Redigerer Gælere (avsnitt)

== Historisk utvidelse ==
Det er ikke kjent med sikkerhet når de som snakket et [[Goidelske språk|goidelsk]] språk nådde Irland, eller hvordan de ble den dominerende kulturen, eller om goidelsk ikke utviklet seg fullstendig i Irland fra en tidligere dialekt. Noen tror goidelsk erstattet noen tidligere [[brittonske språk]], men det er ikke kjent om det betydde om en befolkning erstattet et annet, eller ved at et invaderende folk ble den nye herskende klassen, eller om språket spredte seg som et nytt ''[[lingua franca]]''. Før og i [[Romerriket]]s tidsepoke var det mye bevegelse, vekselvirkning og konkurranse mellom de folkene som i ettertiden er blitt kollektivt referert til kelterne. [[Jernalderen]]s [[Europa]] kan kanskje best bli forstått som en kulturell vekkelse.

Beregninger på når urgælisk i Irland varierer fra da jordbrukets spede begynnelse rundt 4000&nbsp;f.Kr. til rundt de første århundrene e.Kr. Det er lite som kan bli sagt med sikkerhet ettersom det språket som nå kjennes som gammelirsk, forløperen til moderne irsk, skotsk-gælisk og mansk språk, ble først tilfredsstillende nedtegnet ved kristningen av Irland omtrent på [[400-tallet]] e.Kr. Gammelirsk, og til og med forløperen primitivt-irsk, behersket et spesialisert form for skrift kjent som [[Ogham-skrift|ogham]]. Det eneste som gjenstår er funnet som beskjeder på søylelignende steinmonumenter. Ogham-steiner er funnet både over hele Irland og hvor gæliske inntrengere bosatte seg i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] i tiden etter romerne hadde trukket seg ut. Ofte hadde steinen ikke mer enn et navn og man har tenkt seg at de kanskje representerte territoriale krav.

Historikerne antar at en gang på 400-tallet spredte gælisk språk og kultur seg fra Irland til sørvestkysten av Skottland hvor det likevel kan ha eksistert i mindre grad siden før romersk tid. Usikkerheten bygger på at det ikke finnes [[arkeologi]]ske spor til å støtte den alminnelig aksepterte antagelsen når utvandringen skjedde til dagens [[Argyll]], et område også kjent som [[Dál Riata]]. Gælerne spredte seg deretter ganske hurtig over hele Skottland.

Det kulturelle og språklige dominansen i området ledet til at det latinske navnet «scotti» etter hvert ble betegnelsen på det folket som snakket gælisk og «Scotland» for den nasjon som de dannet. Selv kalte de landet på gælisk for «Alba».