Redigerer Gaborone (avsnitt)

== Historie ==
{{Hovedartikkel|Gaborones historie}}
[[Fil:Stamp Bechuanaland Protectorate 1938 6p.jpg|125px|thumb|left|Frimerke fra kring 1943, med «Gaborone's Village» skrevet i poststempelet.]]
=== Tidlig historie ===
Funn tyder på at det har levd mennesker langs [[Notwane]]-elva siden den afrikanske [[steinalderen]].<ref name="lpbn" /> Rundt 1880 flyttet [[kgosi Gaborone]] fra [[Magaliesberg]] og bosatte seg i området, som han ga navnet ''[[Moshaweng]]''.<ref name="lpbn" /> Stedet, som lå i dagens [[Tlokweng]], ble gitt navnet «Gaborone's Village» eller Gaberones av europeiske nybyggere som holdt til i koloniutposten ''Govenment Camp'' like over elva. I 1890 valgte [[Cecil Rhodes]] ut Gaberones som sted for en festning der han blant annet planla [[Jameson-raidet]].<ref name="lonelyplanet" /><ref name="history2" />

=== Selvstendigheten ===
I 1965 ble hovedstaden i [[Protektoratet Bechuanaland]] flyttet fra [[Mafikeng]] til Gaberones. Ved selvstendigheten var [[Lobatse]] førstevalget som ny hovedstad i Botswana, men dette forslaget ble avvist da stedet ble ansett for å være for begrenset. Den nye hovedstaden skulle dermed i stedet reises like ved Gaberones, som både lå nær ferskvann, jernbanen til [[Pretoria]] og en rekke viktige stammer, men som likevel ikke hadde noen nær tilknytning til noen av disse stammene.<ref name="history1" /><ref name="WillieSeth" />

30. september 1966 ble Protektoratet Bechuanaland det ellevte [[Britisk oversjøisk territorium|britiske oversjøiske territoriet]] i Afrika til å erklære selvstendighet. Den første ordføreren i Gaborone var pastor Derek Jones.<ref name="jones" /> Gamle Gaberones ble til en forstad av det nye Gaborone, og er i dag kjent som «the Village» («Landsbyen»).<ref name="history1" />

=== Utbyggingen ===
[[Fil:1966 Mayor Gaborone.JPG|thumb|Pastor J. D. Jones, Gaborones første ordfører.]]
Byen skulle bygges som en [[hageby]] med tallrike gangveger og andre åpne areal.<ref name="economy" />
Bysentrumet ble planlagt å være [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk]],<ref name="economy" />
der større bygninger skulle preges av en [[modernistisk arkitektur]]. Utbyggingen av Gaborone begynte i midten av 1964. Lederen av Gaborones Township Authority, Geoffrey Cornish, sammenliknet utformingen av den nye byen med et konjakkglass, med regjeringsbygningene som bunnen av glasset, og alle selskapene og handelskomplekset i ''the mall'' (i dag kjent som ''Main Mall'') som resten av glasset som strakte seg ut fra bunnen.<ref name="Eugene" />

Etter tre år stod mye av byen ferdig. Den hadde da forsamlingsbygg, regjeringsbygg, en kraftstasjon, et sjukehus, skoler, en radiostasjon, en [[telefonsentral]], politistasjoner, et postkontor, og flere enn tusen boenheter.<ref name="architecture" />
Ettersom utbyggingen foregikk såpass raskt, oppstod det en enorm tilstrømning av arbeidere som slo opp ulovlige bosetninger i de sørlige industriområdene der industrien ennå var under utbygging. Bosetningene ble kalt Naledi, «stjernen», som også kunne bety «under åpen himmel» eller «et samfunn som skiller seg fra de andre». 

Det økende antallet ulovlige bosetninger førte til at bystyret og departementet for lokale myndigheter og land (engelsk: Ministry of Local Government and Lands) i 1971 kartla Bontleng-området, der de kunne bygge ut lavinntektsboliger. Likevel fortsatte Naledi å vokse i takt med boligmangelen, som var høyere enn noensinne. I 1973 bygde Botswana Housing Corporation (BHC) ut New Naledi («nye Naledi») like ved Old Naledi («gamle Naledi»), og innbyggerne ble flyttet til de nye områdene. Boligmangelen fortsatte likevel å stige, og innflytterne mislikte boligene i de nyutbygde områdene. Problemet ble løst i 1975 da president [[Seretse Khama]] fikk gjennom en [[Reguleringsplan|reguleringsendring]] som omgjorde Naledi fra industriområde til et område for lavinnteksboliger.<ref name="OldNaledi" />

=== Nyere histore ===
I midten av 1980-åra omkom 12 personer etter en rekke sørafrikanske angrep mot Gaborone og andre grensebyer i Botswana. Angrepene, som gikk under navnet «operasjon Plecksy», skjedde på bakgrunn av spenninger mellom landene da [[African National Congress]] og andre motstandere av [[apartheid]]systemet i Sør-Afrika hadde søkt tilflukt i Botswana.<ref name="Parks" /><ref name="Amnesty" />

Etter det botswanske valget i 1994 var det oppstander i Gaborone, blant annet grunnet høy arbeidsledighet.<ref name="botswana" />

I dag opplever Gaborone en enorm vekst. I 1964 hadde Gaborone 3855 innbyggere,<ref name="BALA" /> et tall som i løpet av knappe sju år steig til nesten 18&nbsp;000.<ref name="census3" /> Byen var i utgangspunktet bygd til å huse 20&nbsp;000 innbyggere, men allerede i 1992 hadde folketallet nådd 138&nbsp;000 innbyggere. Dette har ført til en voksende slum på uutbygde områder.<ref name="Carr" /> Tidligere ordfører Veronica Lesole har skyldt utviklingsproblemene i Gaborone på den opprinnelige byplanleggingen.<ref name="GardenCity" />