Redigerer Galway (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Galway Spaninsh Arch.jpg|thumb|left|Den spanske bue i bymuren]]
[[Fil:Galway Riverside Quay.jpg|thumb|left|Kaien ved elven Corrib nær den spanske bue en vinterkveld.]]
[[Fil:Galway cathedral.jpg.jpg|thumb|left|Katedralen i Galway.]]
Festningen Dún Gaillimhe («Borgen ved munningen til Gaillimh»), senere engelsk navn som Galway Castle, ble fullført i [[1124]] av [[Tairrdelbach Ua Conchobair]] (1088–1156), som var [[Liste over konger av Connacht|konge]] av [[Connacht]] og [[Overkonge (Irland)|overkonge]] av Irland.<ref>Blake-Forster, Charles Ffrench (1872): «The Irish chieftains; or, A struggle for the crown''. McGlashan and Gill. Sitat: In 835 the plundering Danes [..] burned the village which then stood on the present site of Galway. In 1124 the village was rebuilt, and [..] a strong castle was erected»</ref> Festningen fungerte som en marinebase som flåten hans opererte fra.<ref>Martyn, Adrian (2016): [http://worldcat.org/oclc/985506115 ''The tribes of Galway, 1124-1642'']. ISBN 978-0-9955025-0-5. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/985506115 985506115]; s. 30–35</ref> En ny bosetning vokste fram rundt den. Under den [[Normannere|normanniske]] invasjonen av Connacht på 1230-tallet ble Dún Gaillimhe erobret av Richard Mor de Burgh, som hadde ledet invasjonen. Da den senere familien de Burgh til slutt ble gælisert, presset de mektige kjøpmennene i byen, de såkalte «stammene i Galway», på for større kontroll over den [[Forsvarsmur|befestede byen]].<ref>Hardiman, James (1820): ''The History of the Town and County of Galway'', Kennys Bookshops and Art Gallerie, s. 59.</ref>

Det førte til at de fikk full kontroll over byen og at byen fikk status som borgermester av den engelske kronen ved kong [[Rikard III av England|Rikard III]] i desember 1484.<ref> [https://www.ouririshheritage.org/content/category/archive/place/mo-ghaillimh-fein-my-own-galway/within-the-walls-of-medieval-galway «Within the Walls of Medieval Galway»], ''Ouririshheritage.org''. Sitat: «In 1484, Richard III granted Galway a charter, permitting its citizens to form a corporation and to elect a mayor»</ref> Galway tålte vanskelige forhold sammenlignet med sine irske naboer. Et varsel over den vestlige porten til byen, fullført i 1562 av ordfører Thomas Óge Martyn, uttalte «Fra de grusomme O'Flahertys må Gud beskytte oss». En vedtekt forbød de innfødte irene (i motsetning til byens irsk-normanniske borgere) ubegrenset tilgang til Galway, og sa «verken O’ eller Mac skal strutte eller svirre gjennom gatene i Galway» uten tillatelse.<ref>[https://www.irishtourism.com/galway «Galway»], ''Irish Turism''</ref>

I løpet av [[middelalderen]] ble Galway styrt av et [[oligarki]] av fjorten handelsfamilier (tolv som hevdet å være av normannisk opprinnelse og to av irsk-normannisk opprinnelse).<ref>De hadde navn som Athy, Blake, Bodkin, Browne, Darcy, Deane, Font, Ffrench, Joyce, Kirwin, Lynch, Martyn, Morris, og Skerrett.</ref> Dette var «Galways stammer» (irsk: ''Treibheanna na Gaillimhe''). Byen trivdes med internasjonal handel, og i middelalderen var den den viktigste irske havnen for handel med [[Spania]] og [[Frankrike]]. Den mest kjente påminnelsen fra den tiden er ''ceann an bhalla'' («enden av muren») i bymuren, nå kjent som den spanske buen, konstruert under borgermesterskapet til Wylliam Martin (1519–20). I 1477 fikk Galway besøk av [[Christofer Columbus]], muligens et opphold på en reise til [[Island]] eller [[Færøyene]]. Syv eller åtte år senere bemerket han i margen på sin kopi av ''Imago Mundi'' noe uklart:

{{sitat|Menn fra Cathay har kommet fra vest. [av dette] har vi sett mange tegn. Og spesielt i Galway i Irland har en mann og en kvinne, med ekstraordinært utseende, kommet for å lande på to trestammer [eller tømmer? eller en båt laget av slike?] —''Christofer Columbus''}}

En forklaringen på disse likene er at de var [[inuitter]] som ble feid østover av [[den nordatlantiske strømmen]].<ref name="Columbus">Quinn, David B. (April 1992): [https://www.jstor.org/stable/2947273 «Columbus and the North: England, Iceland, and Ireland»], ''The William and Mary Quarterly'', Third Series, '''49'''(2), s. 278–297</ref>

[[Fil:Old-Galway.jpg|thumb|Den befestede byen Galway i 1651.]]
I løpet av 1500- og 1600-tallet forble Galway for det meste lojal mot den engelske kronen, selv under den irske gjenoppblomstringen, kanskje av hensyn til overlevelse. Imidlertid hadde byen i 1642 alliert seg med det katolske forbundet i [[Kilkenny]] under den britiske borgerkrig (også kalt for krigen i de tre kongeriker) i årene 1639 og 1651. Under den resulterende [[Oliver Cromwell]]s erobringen av Irland, erobret Cromwells styrker byen etter en ni måneder lang beleiring. På slutten av 1600-tallet støttet byen [[jakobittene]] i Vilhelmskrigen i Irland]] og ble erobret av den engelske regjeringshæren etter en svært kort beleiring ikke lenge etter [[slaget ved Aughrim]] i 1691. De store familiene i Galway ble ruinert. Byen led senere ytterligere under [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store hungersnøden]] i 1845–1852.<ref>[https://www.advertiser.ie/galway/article/40780/the-great-famine-in-galway «The Great Famine in Galway»], ''Galway Advertiser''. 16. juni 2011</ref>