Redigerer Ganymedes (måne) (avsnitt)

== Omløp og rotasjon ==
Ganymedes er den tredje av de galileiske satellittene. Den går i [[bane]] rundt Jupiter i en avstand av {{Formatnum:1070400}}&nbsp;km<ref name="Planetary Society" /> og fullfører én runde på syv dager og tre timer. I likhet med de fleste kjente månene har Ganymedes en [[bundet rotasjon]], hvor den samme siden av månen alltid vender mot planeten.<ref name="The Grand Tour" group="S" /> Banens svake [[eksentrisitet]] og [[inklinasjon]] mot den jovianske{{#tag:ref|Joviansk er adjektivformen for [[Jupiter (gud)|guden Jupiter]] eller [[Jupiter|planeten Jupiter]].|group="lower-alpha"|name="joviansk}} [[ekvator]] endres [[Nestenperiodisk funksjon|kvasi-periodisk]] i skalaene 0,0009&ndash;0,0022 og 0,05&ndash;0,32°<ref name="Musotto2002" group="S" /> over en tidsskala på århundrer på grunn av [[perturbasjon]] fra [[solen]] og Jupiter. Banevariasjonene fører til at [[aksehelning]]en (vinkelen mellom rotasjonsaksen og baneaksen) varierer fra 0 til 0,33°.<ref name="Bills2005" group="S" />

[[Fil:Galilean moon Laplace resonance animation.gif|thumb|left|[[Baneresonans|Laplace-resonansen]] til Ganymedes, [[Europa (måne)|Europa]] og [[Io (måne)|Io]].]]

Ganymedes har en [[baneresonans]] med Europa og Io; for hvert omløp Ganymedes gjør rundt Jupiter gjør Europa to omløp og Io fire omløp.<ref name="Musotto2002" group="S" /><ref name="SPACE.com" /> Den overordnede [[Konjunksjon (astronomi)|konjunksjonen]] med Io forekommer alltid når Io er ved [[periapsis]] og Europa ved [[apoapsis]]. Den overordnede konjunksjonen med Europa oppstår når Europa er ved periapsis.<ref name="Musotto2002" group="S" /> Lengdene til konjunksjonene for Io-Europa og Europa-Ganymedes endres med samme forhold, og gjør tredoble konjunksjoner umulig. Dette kalles en [[Baneresonans#Laplaceresonans|Laplaceresonans]].<ref name="Showman1997a" group="S" />

Den nåværende Laplace-resonansen tillater ingen høyere baneeksentrisitet.<ref name="Showman1997a" group="S" /> Verdien på ca. 0,0013 er sannsynligvis en rest fra en tidligere epoke da slik økning var mulig.<ref name="SPACE.com" /> Baneeksentrisiteten er noe gåtefull: Beregninger kan tyde på at hvis den ikke økes nå, skulle den egentlig ha opphørt for lenge siden på grunn av tidevanns[[dissipasjon]] i det indre av Ganymedes<ref name="Showman1997a" group="S" /> Dette betyr at den siste eksentrisiteteksitasjonen fant sted for flere hundre millioner år siden.<ref name="Showman1997a" group="S" /> Siden baneeksentrisiteten bare er 0,0015 i gjennomsnitt,<ref name="SPACE.com" /> er tidevannsoppvarming ubetydelig.<ref name="Showman1997a" group="S" /> I fortiden kan Ganymedes ha gått gjennom en eller flere ''Laplace-lignende'' resonanser, hvor lengdene mellom resonansene stod i forhold som var desimaltall i stedet for heltall. Disse resonansene tillot baneeksentrisiteter så høye som 0,01&ndash;0,02.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Showman1997a" group="S" /> Dette kan ha forårsaket en eller flere hendelser med betydelig tidevannsoppvarming, som har dannet det rillede terrenget.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Showman1997a" group="S" />

Laplace-resonansen kan ha eksistert siden [[Solsystemets opprinnelse og utvikling|dannelsen av solsystemet]],<ref name="Peale2002" group="S" /> men kan også ha utviklet seg senere. Et mulig hendelsesforløp er at tidevannsoppvarmingen på innsiden av Io forårsaket at Ios bane utvidet seg til den påtraff 2:1-resonans med Europa. Etter det fortsatte utvidelsen, men noe av vinkel[[moment]]et ble overført til Europa, ettersom resonansen forårsaket at også Europas bane utvidet seg. Prosessen fortsatte helt til Europa nådde 2:1-resonans med Ganymedes.<ref name="Showman1997a" group="S" /> Til slutt ble bevegelsesforholdet til konjunksjonene mellom alle tre månene synkronisert og låst i Laplace-resonansen.<ref name="Showman1997a" group="S" />