Redigerer GNU Emacs (avsnitt)

===Fra TECO og E til Emacs===
{{utdypende|TECO|Emacs}}
Arbeidet med Emacs ('''''E'''ditor '''MAC'''ro'''S''''') startet i 1974, og den første versjonen av Emacs så dagens lys høsten 1976.<ref name="Stallman1981">Richard M. Stallman: [https://www.gnu.org/software/emacs/emacs-paper.html EMACS: The Extensible, Customizable Display Editor], 1981, gjengitt på gnu.org, 11. januar 1998</ref> Arkitekten bak Emacs var [[Guy Lewis Steele Jr.]] (f. 1954), og blant hans medarbeidere var Richard Matthew Stallman og [[David A. Moon]]. Emacs ble laget for operativsystemet [[Incompatible Timesharing System]] (ITS) mens de jobbet ved [[MIT Artificial Intelligence Laboratory]] (MIT AI Lab). Maskinvaren var [[36-biter]] [[minidatamaskin]]en [[PDP-10]], og Emacs var en direkte etterfølger til teksteditoren TECO.<ref>[https://www.emacswiki.org/emacs/EmacsHistory EmacsHistory], emacswiki.org, 1. mars 2019</ref><ref name="Stallman1981"/>
[[Fil:Richard Stallman - Fête de l'Humanité 2014 - 010.jpg|thumb|upright|[[Richard Stallman|Richard M. Stallman]] (f. 1953) er grunnleggeren av [[GNU-prosjektet]] og opphavsmannen til GNU Emacs.{{byline|Foto: Thesupermat|12. september 2014}}]]
[[Fil:Space-cadet.jpg|thumb|right|Grensesnittet til Emacs var påvirket av designet til [[space-cadet tastaturet]] fra [[Symbolics]].{{byline|Foto: Dave Fischer|19. mai 2007}}]]
Ansatte ved [[Massachusetts Institute of Technology]] (MIT) benyttet på denne tiden [[space-cadet tastaturet]] på deres [[Lisp-maskin]]er.<ref>https://raw.githubusercontent.com/mietek/mit-cadr-system-software/master/src/lmdoc/kbdpro.3</ref><ref>{{Cite web | url=https://people.csail.mit.edu/gregs/ll1-discuss-archive-html/msg02212.html |title = Re: Pretty-lambdas}}</ref><ref>{{Cite web | url=https://news.ycombinator.com/item?id=2191014 |title = I know this is another "neckbeard" comment (Love that term), but anyone who ever... &#124; Hacker News}}</ref> Tastaturet inspirerte mye av sjargongen innen datidens [[informatikk]], og grensesnittet til Emacs var påvirket av dette tastaturet.<ref name="isbn1-56592-152-6">{{cite book
|author1=Raymond, Eric S. |author2=Cameron, Debra |author3=Rosenblatt, Bill |title=Learning GNU Emacs, 2nd Edition
|publisher=O'Reilly
|location=Sebastopol, CA
|year=1996
|pages=408–409
|isbn=1-56592-152-6
|url=https://books.google.com/books?id=a_lea3-w-1kC&pg=PA408&dq=bucky+keyboard#PPA408,M1
}}</ref>

Emacs oppstod altså i et forskermiljø som forsket på [[kunstig intelligens]]. Emacs startet som et sett med [[makro]]er til TECO, og ble i begynnelsen ikke betraktet som en ny teksteditor. Disse makroene var inspirert av teksteditoren ''E'', som var blitt laget av Fred Wright ved ''Stanford Artificial Intelligence Lab'' ved [[Stanford University]]. Stallman var imponert av ''E''-editorens intuitive [[WYSIWYG]]-prinsipp (''What You See Is What You Get''), som senere har blitt standard i de fleste moderne teksteditorer og [[tekstbehandler|tekstbehandlere]].<ref name="Stallman1981"/>

Stallman besøkte Stanford AI Lab i 1972 eller 1974, og returnerte til MIT AI Lab, hvor Carl Mikkelsen hadde tilføyd en kombinert visnings- og redigeringsmodus til TECO. Ved hjelp av tastetrykkene <code>[[Control]]-R</code> ble skjermen oppdatert hver gang brukeren trykket på en tast. Stallman implementerte denne modusen på nytt, slik at den kjørte mer effektivt. Han tilføyde også en makro slik at brukeren kunne omdefinere et hvilket som helst tastetrykk for å kjøre i TECO.<ref name="Stallman1981"/>

TECO inneholdt inneholdt fasiliteter for tekstmanipulering, [[I/O]] og programmering, så nesten umiddelbart begynte mange brukere å implementere store samlinger av redigeringskommandoer, kraftfulle nok til å utføre enhver form for redigering. De mest kjente makroer var TECMAC, TMACS, MACROS, RMODE, Russ-mode og DOC.<ref name="Stallman1981"/>

TECO manglet fortsatt mange kontroll- og programmeringskonstruksjoner – deriblant navngitte [[Funksjon (programmering)|funksjoner]] og [[Variabel (programmering)|variabler]], som gjorde programmer mer lesbare og vedlikeholdbare. Derfor var TECO vanskelig å vedlikeholde. Dette var igjen en årsak til at Emacs ble implementert.<ref name="Stallman1981"/>

Utviklingen av Emacs tilføyde nye egenskaper til TECO i form av [[bibliotek (programvare)|biblioteker]] og selv-dokumentasjon, en ny lesbar programmeringsstil og nye makroer som benyttet denne stilen. De nye makroene var inspirert av mange TECO-baserte editorer, og makroene ble også skapt slik at de mest anvendte operasjoner krevde færrest tastetrykk.<ref name="Stallman1981"/>

Etter lanseringen av Emacs som en egen editor, ble TECO videreutviklet på basis av det arbeid Stallman og hans medarbeidere hadde gjort. Nye egenskaper ble tilføyd TECO, for å øke hastigheten på [[Kontrollflyt|løkker]] i [[tabell (datastruktur)|tabellsøking]] og [[S-uttrykk]] [[parsing]] eller for å muliggjøre nye former for I/O eller grensesnittoperasjoner.<ref name="Stallman1981"/>

TECO ble senere portert til MS-DOS, [[Windows 95]], [[Windows 98]], [[Windows NT]] 3.1/3.5/3.51/4.0, [[Windows 2000]], [[Windows XP]], [[OS/2]], GNU/Linux og [[OpenBSD]].<ref>[https://almy.us/teco.html Text Editor and COrector], almy.us/teco.html, mai 2017</ref>

I 1977 hadde interessen for Emacs vokst så mye at Mike McMahon ved [[SRI International]] adopterte editoren til [[DEC]]s operativsystem [[TOPS-20]] (etterfølgeren til [[TENEX]]). I 1981 var Emacs i bruk på omkring hundre steder.<ref name="Stallman1981"/>