Redigerer Funksjonsnedsettelse (avsnitt)

== Historikk ==
Det har skjedd en utvikling i forståelsen av begrepet funksjonshemning de siste tiår.<ref>NOU 2005: 8 – utredning om «Likeverd og tilgjengelighet»</ref> Det tradisjonelle synet har vært at funksjonshemning er en egenskap ved individet. Synet bygget på en biologisk/medisinsk modell for funksjonshemning, der funksjonshemningen ble ansett som et resultat av individuelle, biologiske forhold knyttet til [[sykdom]], skade eller lyte. Ut fra dette synet skulle funksjonshemning møtes med medisinsk behandling og [[Rehabilitering (helsevitenskap)|rehabilitering]], for om mulig å «rette» individets problem.  

Dette synet har lenge møtt betydelig kritikk. Kritikken er rettet mot at det [[biologi]]sk/[[medisin]]ske synet ikke tar hensyn til at omgivelsene har avgjørende betydning for om et biologisk eller medisinsk forhold medfører en hemning. Samfunnets utforming og den konkrete situasjonen vil være bestemmende for i hvilken grad den enkelte opplever å være funksjonshemmet. En [[rullestol]]bruker er mindre funksjonshemmet i et miljø uten trapper, en [[Blindhet|blind]] er ikke funksjonshemmet når hun snakker i [[telefon]]en, og en sittehemmet er mindre funksjonshemmet når det er benker å ligge på i et lokale. Funksjonshemning er med andre ord ikke bare knyttet til individuelle egenskaper og biologiske forhold, men også i større eller mindre grad til situasjonen og omgivelsene. Denne relasjonelle forståelsen gjenspeiles i økende grad i definisjonen av funksjonshemning i offentlige dokumenter. I en stortingsmelding<ref>{{Kilde www |url=http://odin.dep.no/repub/02-03/stmld/40 |tittel=St.meld. nr. 40 (2002-2003){{!}} «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer» |besøksdato=2006-07-31 |arkiv-dato=2006-08-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060812203444/http://odin.dep.no/repub/02-03/stmld/40 |url-status=død }}</ref> defineres funksjonshemming slik: 
<blockquote>
«Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon.»
</blockquote> Funksjonshemning er med andre ord ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i et individs møte med samfunnet. Utvalget slutter seg til hovedtrekkene i denne forståelsen av funksjonshemning. 

=== I arbeidslivet ===
I oktober 2019 stilte [[Jonas Gahr Støre]] i høstens første spørretime spørsmål til daværende statsminister [[Erna Solberg]] om regjeringen gjorde nok for å få funksjonshemmede i arbeid, under henvisning til at antall uføre ville stige med 25.000 i 2020, og utgiftene til uføretrygd overstige 100 milliarder kroner.<ref>[https://frifagbevegelse.no/nyheter/hva-gjor-regjeringen-for-a-inkludere-25000-nye-ufore-det-matte-solberg-svare-pa-6.158.654382.dc68295500 «Hva gjør regjeringen for å inkludere 25.000 nye uføre?» NTB, 9. oktober 2019 ''frifagbevelse]</ref>

I 2018 hadde Solberg-regjeringen vedtatt at 5 % av nyansatte i staten skulle ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i [[CV]]'en». I november 2023 fjernet Støre-regjeringen kravet. I 2019 ble 274 og i 2020 333 personer med nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV'en» ansatt i ett av departementene. Selv om arbeidsministeren hadde uttalt at flere måtte i arbeid, ble ordningen opphevet og kravet fjernet. En årsak var at det statlige tariffområdet aldri nådde over 2,5 %. I stedet gikk man inn for at personer med midlertidig lønnstilskudd kunne tas inn uten utlysning.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/LlR4Mp/regjeringen-avlyser-dugnaden-for-folk-med-hull-i-cv-en Thomas Spence: «Regjeringen dropper inkluderingsdugnaden»,] ''[[Aftenposten]]'' BT, 2. november 2023</ref>

I desember 2022 sa et flertall på [[Stortinget]] nei til å ta [[FN]]-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter inn i norsk lovverk. Konvensjonen var ratifisert av Norge, men verken [[Ap]], [[Sp]], [[Høyre]] eller [[Frp]] ville oppdatere lovverket, mens [[SV]], [[Rødt]] og [[Venstre]] stilte seg positive.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/12/05/stortinget-sier-nei-til-a-lovfeste-funksjonshemmedes-rettigheter/ «Stortinget sier nei til å lovfeste funksjonshemmedes rettigheter», NTB,] ''[[Dagsavisen]]'' 5. desember 2022</ref>