Redigerer Futhark (avsnitt)

== Hvor og når den eldre futharken oppstod ==
[[Fil:Spearhead from kovel.jpg‎|thumb|100px|Lansespissen fra Kovel i Ukraina]]
[[Fil:Spearhead_of_Müncheberg.png‎|thumb|280px|Lansespissen fra Dahmsdorf-Müncheberg]]
Det er ikke kjent når og hvor den eldre futharken ble skapt.<ref name=Spurkland/> Det regnes som sannsynlig at dette skjedde en gang i løpet av de første århundrene e.Kr<ref name="Enoksen">Enoksen, Lars Magnar (1998, 2003): ''Runor. Historia, tydning, tolkning'', Historiska Media, ISBN 91-88930-32-7</ref><ref name="Jansson">Jansson, Sven B. F. (1984): ''Runinskrifter i Sverige'', 3. oppl., ISBN 91-20-07030-6</ref>, og forskerne mener å kunne datere de eldste runeinskripsjonene til det andre århundret etter vår tidsregning.<ref name=Spurkland/><br/>
Det er generell enighet om at ethvert skriftsystem gjennomgår en utvikling og abstrahering fra [[Piktogram|piktografiske]] symboler, og at dette også gjelder for futharken. Man mener å se forløpere til runene i en del av de symboler man finner i helleristninger. Det er i tillegg påpekt en rekke likheter mellom runetegnene i futharken og de greske eller latinske alfabeter. Det er generelt en enighet i forskermiljøene om at runene har blitt noe påvirket i hvert fall av det latinske alfabetet, men ikke enighet om hvor stor denne påvirkningen har vært.<ref name=Spurkland/>
Relativt gamle funn av objekter med runeinskripsjoner er gjort i [[Øst-Europa]], blant annet er et lansehode fra 200-tallet funnet i [[Kowel]] i [[Ukraina]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.runenprojekt.uni-kiel.de/abfragen/standard/literatur2.asp?findno=23&ort=Kowel&objekt=Lanzenblatt |tittel=Litteraturliste for lansehodet fra Kovel (Tysk) |besøksdato=2011-04-14 |arkiv-dato=2020-01-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200127060602/http://www.runenprojekt.uni-kiel.de/abfragen/standard/literatur2.asp?findno=23&ort=Kowel&objekt=Lanzenblatt |url-status=yes }}</ref>, en ring datert til mellom år 250 og år 400,{{tr}} funnet i [[Pietroassa]] i [[Romania]]<ref name=Spurkland/>, og et lansehode funnet [[Dahmsdorf-Müncheberg]] i [[Brandenburg]], [[Tyskland]]. Disse funnene har ledet til teorier om at runene ble skapt i dette området av [[goterne]], for eksempel i området rundt [[Donau]] eller [[Wisła]]. En annen teori går ut på at de germanske stammene i Danmark, muligvis sør i [[Jylland]], oppfant runene. En tredje teori går ut på at utspringet til futharken ligger i Alpene.<ref name=Spurkland/>

Det er tre hovedteorier om hvor futharken oppstod{{tr}}:
#''Den greske teori'' som fungerte som et forbilde ved enten det arkaiske [[Det greske alfabetet|greske alfabet]] fra 500-tallet f.Kr. eller en østgresk [[minuskel]]skrift fra 100- eller 200-tallet e.Kr.{{tr}} Kontakten skal ha skjedd i området ved [[Donau]]. De nordiske runeinnskriftene er imidlertid eldre enn dette tidspunktet da [[goterne]] antas å ha befunnet seg ved dette området.{{tr}}
#''Den etruskiske-norditaliske teori''  mener at runene var avledet fra [[det etruskiske alfabetet]] eller et annet av de alfabeter som var i bruk i det nordlige [[Italia]] og i området rundt [[Alpene]] i de siste århundrene f.Kr. Disse alfabetene er alle, som det latinske, avledet fra det greske, men har en del spesielle tegn og særegen form. Teorien støtter seg hovedsakelig på en innskrift på [[Negauhjelmen|en hjelm fra Negau]]: ''Harigastiz fefakit'', «Harigastiz gjorde (den)». Innskriften er datert til 100- eller 200-tallet e.Kr. og benytter et nord-italiensk alfabet, og verbet er gammellatin, men navnet synes å være germansk. Tolkningen av teksten er derimot omdiskutert.
#''Den latinske teori''  begrunnes i at [[Romerriket]] og dets kultur hadde en enorm innflytelse på det tidspunktet runene dukket opp. Enkelte av tegnene synes å ha et latinsk forbilde, eksempelvis kan ᛓ = F og ᚱ = R ha fått deres særegne kantede form ettersom de ble utviklet for å bli risset inn i et hardt materiale som tre eller stein.<ref>Meulengracht-Sørensen (2006), s. 37-39</ref> Til forskjell fra tilnærmet alle andre alfabeter nedarvet fra det latinske avviker imidlertid runene, ved at rekkefølgen innbyrdes er helt forskjellig fra det latinske, og også ved at de tilhørende lydene i flere tilfeller heller ikke har likheter med de lignende latinske bokstavene.<ref name=Spurkland/>