Redigerer Fugler (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Bee hummingbird (Mellisuga helenae) adult male in flight.jpg|miniatyr|[[Bikolibri]]en er trolig [[verdens minste fugl]] og er ikke stort større enn ei [[bie]]. Den har allikevel noen fantastiske flyferdigheter{{byline||''Mellisuga helenae''}}]]
[[Fil:SwansCygnus olor edit3.jpg|thumb|[[Knoppsvane]]ne er blant de største fuglene som kan fly{{byline||''Cygnus olor''}}]]
Fugler har et hardt nebb uten [[tann|tenner]] og et lett, men sterkt skjelett. Armene eller de fremre lemmene har blitt omdannet til vinger og kroppen er dekket av fjær, i ei såkalt fjærdrakt. Fugler har høyt [[stoffskifte]] og legger [[fugleegg|egg]] med hardt skall.

=== Flygeevne ===
De aller fleste fugler kan fly, selv om enkelte arter, særlig arter som har blitt isolert på øyer uten naturlige [[predator]]er eller har blitt spesielt storvokste, har mistet flygeevnen. Verdens største nålevende fugl er [[struts]] (''Struthio camelus''), som kan veie mer enn {{nowrap|150 kg}} og bli opp mot {{nowrap|275 cm}} høy, men den tilhører en gruppe fugler ([[strutsefugler]]) som er alt for store til å kunne fly. Til gjengjeld er disse fuglene svært hurtige til bens. De største (altså tyngste) fuglene som kan fly er [[trapper]] ([[koritrappe]] og [[stortrappe]] kan veie opp mot {{nowrap|19 kg}}) og [[svaner]] ([[knoppsvane]] kan veie opp mot {{nowrap|15 kg}}).

Av andre fugler som ikke kan fly, kan nevnes [[pingviner]], som i stedet har utviklet flygeevnen til å svømme med (de «flyr» når de dykker), samt rariteter som de særegne [[kivier|kiviene]] (''Apteryx'') og [[kakapo]]en (''Strigops habroptila'') på [[New Zealand]], [[storfotrikse]] (''Megacrex inepta''), [[galapagosskarv]] (''Phalacrocorax harrisi'') og [[chileskovleand]] (''Tachyeres pteneres'') med flere. Mange arter har dessuten redusert flygeevne, som oftest for å kunne kompensere for andre behov fuglene har, for eksempel for bedre å kunne dykke i vann eller klatre på greiner i trær.

Flygeløse fugler mangler ofte et naturlig forsvar mot predatorer og har opp gjennom århundrene gjerne blitt offer for utryddelse, når mennesker og deres [[kjæledyr]] ([[tamkatt|katter]] og [[tamhund|hunder]], som er [[rovpattedyr]]), har innvandret til fuglenes leveområder, som tradisjonelt aldri har hatt naturlige predatorer.

Noen arter har også utviklet flygeevnen i motsatt retning, til det ekstreme. Det gjelder for eksempel fugler i gruppene med [[seilere]] og [[kolibrier]]. Noen seilere kan være på vingene i opp mot tre år i ett strekk. De eter, sover og parer seg i luften, og lander kun i forbindelse med eggleggingen. Kolibriene på sin side har utviklet flygingen til et kunststykke; de kan både hovre (altså henge stille i luften) og fly sideveis og baklengs, samt rett opp og ned, som det passer seg. Siden kolibriene for det meste eter [[nektar]] fra vanskelig tilgjengelige [[blomster]], har denne særegne og svært [[energi]]krevende måten å fly på vært nødvendig å utvikle for å komme til næringskildene.

=== Åndedrett ===
Fugler har 9 par [[luftsekk]]er i tillegg til [[luftrør]] og [[lunge]]r. Disse luftsekkene er festet både i den fremre og den bakre enden av fuglen. Lungene hos en fugl består ikke av [[alveol]]er. De har lange rør som luften går rett gjennom. Dermed får de frisk luft i lungene hele tiden, i stedet for at gammel luft blir igjen i lungene slik det gjør hos mennesket. Særlig i stor høyde kommer denne mekanismen til sin rett, da det gjelder å oppta tilstrekkelig [[oksygen]] fra lufta når de flyr. I strupehodet hvor luftrøret deler seg i to bronkier finner vi stemmeapparatet deres, kalt syrinx (fuglene mangler stemmebånd).

[[Respirasjon]]ssyklusen består således av fire faser:
* Når fuglen puster inn første gang, går luften til de bakre luftsekkene.
* Når fuglen puster ut, går luften videre til lungene.
* Når fuglen puster inn igjen, går luften videre til de fremre luftsekkene, mens ny luft kommer inn i de bakre luftsekkene.
* Når fuglen puster ut, går luften fra de fremre luftsekkene ut via luftrøret, mens luften fra de bakre luftsekkene går inn i lungene.

