Redigerer
Gamle Uppsala
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historisk område == [[Image:Gamla Upplsa museum.jpg|thumb|En modell av Gamle Uppsala sett gjennom historien er utstilt ved det lokale museumet.]]Gamle Uppsala var antagelig en sentralt sted innenfor det forhistoriske maktstrukturen i dagens [[Svealand]]. I den eldre [[jernalder]] lå stedet nord for en fjord som forente vannstrømmen fra det østlige [[Attundaland]] med viken fra [[Mälaren]] i sør. Nord fra stranden og Gamle Uppsala rant dagens [[Fyrisån]], hvilket etter en kort trekking av båter åpnet vegen for ferd i [[Tiundaland]]. Stedets posisjon tilsvarte [[Stockholm]]s senere posisjon, et lås mot de indre vannvegene og et religiøst og administrativt handelssentrum med forbindelse mot havet. Etter at domkirken brant ned i [[1251]] ble det besluttet å flytte erkebispesetet til dagens Uppsala. Overføringen av [[relikvie]]r skjedde i [[1273]]. Flyttingen minsket Gamle Uppsalas betydning og kan ha hatt begrunnelse i at vannvegene ble endret på grunn av landhevingen. === Fornminner === ==== Kungshögarna ==== I Gamle Uppsala finnes det tre store gravhauger som ofte kalles Kungshögarna eller «Uppsala högar». I henhold til [[mytologi]] og [[folkeminne]] er de reist over de gamle sveakongene på [[500-tallet]]. Haugene er 55 – 70 meter i diameter og sju til elleve meter høye, og er dermed blant de største i [[Sverige]], bare [[Anundshög|Anundshaugen]] er større. Noen myter vil til og med ha det til det skal være [[Norrøn mytologi|de norrøne gudene]] [[Tor]], [[Odin]] og [[Frøy]] som ligger i haugene. [[Arkeolog]]en [[Birger Nerman]] argumenterte for at de er reist over tre navngitte konger nevnt i [[Ynglingatal]]; Adils, Aun og Egil. I dag kalles de helst med det mer nøytrale Vesthaugen, Midthaugen og Østhaugen. [[Fil:Uppsala Mounds, Gamla Uppsala, Uppland, Sweden.jpg|thumb|Fra utgravningen av Vesthaugen i 1874.]] To av haugene er undersøkt. Østhaugen ble gravet ut under ledelse av riksantikvar [[Bror Emil Hildebrand]] i 1846. Under en mektig kappe av matjord lå det en kjernerøys som igjen inneholdt en branngrav. Vesthaugen ble undersøkt i 1874, den inneholdt også en branngrav med brente bein samlet i et laggekar. Selv om gravgavene er kraftig påvirket av varmen på likbålet viser de tegn på å tilhøre det aller høyeste sosiale skikt. Her er fragment av en hjelm med stor likhet til prakthjelmen fra [[Sutton Hoo]], og gullgjenstander med filigransarbeid. Gjenstandene dateres til [[merovingertiden]]; mellom 550 og 625. ==== Tinghaugen ==== Øst for kirken ligger Tinghaugen (Tingshögen), en lav flat haug som etter tradisjonen ikke har vært et gravminne, men samlingsplass for tinget. Dersom dette er riktig kan den ha spilt en stor seremoniell rolle ved fortidens kongevalg. Ved flere anledninger har Tinghaugen vært brukt av [[Gustav Vasa]] som talerstol ved viktige anledninger. Rundt Gamle Uppsala finnes også gravfelt som er beregnet til å ha inneholdt 200-300 graver, og levninger nær og under kirken. Det er funnet over 1000 fornminner i Gamle Uppsala. En større mengde har også blitt fjernet ved jordbruk. Det finnes branngraver og spredte steinsettinger, noe som tyder på bosetning fra bronsealderen. De fleste fornminnene ligger på et gravfelt fra eldre og yngre jernalder. Særskilt bør tre av gravfeltene framheves. Det fremste