Redigerer Ganymedes (mytologi) (avsnitt)

== I kunsten ==
=== Antikkens kunst ===
[[Fil:Ganymede sousse.jpg|thumb|left|Romersk mosaikk, Susse i Tunisia]]
[[Fil:Berlin Painter Ganymedes Louvre G175.jpg|thumb|upright |Den vakre Ganymedes i [[gresk mytologi]] framstilt med [[slå på hjul|slåhjul]] som symbol på [[ungdom]] og [[hane]] som kjærlighetsgave fra [[Zevs]]. Tegning fra [[attisk]] [[rødfigurkeramikk]] ca. 500-490 f.Kr.]]
En av de tidligste avbildninger av Ganymedes er en [[rødfigurmaleri|rødfigur]] [[kratér]] gjort av den såkalte «Berlinmaleren» og som i dag er oppbevart i [[Louvre]].<ref>[http://www.louvre.fr/en/oeuvre-notices/attic-red-figure-bell-krater Attic Red-Figure Bell-Krater]</ref> Zevs forfulgte Ganymedes på den ene siden mens ungdommen rømte av sted på den andre siden, rullet en tønnering mens han holder oppe en [[hane]]. På 400-tallets [[Athen]] avbildet vasemalerne ofte mytologiske fortellinger, noe som var velegnet for [[symposion]], drikkegilder med kun menn, eller et formelt middagsselskap. Myten om Ganymedes ble behandlet med gjenkjennbare samtidige begreper, illustrert med vanlig oppførsel for homoerotiske ritualer for kur, eksempelvis som på en vase av «Akillesmaleren» hvor Ganymedes løper unna med en hane. Han er vanligvis framstilt som en sprek, muskulær ung mann.

[[Leokhares]], athensk skulptør fra rundt 350 f.Kr. som var engasjert sammen med billedhuggeren [[Skopias]] på [[Mausoleet i Halikarnassos]], lagde støpeformen til (nå tapt) bronsegruppe av Ganymedes og ørnen, et arbeid som ble framholdt som bemerkelsesverdig for sin innovative komposisjon og som dristig strakte seg mot ytterkanten av hva som var mulig innenfor bronseskulptur, og for dens sjarmerende behandling av ungdommelige former mens den løftes opp i luften. Slike [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] [[tyngdekraft]]brytende trekk påvirket framstillingen av skulptur under [[barokken]].

=== Renessansen og barokken ===
[[Fil:ganyrubn.jpg|thumb|left|upright|''Voldtekten av Ganymede'', av [[Peter Paul Rubens|Rubens]]]]
[[Fil:Rembrandt - The Abduction of Ganymede - Google Art Project.jpg|thumb|upright |Nederlenderen [[Rembrandt van Rijn]]s maleri av bortførelsen av Ganymedes fra [[1558]].]]
I [[William Shakespeare]]s skuspill ''[[Som dere vil ha det]]'' (1599), en [[komedie]] om forveksling av identitet plassert i en [[magi]]sk setting i skogen ved Arden i [[Warwickshire]]. Celia, kledd som en hyrdinne, ble «Aliena» ([[latin]] for «fremmed», Ganymedes' søster) og Rosalind, ettersom hun er «mer høy enn vanlig», kler seg ut som en gutt, Ganymedes, et velkjent bilde for publikum. Hun spiller på sin tvetydig sjarm for å forføre Orlando, men også (ufrivillig) på hyrdinne Phebe. I henhold til konvensjonene for [[Engelsk renessanseteater|det elisabethanske teater]] i dens opprinnelige setting var det en unge gutt som spilte piken Rosalind kledd opp som en gutt og således oppvartet av en annen gutt som spilte Phebe. Identitetsforviklingen var således også en faktisk kjønnsforvikling.

Da maleren og arkitekten [[Baldassare Peruzzi]] inkluderte en tavle med ''Voldtekten av Ganymedes'' i taket av [[Villa Farnesina]] i [[Roma]], ca [[1509]]-[[1514]], gjorde Ganymedes' lange, blonde hår og pikeaktig posering ham lett gjenkjennbar for samtidens publikum, skjønt han holder tak i ørnens vinger uten å gjøre motstand. I [[Correggio|Antonio Allegri Correggio]]s maleri ''Ganymedes' bortført av ørnen'' ([[Wien]]) er Ganymedes tak langt mer intimt. [[Rubens]]' versjon framstilte også en ung mann, men da [[Rembrandt]] malte ''Voldtekten av Ganymedes'' for en hollandsk kalvinist i [[1635]] løfter en mørk og dyster ørn opp en lubben, nær engleaktig baby som gråter og uriner i frykt (Malerigalleriet i [[Dresden]]).