=== Sanseorganene ===
[[Fil:Papageitaucher Fratercula arctica 02.jpg|miniatyr|[[Lunde (fugl)|Lunde]] kalles også [[sjøpapegøye]], fordi det ellers så grå [[nebb]]et får sånn fargeprakt i [[hekketid]]en. Arten er en [[pelagisk dykkende sjøfugl]] som kommer inn til klippeøyer langs kysten av Norge for å [[hekking|hekke]]{{byline||''Fratercula arctica''}}]]

==== Øyet ====
Øyet hos fuglene har i motsetning til øyet hos pattedyr ikke en rund form, men en konkav. Dette gir mindre bevegelsesfrihet, men desto bedre syn. En ring av små bein rundt hvert øye gir feste for øyemusklene. Fugleøyet ser ut til å være det best utviklete av alle virveldyrøyne. 

Selv om fuglene er utstyrt med både et øvre og et nedre [[øyelokk]], bruker nesten alle en egen [[blinkhinne]] for å blunke. [[Ugler]] er blant de få som blunker på samme måte som pattedyrene. Blinkhinnen beskytter øyet under flyging, og fungerer både som «[[solbrille]]» og beskyttelse mot vær og vind. Hos dykkende fugler kan blinkehinnen til og med brukes som «dykkerbrille». Den bidrar til skarpt syn under vann, i tillegg til at fuglene ofte har en svært fleksibel linse som kan krummes nok til å se skarpt både i vann og i luft.

Fuglene har dessuten to [[fovea]] på netthinnen, i motsetning til mennesker som bare har en. Det bidrar til ytterligere skarpsyn. Dagaktive fugler kan dessuten oppfatte både [[ultrafiolett stråling|ultrafiolett lys]] og [[polarisering (elektromagnetisme)|polarisert lys]].

==== Øret ====
Som hos alle [[tetrapoder]], med unntak av pattedyrene, har fuglene bare et øreben. Sneglehuset er ikke spiralformet som hos pattedyr (kloakkdyr har heller ikke spiralformet sneglehus), og ytre ører mangler. Uglenes karakteristiske ansikt har imidlertid samme funksjon som pattedyrenes ytre øre; å kanalisere lyden inn i øregangene. I tillegg er øreåpningene deres asymmetriske, hvilket gir dem tredimensjonal hørsel. Dette kombinert med en meget skarp hørsel gjør dem i stand til å oppdage og fange byttedyr selv uten å se dem, for eksempel under snøen. Andre fugler er i stand til å høre meget lavfrekvente lyder, noe som hjelper dem med navigeringen når de flyr ved at de gjenkjenner «[[lydlandskap]]» som er karakteristiske for ulike områder i trekkruten. Fugler som hekker i huler, fortrinnsvis [[fettfugl]]en (''Steatornis caripensis'') og en gruppe fugler innen [[seilerfamilien]], [[Collocaliini]] (salanganer), har som enkelte pattedyr utviklet [[ekkolokalisering]] til å orientere seg med i stummende mørke. Det er i tillegg indisier på at pingviner er i stand til å oppdage byttedyr via ekkolokalisering.

Fuglenes hørsel svekkes ikke med alderen ettersom hårcellene i det indre øret er i stand til å fornyes etter hvert som de gamle slites ut.

=== Kloakken ===
[[Fil:Dunnocks cloaca pecking.jpg|miniatyr|To [[jernspurv]]er som utfører litt hygiene. Fuglenes [[kloakk (zoologi)|kloakkåpning]] sitter like under [[stjert]]en{{byline||''Prunella modularis''}}]]
:''Utdypende artikkel: [[kloakk (zoologi)|Kloakk]]''
Fugler og mange andre dyr har en felles åpning for [[avføring]], [[befruktning]] og [[egglegging]], i likhet med [[kloakkdyr]]ene (Monotremata). Åpningen kalles [[kloakk (zoologi)|kloakk]]. Kloakken betegner den bakerste delen av [[endetarm]]en hos [[virveldyr]], når avgangen fra [[nyre]]r ([[urin]]) og [[kjønnsorgan]]er ([[eggcelle]]r og/eller [[sædcelle]]r) munner ut i denne delen av [[tarm]]en før det tømmes ut av kroppens eneste åpning – kloakken.<ref name="SNL (2009)"/>

