Redigerer Gåra stavkirke (avsnitt)

== Gåra stavkirke ==
[[File:Tegning av Gåra stavkirke funnet fastlimt på innsiden av et gammelt skap i Snertingdal.jpg|thumb|Tegning funnet i et skap i Snertingdal]]
[[Fil:Tegning av Gåra stavkirke, Skilling Magazin nr. 75, 1836.jpg|miniatyr|Tegning av Gåra stavkirke, Skilling Magazin nr. 75, 1836]]
Gåra kirke var en liten og enkel stavkirke bygd av massivt treverk av [[malmfuru]]. Kirken var oppsatt mellom seks massive staver, hvor fire av stavene utgjorde kirkens hjørner. Stavene var oppsatt med en solid svillegang over og under. Veggene mellom stavene var bygd av massiv bordplank på over en [[alen]]s bredde (1 alen = 62,7&nbsp;cm). Utvendig var kirken kledd med tjærebredd og beket spon på vegger og tak. I 1720-årene ble imidlertid spontaket byttet ut med rød teglstein. Koret var trolig påbygd med lafteteknikk og av nyere dato enn selve kirkeskipet.  

Kirken hadde 3 inngangsdører. En i vestre ende som hovedinngangen, en på sørveggen i skipet og en i koret på sørsiden. Utenfor døra i koret var det en liten trapp, siden denne døra sto noe høyere oppe på veggen grunnet det hevede gulvet i  koret. Kirken hadde også 3 vinduer. To i skipet og ett i koret. Alle på solsiden i sør. Kirken hadde svalganger som gikk rundt kirken på 3 av sidene. Det var ikke svalgang rundt koret. En kom inn i svalgangene gjennom 3 skruv. Ett ved hovedinngangen og ett under hvert av vinduene på sørveggen i skipet. Skruvene var "røstet utad" (jf. G. Nordbø). Koret var litt lavere og litt smalere enn skipet og på taket av kirkebygget var det bygd et lite klokkehus med spir. Her hang det to klokker som visstnok skal ha vært fra 1100-1200-tallet. Bygningen hadde også en portal rundt hovedinngangen som var to utskårede planker. Portalen befinner seg i [[Universitetets Oldsaksamling]].

[[File:Portal fra Gåra.jpg|thumb|Stavkirkeportalen fra Gåra stavkirke]]

==== Kirkeklokkene ====

Det vites lite om kirkeklokkene. På en av de to forsvunne klokkene skal det ha vært en innskrift som det ble tatt avtrykk av i 1805, men innholdet er ukjent. I tillegg skal en av klokkene ha blitt brukt som verksklokke på [[Holden Jernværk]] ([[Ulefos Jernværk]]), men etter en forespørsel i 1916 hadde ikke klokka vært der på lenge og kun en av de eldste ved verket kunne erindre denne klokka.

=== Innvendig ===

Innvendig hadde kirka som vanlig kirkestoler på hver side av midtgangen, trolig installllert ved reformasjonen. Der var en simpel prekestol ved vinduet i koret og en døpefont i tre med lokk. I koret hang det også et lite skap. Døpefonten, som er estimert til å være fra 1400-tallet, befinner seg i dag ved Norsk Folkemuseum. Skipet hadde flatt loft mens korets himling var hvelvet. I både tak og vegger, i skip og kor, er det nevnt malerier av bibelske fortellinger i full størrelse som også muligens var fra 1400-tallet. Maleriene skal ha vært malt i grove trekk og Jesu fiender skal ha hatt mer eller mindre umenneskelige trekk. En tegnet kopi av noen av disse maleriene er gjengitt i Kultursogaen for Bø i Telemark. Der var ikke galleri, kirken fikk ikke alter før i 1655 og det er aldri dokumentert noen altertavle. Det ble heller aldri holdt nattverd i Gåra stavkirke.

==== Runeinnskrift ====

Offiser, embetsmann og numismatiker [[Claudius Schive]] (Claus Johan Schive) analyserte en gang en kopi av en [[Runeskrift|runeinnskrift]] som var fra Gåra stavkirke. Kopien ble avskrevet i 1839 og runeinnskriften skal ha vært i svalgangen til venstre for hovedinngangen til kirken. Runene var risset inn fra høyre til venstre og direkte oversatt sier runene «''kora neris sun reist mik''». I vanlig norrøn språkform: «Kári Neriðsson reist mik». I moderne språk blir dette «Kåre Neridsson risset meg». Ifølge [[Sophus Bugge]] tør man å identifisere Kåre Neridsson som «Kor Næiris son» som står nevnt i DN IV nr. 366, s. 294 fra 1354. Hvis dette stemmer blir det riktig å tidfeste runene til rundt 1350, men Sophus Bugge understreker at R-runen i runeinnskriften passer bedre med en noe eldre tidfesting, men det er visstnok ikke grunnlag for å regne med at det er en eldre slektning som har risset runene. Til venstre for runene i innskriften var der risset inn et slags tegn. Ifølge [[Magnus Olsen]] er dette tegnet sannsynligvis en stilisering av sammenføyede latinske bokstaver som utgjør et mannsnavn. Ved denne antagelse finner vi i tegnet fram til navnet «CORE» som stemmer med runene som gjengir navnet til risseren. (Jf. Norges innskrifter med de yngre runer, Magnus Olsen, 1951).

=== Størrelse===
[[Fil:Inngangsparti med portal, Gåra stavkirke, Tegning av F. W. Schiertz..jpg|miniatyr|Inngangsparti med portal, Gåra stavkirke. Tegning av F. W. Schiertz]]
Det ble aldri foretatt noen oppmåling av størrelsen på kirka mens den enda stod. 10. november 1924 ble det foretatt en undersøkelse av kirketomta av Gregar O. Nordbø, under tilsyn av ingeniør Halvor Johs. Gaara. Den estimerte størrelsen av kirka ble da satt til følgende: selve kirkebygget, skipet, 16 fot bred og 28 fot lang (ca 5 x 8,8 m). Svalgangene 4 fot brede (ca 1,25 m), og kirkas totale bredde 24 fot (ca 7,5 m). Stavkirkas kor kom trolig i tillegg til ovennevnte mål, og korets dimensjoner vites da ikke.
[[Fil:Gåra stavechurch, charcoal art.jpg|miniatyr|Tegning av Gåra stavkirke, Olav K. Folkestad.]]

=== Kirkelig aktivitet ===

Gåra stavkirke var en lovekirke, hadde aldri egen prest og all tiende gikk til hovedkirka i Bø. -Men Gåra kirke hadde kirkegods og egen jord. I 1663 ble det holdt 4 gudstjenester i året. 10 år senere ble det holdt 3 gudtjenester årlig og disse var lagt til de 3 «vor frue-dager». I 1784 var det ytterlige innskrenket til 1 gudstjeneste i året som ble holdt på St. Hansdag eller søndagen etter. De siste årene som kirka ble brukt var de kirkelige samlinger tilfeldige og uregelmessige. Den siste messe i Gåra stavkirke ble holdt 28. august 1814 og den siste innførte kirkelige forretning var en begravelse den 29. oktober samme året. Den aller siste begravelsen ved Gåra kirke var en gammel og blind kone. Da fantes der ingen kirkeklokker og liket ble heller ikke gravfestet. Gåra stavkirke var fast kirke for de arbeiderne ved Hørteverket som bodde på Bø-sida.

Ved prostevisitas i 1835 var det tale om at kirkeeieren burde tilpliktes å sette kirka i stand slik at den igjen kunne tas i bruk, men dette ble ikke til noe annet enn skriftveksling mellom de kirkelige autoriteter. I 1837 ble kirka av prostiet anbefalt nedlagt. I et skriv til Bø formannskap 22. februar 1839 får vi opplysninger om at eieren av kirka under sterkt press hadde kjørt fram materialer til istandsetting av kirka, men 15. mars samme året ble det besluttet at kirka ikke skulle settes i stand. 18. juni 1840 ble kirka erklært nedlagt under kongelig resolusjon, og de 10 siste årene ble kirka brukt som sommerfjøs og tørkerom for potetgras og lauvkjerv. Da kirka ble revet i 1850 ble det under gulvet funnet 63 norske sølvmynter som var fra 1280-1387, men kirka må ha vært mye eldre enn dette.

=== Gårastolen ===

Den mest kjente gjenstand fra Gåra stavkirke er Gårastolen. Det er en rikt utskåret stol i tre som med sine praktfulle detaljer står i stor kontrast til kirkas ellers forholdsvise enkle detaljer og utskjæringer. Det vites ikke hvordan denne stolen havnet i Gåra kirke eller hvor gammel den er og sagnet sier at dette faktisk er [[kong Sverre]]s kongestol, som det heller ikke vites hvor ble av. Hvordan stolen skal ha kommet seg fra [[Sverresborg]] og ned til Gåra stavkirke sier sagnet heller ingenting om. Dette er høyst sannsynlig ikke mer enn en myte og skal naturligvis tas med en stor klype salt. Gårastolen har trolig kommet til Gåra kirke før reformasjonen i 1536. Professor Dahl skriver i 1837 at han anser stolen som å ha blitt brukt som et høysete eller et herredssete. Morgenbladet skrev i 1881 at stolen mest sannsynlig er fra 1300-tallet. I Bergen Museums manuskriptsamling nr. 255,1 anslår professor Dahl at Gårastolen faktisk er fra rundt århundreskiftet mellom 1100- og 1200-tallet. Foran på stolen er det en integrert fotforhøyning eller skammel, og om det stemmer det som står i kongesagaen om at kong Sverre var en liten mann, så styrker det teorien om at Kong Sverres kongestol havnet i Gåra stavkirke. Stolen befinner seg i dag i [[Oldsaksamlingen|Kulturhistorisk museum]].
[[Fil:Gårastolen..jpg|miniatyr|Gårastolen.]]

[[Fil:Gårastolens bakside.jpg|miniatyr|Gårastolens bakside]]