Eksempler på ulike framstiller av Ganymedes i [[1700-tallet]]s [[Frankrike]] har blitt undersøkt av forskeren Michael Preston Worley.<ref>Worley, Michael Preston (Desember 1994): «The Image of Ganymede in France, 1730-1820: The Survival of a Homoerotic Myth» i: ''Art Bulletin'' '''76''', s. 630-643.</ref> Bildet av Ganymedes var uforanderlig av en naiv tenåring fulgt av en ørn og de homoerotiske aspektene i legenden ble sjelden behandlet åpent. Faktisk ble fortellingen ofte gjort «hetrofilisert». De [[Nyplatonisme|nyplatoniske]] fortolkningene av myten, svært vanlig i [[italiensk renessanse]], hvor voldtekten av Ganymedes representerte en oppstigning til åndelig perfeksjon, synes å være av ingen interesse for filosofene og mytografene i [[opplysningstiden]]. [[Jean-Baptiste Marie Pierre]], [[Charles-Joseph Natoire]], [[Guillaume Coustou den yngre|Guillaume II Coustou]], [[Pierre Julien]], [[Jean-Baptiste Regnault]] og andre bidro med bilder av Ganymedes til fransk kunst i denne perioden.

=== Moderne tid ===
[[Fil:Ganímedes (José Álvarez Cubero) MRABASF 01.jpg|thumb|upright|«Ganymede» (1804) av [[José Álvarez Cubero]]]]
[[Fil:Budweiser1906.jpg|thumb|upright|left|«'Modern Version of Ganymede' Introduction of Budweiser to the Gods»: reklame i ''Theatre Magazine,'' februar 1906]]
[[José Álvarez Cubero]]s skulptur av Ganymedes, gjort i Paris i 1804, skaffet den spanske skulptøren umiddelbar anerkjennelse som en av de ledende billedhuggere i sin tid.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Alvarez,_Don_José «Alvarez, Don José»] i ''Encyclopædia Britannica'', 11. utg. Cambridge University Press</ref> Skulpturen viste naken og avslappet Ganymedes med en kopp i den ene hånden og den andre armen rundt en ørn.

''Vollmer's Wörterbuch der Mythologie aller Völker'' (Stuttgart, 1874)<ref>[http://www.vollmer-mythologie.de/ganymedes/ Vollmer-mythologie.de]</ref> illustrerte «Ganymedes» ved en gravering av et «romersk relieff» som viste en sittende, skjegget Zevs som vender sin kopp til side for å trekke en naken Ganymedes inn i sin omfavnelse. Graveringen var imidlertid en kopi av [[Anton Raphael Mengs]]' forfalskede «romerske fresko», malt som en [[spøk]] overfor kunsthistorikeren [[Johann Joachim Winckelmann|Johann Winckelmann]] som var desperat på jakt etter homoerotiske greske og romerske antikviteter. Denne historien ble gjenfortalt av [[Goethe]] i hans ''Italienische Reise'' (1816/17).<ref>[http://www.textlog.de/7116.html Textlog.de]</ref> Goethe hadde forøvrig skrevet et dikt kalt «Ganymed», som [[Franz Schubert]] skrev musikk til i [[1817]] og som ble utgitt i hans ''Opus 19, no. 3 (D. 544)''. Også [[Hugo Wolf]] skrev musikk til samme dikt.

Ved den [[England|engelske]] herskapsboligen [[Chatsworth House]] la den ugifte [[William Cavendish, 6. hertug av Devonshire|hertugen av Derbyshire]] til sin skulpturgalleri [[Adamo Tadolini]]s nyklassisistiske «Ganymede and the Eagle» hvor en overdådig tilbakelent Ganymedes, omfavnet av en vinge, forbereder seg på å utveksle et kyss med ørnen. Koppen i hans hånd er gjort av forgyllet bronse, noe som gir en urolig nærhet og [[Realisme (kunst)|realisme]] i kontrast til den hvite marmorgruppen. [[Bertel Thorvaldsen]]s skulpturgruppe «Ganymedes gir vann til Zevs som en ørn» (1817) gir derimot et helt annet inntrykk. Ganymedes er etter tradisjonen framstilt naken naken bortsett fra en frygisk lue, men den rolige posituren mangler helt de homoerotiske trekkene som de øvrige nevnte skulpturene kommuniserte direkte eller indirekte.<ref>[http://www.wga.hu/html_m/t/thorvald/ganymede.html «Ganymede Waters Zeus as an Eagle»], ''Web Gallery of Art''</ref>

Tidlig på [[1900-tallet]] ble den antikke myten benyttet som [[reklame]]. Bryggeriet [[Anheuser-Busch]] lanserte en kampanje i [[1904]] ved å benytte et [[litografi]] fra [[1892]] av F. Kirchbach, og ølkonsernet fikk suksess for ølmerket [[Budweiser]]. Postere fra reklamekampanjen fortsatte å være samleobjekter fram til tidlig på [[1990-tallet]].

Den amerikanske kunstneren [[Henry Oliver Walker]] malte ca 1900 et veggmaleri for [[Library of Congress]], [[USA]]s faktiske nasjonalbibliotek i [[Washington, D.C.]]. Det framstilte en halvvoksen, naken Ganymedes på ryggen av ørn. USA benytter en [[hvithodet havørn]] i riksvåpenet og som sitt nasjonalsymbol.

I 1959 refererte [[Robert Rauschenberg]] til den greske myten i ett av sine best kjente verk, ''Canyon'' og dessuten i et annet verk, ''Pail for Ganymede''. I det førstnevnte er det et foto av Rauschenbergs sønn Christopher som gjentar og kommuniserer med barneportrettet til [[Rembrandt]] på 1500-tallet. En fylt ørn kommer ut av den flate billedflaten med en pute knyttet til en snor meget nært dens klør. Puten er også reflektert i den unge guttens kropp og i Rembrandts maleri.