Redigerer Frygia (avsnitt)

== Historie ==
=== Rundt tiden av trojakrigen ===
[[File:Serving Stand A TumMM Gordion.jpg|thumb|Detalj fra dekorativt frygisk mønster avdekket i Gordion]]
''[[Iliaden]]'' har beskrevet hjemlandet til frygerne at det var ved elven Sakarya, noe som forble sentrum av Frygia gjennom landets historie. I henhold til ''Iliaden'' var Frygia kjent for sin vin og hadde modige og dyktige hestemenn. ''Iliaden'' forteller dessuten at før trojakrigen hadde en konge fra Troja, [[Priam]], ført en hær mot Frygia for støtte landet i krigen mot [[Amasoner|amasonene]]. Homer kaller frygerne for «folket til Otreos og gudlike [[Mygdon av Frygia|Mygdon]]».<ref>[[Homer]]: ''[[Iliaden]]'' III.216-225.</ref> I henhold til [[Evripides]], [[Quintus Smyrnaeus]] og andre, deltok [[Koroibos]], sønnen til denne Mygdon, i [[den trojanske krig]] og hvor han omkom i; han hadde dessuten søkt om hånden til den trojanske prinsessen [[Kassandra]] for ekteskap.

I henhold til ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' drepte den greske helten [[Herakles]] en kong Mygdon av bebrykene fra [[Bitynia]] i et slag i nordvestlige Anatolia, men om dette var en historisk hendelse ville det ha skjedd en generasjon før trojakrigen. I henhold til denne fortellingen stoppet Herakles i [[Mysia]] på reise fra [[Minoa]] til [[Amasoner|amasonenes land]].<ref>''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' 2.5.10.</ref> I henhold til de fleste fortolkninger er bebrykene i Mysia et alternativt navn for frygerne og denne Mygdon er den samme som er nevnt i ''Iliaden''.

Kong Priam fra Troja giftet seg med en frygisk prinsesse, [[Hekabe]],<ref>Homer: ''Iliaden''  XVI.873-875.</ref>, og opprettholdt en nær allianse med frygerne som gjengjeldte alliansen med å kjempe «glødende» i trojakrigen mot grekerne.

Det er indikasjoner i Iliaden at sentrum for frygernes rike lå lengre nord og nedover elven enn hva som var tilfelle i senere historie. Frygerne som kom for å støtte Troja kom fra innsjøen Askania, dagens tyrkiske navn [[Iznik]], i nordvestlige Anatolia, og var ledet av Forkys og Askanios, sistnevnte et opplagt [[eponym]] for navnet på innsjøen. ''Iliaden'' kaller frygerne for «folket til Otreos og den gudelike Mygdon»: navnet [[Otreos]] kan være et eponym for Otrea, et sted ved innsjøen Askanios i nærheten av den senere [[Hellenisme|hellenistiske]] byen Nikaea, og navnet Mygdon er åpenbart et eponym for [[Mygdonia]], et folk som ifølge Strabon levde i nordvestlige Anatolia og som ved en tid synes å ha blitt oppfattet som adskilte fra frygerne.<ref>Homer: ''Iliaden'' II.1055-1057; Smith, William (1878): ''A Dictionary of Greek and Roman Geography''. London: J. Murray. s. 230.</ref> Imidlertid mente [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] at Mygdons grav var lokalisert ved Stectorium på det sørlige frygiske høylandet, nær dagens [[Sandikli]].<ref>Pausanias 10.27</ref>

I en av de homeriske hymnene er det sagt at Frygia er «rike på festninger» og ble styrt av «kjente Otreos».<ref>Homeriske hymner, nummer 5, «Til Afrodite».</ref>

=== Det frygiske kongedømme ===
[[Fil:Museum of Anatolian Civilizations055 kopie1.jpg|thumb|Rekonstruksjon av graven til «Midas» i Gordion]]
I løpet av 700-tallet f.Kr. ekspanderte det frygiske kongedømme med sin hovedstad Gordion i den øvre del av dalen langs elven Sakarya til et rike som dominerte det meste av sentrale og vestlige Anatolia og trengte seg inn i det større [[Assyria|assyriske]] riket i sørøst og inn i kongeriket [[Urartu]] i nordøst.