feltet er kongehaugene. Dette gravfeltet ligger på åsen sør for kirken. Det andre gravfeltet ligger øst for kirkebyen. Der finnes et gravfelt fra eldre jernalder. Det har rundt 200 graver. Det tredje er [[Valsgärde]]. Dette gravfeltet ligger rundt 3 km nord for kirken, inntil Fyrisån. Det har skipsgraver fra yngre jernalder. Dessuten finnes det rester av flere gravfelt rundt kirkebyen. Det finnes også oppbygde terrasser etter kongsgården som fortsatt kan bli sett. === Tro og religion === [[Fil:Gamla Uppsala - church.jpg|thumb|Gamle Uppsala kirke fra øst i dens nåværende tilstand. Her ses mursteinsornamentikk med blinderinger på gavlene.]] [[Fil:Gamla_uppsala_kyrka.jpg|thumb|Kirken fra vest med klokken til venstre.]] [[Fil:Old Uppsala Sweden.jpg|thumb|Sammenstilning av resultatene fra de antikvariske undersøkelsene. Stadium 1 = Før steinkirkebyggingen på 1100-tallet. Stadium 2 = Middelalderens domkirke.<ref>Se også: Alkarp, Magnus: «Tempel av guld eller kyrka av trä? Markradarundersökningar vid Gamla Uppsala kyrka». ''Fornvännen'' 2005</ref>]] Gamle Uppsala synes å ha vært et religiøst sentrum for [[Åsatru|åsatroen]] før [[kristendom]]men ble innført. Da landet ble kristnet ble sluttfasen for en stor del avgjort ved Uppsala hvor i henhold til landets lover at kongen ble valgt (om ikke ved [[Morasteinen]] som det senere ble lovlagt). Ved Uppsala skulle den valgte kongen forrette det årlige [[blot]]et, og minst en kristen konge, [[Inge Stenkilsson den eldre|Inge den eldre]], skal ha bli avsatt da han verget seg å fullføre denne plikten. Landets endelige kristning skjedde ved at makten i Gamle Uppsala ble konvertert til kristendommen og deretter ble Gamle Uppsala først et bispesete som ble flyttet dit fra [[Sigtuna]]. Senere, i år [[1164]] ble Gamle Uppsala også et sete for erkebispestol. Domkirken, den nåværende Gamle Uppsala kirke kan ha bli reist på stedet hvor det tidligere sto et hedensk tempel, omtalt av [[Adam av Bremen]] som Uppsala tempel omkring 1076. I henhold til denne skribenten skal tempelet ha ligget en dagsreise fra såvel Sigtuna som [[Birka]]. Stedet for de kjente Uppsalahaugene kan også tyde på dette, dessuten støttet av arkeologiske funn. Siden år [[2000]], da [[Svenska kyrkan]] opphørte å være en statskirke, har Sveriges Asatrosamfunn hatt årlige blot ved Uppsalahaugene. Vårblotet skjer under påskehelgen. === Gamla Uppsala kirkes senere historie === Den nåværende kirkebygget består av et «stympat» sentraltårn og av et kor med [[apside]] (som i dag benyttes som langhus og kor). Både absidekoret og sentraltårnet stammer fra den opprinnelig langt større kirken som kan ha bli blitt påbegynt på midten av [[1100-tallet]] og stått ferdig på [[1240-tallet]]. Deler av det bevarte treinventaret fra kirken kan stamme fra 1100-tallet, blant annet et sammenlagt tre som kalles for [[triumfkrusifiks]]. I [[1273]] ble erkebispesetet offisielt flyttet til dagens Uppsala der [[Uppsala domkirke]] hadde blitt påbegynt før den tid. Dit flyttet også navnet Uppsala som tidligere hadde blitt kalt ''Östra Aros''. Kirken, som da var en [[katedral]] med tre skip med korsarmer ble degradert ned til en sognekirke. I løpet av [[1400-tallet]] fikk kirken sitt nåværende utsende da langhuset med og korsarmene ble revet etter ytterligere en brann.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon