Redigerer Fylking (avsnitt)

==Fylking i slag==
En fylking hadde soldater i [[ringbrynje]] og med skjold og slagvåpen i fremste linje, mens det var spydkastere og bueskyttere bakover i rekkene. Ettersom [[kastespyd]], som arkeologiske funn har vist, ble hyppig brukt i slagene, kan det tyde på at spydkastere må ha utgjort en betydelige andel av en fylking. I fylkingens bakerste rekker finner man bueskyttere og spydkastere. Disse skjøt mot fienden, over sine egne tropper – før sammenstøtet, eller når slaget var i gang.

I et slag mellom to fylkinger ville skjold og spyd først barket sammen i et brutalt møte, når  formasjonene barket sammen. Så slåss de fremste rekkene mot hverandre med spyd, øks eller sverd, med det for øye å ødelegge motstanderens skjold. Å lage en åpning i fiendens rekke var viktig. Deretter løste formasjonen seg opp og det oppsto et blodig møljeslagssmål, mann mot mann, i forvirring og død. Hver tropp måtte holde sammen, for samarbeid var viktig. Samlepunktet var ens egen fane eller troppefører. Den som fikk sendt inn forsterkninger først, ville ha størst sjanse til å vinne slaget. 

Man brukte ofte reservestyrker i fylkinger, og også flankemanøvre var kjent for vikinger  og engelskmenn. En spesielt disiplinert hær kunne brukes i kompliserte manøvre, inkludert ''fingert flukt'', der styrkene tilsynelatende trakk seg tilbake i uorden, for så plutselig å vende om og angripe forfølgerne, som hadde brutt formasjonen sin i iveren på å nå igjen fienden. En slik manøver er skildret i [[England]] på [[800-tallet]]. 

En er ikke sikker på hvor godt fylkingen sto seg mot [[kavaleri]]. [[Snorre Sturlason]]s beretning om [[slaget ved Stamford Bridge]] i 1066, stemmer ikke overens med det de eldste kildene, de angelsaksiske krøniker. Fra [[Danmark]] og [[Sverige]] vet vi om slag hvor kavaleri kjempet mot fylkinger, selv om detaljene vi har er ytterst sparsomme. Det viste seg at fotfolk fremdeles var svært viktig, men i [[slaget ved Fodevig]] i 1134, skal 300 tyske pansrede ryttere ha knust en fylking på 20&nbsp;000 mann. Fylkingen sies likevel å være dårlig organisert, og det finnes bare en eneste kilde til denne opplysningen. 

En krønikeskriver forteller at det i [[slaget ved Viborg]] i [[1150]] var en fylking oppstilt med skjoldmenn foran og steinslyngere i stedet for bueskyttere i midten, med ryttere på fløyene. Denne fylkingen klarte med kraftig motstand å stoppe et kavaleriangrep, slik at rytterne på fløyene kunne angripe kavaleriets flanker fra sidene. Men, slike sammenstøt ga store tap som resultat. Bruk av terrenget for å hindre kavaleriets mulighet til å angripe med full styrke, ble gitt større prioritet. Denne taktikken ble avgjørende i [[Sverige]], der væpnede bønder ble mobilisert i større styrker på [[1400-tallet]].