Redigerer GN Store Nord (avsnitt)

=== Det Store Nordiske Telegraf-Selskab ===
[[Fil:Kongens Nytorv 26, København.jpg|thumb|Det Store Nordiske Telegraf-Selskabs hovedsete på Kongens Nytorv, bygget i 1893.]]

Det Store Nordiske Telegraf-Selskab ble opprettet i [[1869]] som følge av en [[konsesjon]]savtale som Tietgen fikk med den [[Russland|russiske]] [[tsar]]. Den ga selskapet enerett på (og plikt til) å opprette og drive telegraflinjer i Russland. Dette åpnet for et stort pionérarbeid med å etablere forbindelser over de enorme strekningene fra [[Europa]] til [[Russlands fjerne østen]].

Selve anleggsarbeidet i Russland ble foretatt av den russiske regjering, som allerede på det tidspunkt hadde trukket kabler et godt stykke inn i [[Sibir]], men som ville ha en samarbeidspartner til å dekke [[Kina]] og [[Japan]] før det var fornuftig å fortsette Russlandslinjen helt øst til [[Vladivostok]]. Store Nordiske ble derfor nødt til å anlegge og drive egne telegraflinjer i Asia, og skulle samtidig hjelpe russerne med drift, vedlikehold, teknisk assistanse, utdannelse med videre.

De følgende årene utvidet man telegrafnettet kraftig i Europa, og selskapet fikk dekket [[Oslo|Kristiania]], [[London]] og [[Paris]], samt i Østen hvor det opererte langs Kinas kyst fra [[Hongkong]] til [[Shanghai]] og videre til Japan hvor selskapet åpnet sin første stasjon i [[Nagasaki]] i [[1871]]. De to områdene ble koblet sammen av Russlandslinjen, som også fikk utvidet kapasitet. Ut over selve linjeetableringen ble det åpnet telegrafstasjoner og kontorer mange steder.

I [[1897]] begynte man å forhandle om å få etablere en forbindelse fra [[Skottland]] over [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland]] til [[USA]]. Kabelen ble åpnet i [[1906]], dog uten den siste strekningen til USA, som først kom langt senere. Tross dette ble forbindelsen over Nord-Atlanteren en bemerkelsesverdig utvidelse, ikke minst når man tenker på hvor vanskelig det tidligere hadde vært å kommunisere mellom fastlandet og mennesker i de områdene

Flere kriger og konflikter på begynnelsen av [[1900-tallet]] fikk innflytelse på selskapets drift. Dels [[første verdenskrig]], men i enda høyere grad [[den russiske revolusjon]]. Revolusjonen endret grenser for land og regioner, samt administrasjonsstrukturer, men det førte samlet sett til et økt behov for telegrafi, og det lyktes selskapet å forlenge sin konsesjonsavtale i [[1921]]. Avtalen ble underskrevet av [[Lenin]].

1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet ble selskapets glansperiode, hvor det gjennom investeringer og samarbeidsavtaler ble nærmest verdensomspennende. Men på 1930-tallet begynte den trådløse [[radio]]en å gjøre innhogg i kabeltelegrafien, og helt galt gikk det under [[andre verdenskrig]], hvor stort sett alle kabelforbindelser ble ødelagt. Selv om deler av nettet ble utbedret etter krigen var tidene annerledes, og GN måtte innstille seg på at en epoke var forbi.

Nå valgte selskapet å satse bredere ved å investere i forskjellige selskaper og sektorer. Batterifabrikken ''[[Wilhelm Louis Frederik Hellesen|A/S Hellesen]]'' var den første investering som ga bud om de nye tidene, selv om det skjedde allerede i [[1939]].

I de følgende årtier balanserte selskapet mellom telesektoren og andre industrier. Teleseksjonen videreførte og moderniserte de opprinnelige forretningsområder, men dette var en tid med statsmonopoler som gjorde det vanskelig å gjøre forretninger.
På industrisiden investerte man i selskaper som det nåværende [[LK|Lauritz Knudsen]], som produserer el-artikler. Radiotelefonprodusenten [[Storno]] ble dannet i [[1947]]; navnet var dannet ut fra ''STORe NOrdiske''. Man hadde også ''Telematic'' som produserte telefoner, ''Elmi'' som produserte måleutstyr, ''Danavox'' som produserer høreapparater og flere andre.