Redigerer Gammelholm (avsnitt)

=== Bremerholm ===
Området var opprinnelig en [[holme (geografi)|holme]] mellom [[Amager]] og [[Sjælland]], med en [[bro]] for enden av den nåværende gaten inn til København over Dybet ved Dybensgade. Navnet Bremerholm skyldes trolig at [[kong Hans]] ([[1481]]-[[1513]]) tilkalte skipsbyggere fra [[Bremen]] da han anla flåtens skipsverft.<ref>[http://www.indenforvoldene.dk/bremerholm Bremerholm<!-- Botgenereret titel -->]</ref> I [[1510]] omtales stedet første gang som flåtens [[verft]], da kong Hans bad [[høvedsmann]]en på [[Københavns slott]] om å få [[taktekker|tekket]] et par av husene på holmen. Året etter omtaler kildene en skipsbygger på stedet.<ref name="autogeneret1">[https://kbh.systime.dk/index.php?id=286 Bremerholm | Enevældens København - historie og byvandringer<!-- Botgenereret titel -->]</ref>

I de følgende århundrer befant flåtens skipsverft seg her. Holmen lå rett overfor [[Slotsholmen]], adskilt fra [[fastland]]et av den grunne [[kanal]]en Dybet. Under [[Christian 3.]] ble Dybet fylt opp slik at holmen ble landfast. Gatenavnet Dybensgade er til minne om det gamle [[farvann]]et.<ref name="autogeneret1" /> På [[Christian 4.]]s tid gikk det fremdeles en [[vollgrav]] fra det nåværende [[Kongens Nytorv]] og forbi våre dagers [[Det Kongelige Teater|Kongelige Teater]] og ut i havnen. Vollgraven ble senere utfylt og fikk navnet [[Holmens Kanal]],<ref name="autogeneret2">[https://books.google.no/books?id=ioN9DQAAQBAJ&pg=PT147&lpg=PT147&dq=kong+hans+skibsbygger+bremen&source=bl&ots=42LU89nWn1&sig=F-Qt5bKVOjjKVfru_nMad1s7sa8&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjx4ejk5PPdAhVJkCwKHY8CBg0Q6AEwBnoECAUQAQ#v=onepage&q=kong%20hans%20skibsbygger%20bremen&f=false Thorkild Hansen: ''Jens Munk'']</ref> selv om det var blitt en gate og ingen kanal.<ref name="taxafinn gadenavne">[http://www.taxafinn.dk/hovedstadensgadenavne.htm HOVEDSTADENS GADENAVNES BETYDNING]</ref>

Lovbrytere kunne inntil [[1741]] dømmes til «arbeid i jern», dvs. i lenker, på Bremerholm. Det var en hard straff, og ofte ble de lenket sammen to og to. Likevel lyktes flere rømningsforsøk. Den [[island]]ske [[artillerist|bøsseskytten]] Jon Olafsson<ref>{{Kilde www |url=http://www.chr4.dk/index.php/konge-chr-4/jan-olafsson-bosseskytte?tmpl=component&page= |tittel=''Jon Olafssons oplevelser som bøsseskytte'' |besøksdato=2021-01-22 |arkiv-dato=2021-01-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210123004750/http://www.chr4.dk/index.php/konge-chr-4/jan-olafsson-bosseskytte?tmpl=component&page= |url-status=yes }}</ref> forteller om en [[student]] blant sine bekjente, som ble idømt 18 års [[straffarbeid]] i jern på Bremerholm, men rømte sammen med syv andre ved at «de skred baklengs ned gjennom hullet i [[do]]en». Derfra sprang de ned i Dybet og svømmet langs muren ut til en [[sandbanke]], der de fikk av seg lenkene og fortsatte til [[Sverige]].<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 101), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7</ref>

Mellom våre dagers Herluf Trolles gade og Cort Adelers gade lå en stor mastegrav, der de rå [[mast]]ene lå til de ble tatt i bruk. I havnen lå også tømmerlageret, kaldt «dehlehaven», ettersom ''dehler'' var datidens ord for «planker» eller «bredder». Der startet [[Københavns brann i 1795|bybrannen i 1795]]<ref>[http://www.hovedstadshistorie.dk/gammelholm-2/gammelholm/bremerholm/ Bremerholm – KEND KØBENHAVN<!-- Botgenereret titel -->]</ref> som ødela store deler av det som stod igjen av bygninger fra Københavns [[middelalder]] etter [[Københavns brann i 1728|bybrannen i 1728]].