Redigerer Gammeltestamentlige apokryfer (avsnitt)

== Tekstenes opprinnelse og tematikk ==
De fleste tekstene antas å være skrevet i perioden mellom [[300 f.Kr.]] og [[100|100 e.Kr.]]<ref>[[Per Kværne]] og [[Kari Vogt]]. ''Religionsleksikon''. Cappelen akademisk forlag, 2002 ISBN 82-02-19667-1</ref>, i en periode som i bibelvitenskapelig språkbruk kalles «mellomtestamentlig». I jødisk perspektiv er dette en periode mellom [[Tanákh]] (som det riktignok er uklart når var ferdig skrevet og redigert, men ca. [[100 f.Kr.]] kan være en antagelse.<ref name="DR" />) og den nye [[talmud]]iske litteraturen, som begynte med [[Misjna]] (ca. år [[200]]).

Perioden faller sammen med [[hellenistisk jødedom]]. Den preges av at jødenes tro og trosutøvelse ble utfordret, først gjennom okkupasjonen av Judea under [[Aleksander den store]] og det etterfølgende [[Selevkid-dynastiet]] (som ble besvart av [[makkabeerne]]s opprør), dernest gjennom økt assimilasjon og kulturmøter og til sist ved at [[Jerusalem]] og [[Tempelet i Jerusalem|tempelet]] ble ødelagt i år 70.

Som i det kanoniske Gamle testamentet kan man dele inn tekstene i de deuterokanoniske bøkene i sjangrer, som samsvarer med dem man finner blant bøkene i GT. Blant bøkene finner man historiebøker, som [[Første Makkabeerbok|Første-]] og [[Andre Makkabeerbok]], som forteller om forsøket på å hellenisere jødefolket i 175–167 f.Kr. og motstanden mot dette som ble ledet av Makkabeerbrødrene.<ref>David A deSilva. ''Introducing the Apocrypha, Message, Context and Significance'', 2002., side 117</ref> 

Det er visdomslitteratur som [[Siraks bok]], et skrift forfattet på [[hebraisk]] av en vismann i [[Jerusalem]] før helleniseringen satte inn,<ref name="atten">deSilva, side 18</ref> og [[Visdommens bok]], som forsøker å forene impulser fra gresk filosofi og jødisk fromhetsliv.<ref name="DR">Sitat og vurderinger fra [[Dagfinn Rian]]s innledning til ''Gammeltestamentlige apokryfer'', Bokklubben, 2010</ref> [[Tobits bok]], en fortelling om jødisk fromhet i [[diaspora]]en, og [[Judits bok]], en fortelling om hvordan Judit dreper [[Assyria|assyrernes]] hærfører, kan kalles historiske romaner eller noveller.<ref name="atten" /> Det er [[Liturgi|liturgiske tekster]] i [[Tillegg til Daniels bok|tillegget til Daniel]] og i [[Salme 151]],<ref name="atten" /> og til slutt finner man et [[Apokalypse|apokalyptisk]] skrift i [[Fjerde Esra]].<ref name="nitten">deSilva, side 19</ref>
<!--- Tekstene reflekterer ulike reaksjoner på disse utfordringene for jødedommen<ref name="DR">Sitat og vurderinger fra [[Dagfinn Rian]]s innledning til ''Gammeltestamentlige apokryfer'', Bokklubben, 2010</ref>: noen tekster henter sin handling fra det [[babylonske fangenskap]] på 500-tallet f.Kr., med historier som gir eksempler på at jødisk tro og liv kan overleve i møte med en hedensk overmakt. Slike tekster er blant annet [[Baruks bok]] og [[Judits bok]]. Andre tekster er apokalytiske og inneholder forventninger om Guds inngripen og rettferdige dom over troende og vantro, slik som [[Jeremias brev]] og [[Andre Makkabeerbok]]. En tredje tendens, som kommer til uttrykk i [[Visdommens bok]], er visdomslitteratur som forsøker å forene impulser fra gresk filosofi og jødisk fromhetsliv.--->

Fragmenter av tre deuterokanoniske bøker har blitt funnet blant [[Dødehavsrullene]]. ''[[Siraks bok]]'', hvis [[hebraisk]]e tekst allerede var kjent fra oppdagelsene i [[Ben Esra-synagogen]] i Kairo i 1896, har også blitt funnet i to skriftruller (2QSir eller 2Q18, 11QPs_a eller 11Q5) på hebraisk. En annen hebraisk skriftrull med ''[[Siraks bok]]'' har blitt funnet i [[Masada]] (MasSir).<ref name="Abegg"> Abegg, Martin; Flint, Peter; Ulrich, Eugene (1999): ''The Dead Sea Scroll Bible''. ISBN 9780060600648.</ref> [[Tobits bok]] har blitt funnet i Qumran i fire skriftruller skrevet på [[arameisk]] og en som var skrevet på hebraisk.<ref name="Abegg" /> [[Jeremias brev]] har blitt funnet i grotte 7 (7Q5) på gresk.<ref name="Abegg" />