Redigerer Gallerkrigen (avsnitt)

===Forfølgelser===
[[Fil:Map Gallia Tribes Towns.png|right|thumb|250px|Kart over [[Gallia]] c. [[58 f.Kr.]]]]
I [[56 f.Kr.]] vendte Cæsar sin oppmerksomhet mot stammene ved den atlantiske kystlinjen, særlig [[Veneti]]-stammen i [[Armorika]] (dagens [[Bretagne]]), som hadde bygd opp en konføderasjon av anti-romerske stammer. Veneti-stammen var et sjøfarende folk som hadde bygd en flåte i [[Morbihan]]gulfen og dette tvang romerne til å gjøre det samme. I det påfølgende ukonvensjonelle land- og sjøfelttoget beseiret Cæsar nok en gang gallerne.

Cæsar førte sine styrker over Rhinen i 55 [[f.Kr.]] i en straffeekspedisjon mot germanere. [[Sveberne]], som ekspedisjonen egentlig var rettet mot, deltok imidlertid aldri i de kampene som fulgte. Deretter krysset Cæsar [[Den engelske kanal]] med to legioner, for å gjennomføre en lignende straffeaksjon mot [[Storbritannia|britene]]. Hans britiske felttog endte nesten i katastrofe, da dårlig vær ødela mesteparten av flåten og et uvant møte med stridsvogner skapte forvirring blant legionærene hans. Cæsar trakk seg tilbake, men kom tilbake året etter med en større styrke som klarte å slå den mektige stammen [[Catuvellauni]]. De ble tvunget til å betale tributt til Roma. Ekspedisjonene hadde små varige effekter, men var et effektiv propagandaredskap for Cæsar, som vakte oppmerksomhet hjemme i [[Roma]].

Kampanjene som Cæsar førte i 56 og 55 f.Kr. har gjennom århundrene skapt kontroverser. De var til og med kontroversielle på Cæsars tid, spesielt blant hans politiske motstandere, som beskrev dem som kostbare utvidelser av hans personlige makt. I moderne tid er historikerne splittet mellom to synspunkter: Et syn som kritiserer Cæsars åpenbare imperialisme, og et syn som legger vekt på den gevinsten de galliske kampanjene gav Roma.