Redigerer Gallaecia (avsnitt)

== Historie ==

=== Førromerske Gallaecia===
[[Strabon]] i hans ''Geografika'' listet opp folkene ved den nordvestlige atlanterhavskysten av Iberia som følgende:<ref> Strabon: Geografika, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Strabo/3C*.html bok 3, kapittel 3]</ref>

:''...deretter vettonerne og vakkaerne, skjønt disse område Durius'' [Douro] ''Elven flyter, som tillater å krsyse ved Acutia, en by tilhørende vakkaerne; og sist, kallaikerne,'' [gallaikiere] ''som er bosatt på e betydelig del av det fjellrike landet. Av denne grunnen, siden de var meget vanskelig å kjempe imot, kallaikerne selv har ikke bare utstyrt etternavnet for den mann som beseiret [[Lusitanere|lusitanerne]]'' [det vil si [[Decimus Junius Brutus Callaicus]], romersk general] ''men det har også ført til at allerede kaller de fleste lusitanerne seg for kallaikere.''

=== Romerske Gallaecia ===
[[Fil:Gallaecia-Dioclecianus.png|thumb|Romerske Gallaecia under [[Diokletian]]s omorganisering, 293 f.Kr.]]
Etter [[Punerkrigene]] vendte romerne seg mot [[Hispania]] for å erobret dette landet. Stammen ''gallaeci'', gallekerne/gallerne/gælerne, var 60 000 menn sterke, i henhold til [[Paulus Orosius]], og sto opp mot de romerske styrkene i 137 f.Kr. i et slag ved elven Durius (portugigisk [[Douro]]). Det endte med romersk seier grunnet den romerske prokonsul [[Decimus Junius Brutus Callaicus|Decimus Junius Brutus]] som vendte hjem som en helt, mottok agnomen (hederstilnavnet ''Gallaicus'' («erobrer av gallaicoi»). Fra denne tiden ble galliske krigere sluppet inn i romerske legionærer og tjenestegjorde så langt unna som [[Dakia]] og [[Romersk Britannia|Britannia]]. Den siste utryddelsen av gallisk motstand var den voldelige og nådeløse [[kantabriskiske krig]] som ble utkjempet under den romerske herskeren [[Augustus]] fra 26 til 19 f.Kr. Motstanden var skremmende: det var kollektive selvmord framfor å overgi seg, mødre drepte sin barn før de selv begikk selvmord, korsfestede krigsfanger som triumferende sanger, opprør blant de fangene som drepte sin voktere og reiste hjem.

For Roma var Gallaecia en region som ble dannet utelukkende ved ''conventus'' — '' Lucensis og Bracarensis'' — og ble adskilt klart fra andre soner som Asturica, i henhold til de skriftlige kildene:

:Legatus iuridici to per ASTURIAE ET GALLAECIAE.
:Procurator ASTURIAE ET GALLAECIAE.
:Cohors ASTURUM ET GALLAECORUM.
:[[Plinius den eldre|Plinius]]: ASTURIA ET GALLAECIA

På [[200-tallet]] opprettet keiser [[Diokletian]] en administrativ divisjon som omfattet ''conventus'' av Gallaecia, Asturica og, kanskje, Cluniense. Denne provinsen tok navnet Gallaecia ettersom Gallaecia var mest folkerik og viktigste sone innenfor provinsen. I [[409]], da den romerske kontrollen og autoriteten brøt sammen, [[Svebere|svebiske]] erobringer omformet romerske Gallaecia (Lucense og Bracarense) til [[kongeriket Galicia]] (''Galliciense Regnum'' i nedtegnelsene til [[Hydatius]] og [[Gregorius av Tours]]).

En av de romerske guvernørene hvor navnet er kjent, er [[Fabius Aconius Catullinus Philomathius]], [[Preses|praeses]] før [[338]].