=== Reproduksjon ===
Omkring 97 prosent av alle fugler mangler kjønnsorganer i normal forstand. Hos disse artene leverer hannen sædcellene i hunnens kloakkåpning. Det skjer gjennom at hannen plasserer sin kloakkåpning mot hunnens, og akten er en heller kortvarig affære.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Hos omkring tre prosent av artene er imidlertid ting litt annerledes. Hos disse har nemlig hannen et utkrengbart [[penis]]lignende paringsorgan, i likhet med sine forfedre [[krypdyr|krypdyrene]]. Dette gjelder blant annet for [[tinamuer]], [[hokkoer]], [[gjeterfugler]], [[strutsefugler]], [[flamingoer]] og mange [[andrik]]er ([[andefamilien]]). Disse hannene leverer sædcellene på en mer tradisjonell måte, og hos noen arter kan «redskapen» være enorm i forhold til fuglens størrelse. Det viser seg nemlig, at enkelte arters kjønnsorganer har blitt betydelig større som følge av den evolusjonære utviklingen. Det har rett og slett pågått en kjønnskamp om å ha det største lemmet, altså en kamp om retten til å pare seg. Rekorden (i forhold til artens generelle størrelse) har i så måte ei [[trommeand]] (''Oxyura vittata''), med en penis på hele {{nowrap|42,5 cm}}.<ref name="McCracken, Wilson, McCracken & Johnson (2001)"/><ref name="Wathne (2009)"/><ref name="Thomas (2011)"/> Arten tilhører gruppen av [[skarvender]] (Oxyurinae), og hele fuglen måler normalt {{nowrap|36–46 cm}} (hannen {{nowrap|42–46 cm}}, med en vekt omkring {{nowrap|600–850 g}}).<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

==== Egglegging ====
:''Utdypende artikkel: [[Fugleegg]]''
[[Fil:Amselnest lokilech.jpg|thumb|left|[[Rede]] med [[fugleegg|egg]] etter [[svarttrost]]{{byline||''Turdus merula''}}]]
[[Fil:Rosaflamingo-Küken - Fuetterung mit Kropfmilch.jpg|miniatyr|[[Flamingoer|Flamingoene]] er [[filteretere]]. Her en [[rosenflamingo]] som mater avkommet med [[kromelk]]{{byline||''Phoenicopterus roseus''}}]]
I motsetning til pattedyr føder ikke fugler levende avkom, men legger [[fugleegg|egg]]. Fuglen har utviklet seg videre fra reptildyr som også legger egg. Hos de fleste artene er det kun den venstre [[eggstokk]]en som utvikles og produserer egg, da høyre eggstokk tilbakedannes under utviklingen. Primitive fugler som kivier har imidlertid to funksjonelle [[eggstokk]]er. Fuglenes egg representerer høydepunktet av eggets utvikling blant de [[Ovipari|eggleggende]] virveldyrene (blant anamniotene har de eggleggende bruksfiskene kommet temmelig langt med egg som befinner seg inne i en beskyttende kapsel av hornstoff). De første amniotenes egg hadde ikke hardt skall, i stedet var de dekket av en membranaktig hinne.

==== Kyllinger ====
Nyklekkete kyllinger er utstyrt med en forhornet [[eggtann]] og enten en drakt av [[dun]] eller en naken hud som blir dekket av dun etter hvert. Selv om eggene i reiret er lagt til forskjellige tider er klekkingen som regel temmelig synkron. Deres temperaturregulering er dårlig, skjønt de takler kulde langt bedre enn varme. Tidligere hadde man kun klart å påvise [[REM-søvn]] hos kyllinger og fikk ut fra at det ikke forekom hos eldre individer, men man har i ettertid også funnet denne typen søvn også hos en del voksne fugler selv om den utgjør en meget liten del av søvnen. Det er derfor mest sannsynlig at REM-søvnen har utviklet seg uavhengig hos fugler og pattedyr. En annen parallell er at fugler er i stand til å sove med bare en hjernehalvdel om gangen dersom situasjonen skulle kreve det akkurat som havpattedyrene, skjønt man enda ikke har påvist fuglenes valgfrihet hos sistnevnte.

==== Kromelk ====
I tillegg til virveldyr som pattedyr, et fåtall [[ciklider]] (''[[Discuser|Symphysodon discus]]'' og ''[[Uaru]] amphiacanthoides''), [[Ormepadder|ormepadden]] ''Boulengerula taitanus'' og noen [[trefrosker]] som gir rumpetrollene sine ubefruktede egg, er også noen fugler i stand til å mate avkommet med egenprodusert næring. Denne blir skilt ut av egne kjertler og kalles for [[kromelk]]. 

Kromelk finner en kun hos [[duer]], [[flamingoer]] og [[keiserpingvin]]en (selv om [[pingviner]] mangler [[kro (anatomi)|kro]]). Den er en tykk væske som gulpes opp og er en fullgod næring tilpasset avkommet i samme grad som tilfellet er hos pattedyr og pattedyrmelk. Siden fenomenet forekommer hos tre forskjellige ordener av fugler med helt ulikt levevis er det klart at kromelk har oppstått tre ganger uavhengig av hverandre.