Redigerer Galileo Galilei (avsnitt)

=== Familiebakgrunn og læreår ===
Galileo Galilei stammet fra en [[Firenze|florentinsk]] [[patrisier]]familie som ikke lenger var velhavende. Hans gren av familien hadde tatt navnet etter en betydelig forfader, legen Galileo Bonaiuti som levde på 1400-tallet. Galileis far, [[Vincenzo Galilei|Vincenzo]], var tøyhandler, musiker og musikkteoretiker med kunnskap og interesser for matematikk. Han undersøkte sammenhengen mellom [[streng]]espenning og tonehøyde, og ble gjennom det sannsynligvis den første i vitenskapshistorien som gav en ikke-lineær matematisk beskrivelse av et fysisk fenomen.

Elleve år gammel ble Galileo sendt på skole til klosteret i Vallombrosa, tre-fire mil sørøst for Firenze, for at han skulle få en god utdannelse. Munkene her tilhørte den intellektuelle Firenze-tradisjonen, her lærte han gresk, latin og logikk.<ref name=Naess18/> Galilei var [[novise]] i vallombrosanerklosteret, men da han viste tilbøyelighet til å ville tre inn i [[benediktinerordenen]], hentet faren ham i 1580 hjem fordi han så klosterlivet som en uønsket karrierevei, og sendte ham i stedet til [[Pisa]] for å studere medisin.

Galileo viste seg å være en glitrende skribent, og han tenkte alvorlig på å gjøre kunsten til sin levevei. Imidlertid hadde han mest interesse for [[mekanikk]] og [[matematikk]], fag han sannsynligvis var blitt interessert i ved å studere farens musikkinstrumenter og følge med på hans eksperimenter.<ref>Claude V. Palisca: «Vincenzo Galilei, Scienziato sperimentale, mentore del figlio Galileo», i ''Nuncius, Journal of the Material and Visual History of Science'', 2000, s. 497–514</ref>

Etter fire års medisinstudier klarte ikke faren å finansiere studiene videre. Galileo avbrøt derfor studiet i 1585 og reiste til Firenze for å studere matematikk hos [[Ostilio Ricci]], en matematiker i [[Niccolò Fontana Tartaglia|Niccolò Tartaglias]] skole. Galileo tjente til livsopphold ved å gi privatundervisning. Han beskjeftiget seg også med anvendt matematikk, mekanikk og [[hydraulikk]]. Ved å konstruere en hydrostatisk skålvekt for bestemmelse av [[densitet]], løste han et antikt problem av [[Heron av Alexandria|Heron]].<ref>Romano Gatto: «''It Is Impossible to Deceive Nature''. Galileo’s‪ ‪Le mecaniche‪ ‪, a Bridge between the Science of Weights and the Modern Statics‪‪», i ''Dans Philosophia Scientiæ'' 2017/1 (21-1), s 71-91.</ref> 

I 1587 dro han til Roma og oppsøkte der astronomen, matematikereren og lærebokforfatteren [[Christopher Clavius]]. Galileo var kjent med den store astronomens arbeider, og etterpå korresponderte de fra tid til annen om matematiske problemer, og Clavius sendte Galileo eksemplarer av sine bøker etterhvert som de utkom.<ref>[http://galileo.rice.edu/sci/clavius.html The Galileo Project: Christopher Clavius (1537-1612)], lest 13. februar 2021.</ref>