Redigerer Funksjonalisme (arkitektur) (avsnitt)

== Historisk ==
Bevisstheten om en sammenheng mellom form og funksjon er kommet til uttrykk gjentatte ganger tidligere i historien, uten at dette fikk varig gjennomgripende konsekvenser.

Førti år etter at Sullivan hadde formulert sin tese om at «form følger funksjon», slo funksjonalismen gjennom for alvor. Den nye arkitekturen ga mål og mening for arkitektene på en grunnleggende ny måte. Det funksjonalistiske prinsipp befridde arkitektene fra bindingen til historiske motiver og frigjorde radikale, sterke, kreative krefter som kom til uttrykk i det som fikk navnet funksjonalismen.

I Norge slo stilen igjennom i [[1920-årene]] og ble populært kalt «funkis». Ordet «funkis» er lånt fra svensk (skal ikke uttales «fønkis») og ble en tid regnet for å være [[vulgarisme|vulgært]], men brukes i dag vel så mye som begrepet det er en forkortelse av. 

Den sveitsisk-franske arkitekten [[Charles-Edouard Jeanneret]], bedre kjent under navnet [[Le Corbusier]] (Kråka), ble funksjonalismens fremste målbærer og en av de viktigste årsakene til stilens gjennombrudd. Byggematerialene [[stål]], stålarmert [[betong]] og [[glass]] åpnet for nye muligheter som utløste en veldig kreativ kraft blant tidens ledende arkitekter. 

Sammen med [[Paul Dermée]] startet han i [[1920]] [[tidsskrift]]et ''[[Esprit Nouveau]]''. På den internasjonale utstillingen for dekorativ kunst, ''L’Exposition Internationale des Arts Decoratifs'', i Paris [[1926]], skapte Le Corbusier sensasjon med [[paviljong]]en «L’ésprit noveau», hvor han bl.a. stilte ut sin «Plan for naboskap» – ''[[Plan Voisin]]''. Hans bok ''[[Vers une architecture]]'' ble hans viktigste utgivelse, og boken fikk stor betydning for at funksjonalismen slo gjennom med slik kraft.