om natten. Det var ikke lov til å spytte eller kaste råtten frukt på Ola Mand mens han stod der, men flere av de fremmøtte fant situasjonen så pinlig at flere ga ham penger til tilbakebetalingen, og klappet ham på armen. Til gjengjeld ble anmelderen på Jeløya så upopulær at han foretrakk å utvandre til Amerika.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/21mz4/175-aar-siden-sistemann-sto-i-gapestokken Magne Johansen: «175 år siden sistemann sto i gapestokken»], ''[[Aftenposten]]'' 12. november 2015</ref> [[Henrik Wergeland]] harsellerte i ''Morgenbladet'' over saken under merket «13+2»: ''Et [[Eventyr]] om Gabestokkene i Mosseby og Borresogn, som begynder langthenne i Tiden''. Her gifter gapestokkene i Moss og [[Borre]] seg med hverandre på tingstuen i Moss. Christian Vs lov danser på bordene, og «Intoleranceloven» dukket opp i skikkelse av en ung jente fra hovedstaden, med «papiljotter av et skittent ''Morgenbladet'' i håret».<ref>Frank Kiel Jacobsen:«Siste mann i gapestokken» i ''Norske forbrytere II'' (s. 161)</ref> 

To ganger fjernet lokalbefolkningen gapestokken, men da den tredje gang ble utstyrt med et tverrtre, ble den stående. Natten etter eksekusjonen ble den imidlertid røsket opp av lokalbefolkningen. Anmelderen som siden forlot landet, fikk økenavnet «Gapestokken», selv om et leserinnlegg i ''Moss Tilskuer'' kritiserte at folk hadde gitt Ola penger. ''Morgenbladet'' trykte i tretten etterfølgende nummer et [[epigram]] om gapestokken i Moss:
<poem>
Moss er en gammel by, der ligger østen Fjorden.
Det veed Alverden nok.
At den forældet er, nu læser hele Jorden
paa Byens Gabestok.<ref>Frank Kiel Jacobsen: «Siste mann i gapestokken» i ''Norske forbrytere II'' (s. 160)</ref>
</poem>

Ved lov av 17. mai 1848, da de gamle middelalderlovene ble revidert, ble bruk av gapestokk avskaffet i Norge for godt.
<gallery widths="170">
Fil:Norsk Rettsmuseum Foto Ola A. Vistnes (13).JPG|Skarpretterrommet i [[Justismuseet]] i [[Trondheim]] med øksene tilhørende byens [[bøddel|skarpretter]] Johan Caspar Öhlstein, [[sverd]] for [[Halshogging|halshugging]], gapestokker, [[spansk kappe]], svijern og annet.{{Byline|Ola A. Vistnes, 2013}}
Fil:Gapestokk - Fredriksten festning.jpg|Gapestokken ved [[Fredriksten festning]] i [[Halden]].
Fil:Gabestok.jpg|Lovbestemmelse fra [[Christian Vs Norske Lov]] fra [[1687]], med «''Gabestok straffis de med som svære og bande - end give de 4 Skilling for at sættis der udi''».
</gallery>