I henhold til antikke historikere som [[Strabon]]<ref>[[Strabon]], I.3.21.</ref>, [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]] og [[Julius Africanus]], hadde kongen av Frygia på tiden også navnet [[Midas]]. Denne historiske Midas, i motsetningen til den legendariske Midas med evnen til å gjøre [[gull]], antatt å være den samme som er navngitt som ''Mit-ta-a'' (eller ''Mita'') i assyriske tekster fra samme periode og som ble der identifisert som en konge av [[Mushki]], et folk i Anatolia som kun er kjent fra assyriske referanser og ikke er nevnt i [[Hettittene|hettittiske]] tekster. Denne Midas er antatt å ha styrt Frygia da riket var på toppen av sin makt fra rundt 720 til rundt 695 f.Kr. (i henhold til Eusebius), eller 676 f.Kr. (i henhold til Julius Africanus). En assyrisk inskripsjon som nevner ''Mit-ta-a'', datert til 709 f.Kr., i løpet av styret til [[Sargon II]] av Assyria, antyder at Frygia og Assyria hadde kommet til en fredsavtale på denne tiden. Denne Midas synes å ha hatt gode forhold og nære handelsforbindelser med grekerne og skal også ha blitt giftet med en [[Aiolere|aiolisk]] gresk prinsesse.

Et [[skriftsystem]] i [[frygisk]] språk ble utviklet i denne perioden og blomstret i alle fall Gordion hvor det er dokumentert. Det benyttet et alfabet avledet fra det [[fønikisk alfabet]] ganske likt det greske. En særskilt frygisk keramikktype karakterisert som ''polert'' er identifisert fra denne perioden.

Imidlertid ble det frygiske kongedømme veltet av en invasjon av [[kimmeriere]], et indoeuropeisk rytterfolk som i henhold til [[Herodot]] kom fra området nord for [[Kaukasus]] og [[Svartehavet]] i hva som i dag er [[Ukraina]] og sørvestlige [[Russland]]. Gordion ble erobret, plyndret og ødelagt. I henhold til [[Strabon]] og andre skribenter begikk Midas selvmord ved å drikke okseblod.

En rekke arkeologiske undersøkelser har åpnet Gordion som Tyrkias mest avslørende arkeologiske områder. Utgravninger har bekreftet en voldelig ødeleggelse av Gordion rundt 675 f.Kr.<ref>DeVries, K. et al. (juni 2003): [http://antiquity.ac.uk/ProjGall/devries/devries.html «New dates for the destruction levels at Gordion»] {{Wayback|url=http://antiquity.ac.uk/ProjGall/devries/devries.html |date=20080404034146 }} i: ''Antiquity'' '''77'''</ref><ref>Keenan, D.J. (2004): [http://www.informath.org/pubs/AWE04a.pdf «Radiocarbon dates from Iron Age Gordion are confounded»] (PDF) i: ''Ancient West & East'' '''3''', s. 100–103</ref> En grav fra perioden, liggende i en stor gravhaug, 50 meter høy og med en diameter på rundt 300 meter, er populært identifisert som graven til Midas (skjønt det kan heller være hans far Gordias), har avdekket en struktur av tømmer i haugen som inneholdt gravgods, en kiste, møblement som fortsatt var velbeholdt og gravofringer. Mye av dette er i dag utstilt i det arkeologiske museum i Ankara, ''se artikkelen om [[Gordion]] for detaljer''.

=== Provins under Lydia ===
[[Fil:Standard of Cyrus the Great (Blue).svg|150px|right|thumb|Fanen til Kyros den store]]
Etter at Gordion var blitt ødelagt ble kimmerierne værende i vestlige Anatolia og drev krig med Lydia som til sist fikk dem forvist fra området en gang rundt 620 f.Kr. og deretter underla seg det tidligere Frygia til sitt rike. Frygia ble da det lydiske rikets østlige grense. I Gordion ble det bygget i omfattende grad på 500-tallet f.Kr. under de lydiske kongene som omfattet den etter sigende meget rike [[Krøsus|Kroisos]] (bedre kjent som [[Krøsus]]). På samme tid falt Frygias tidligere østlige beboere inn under [[Assyria]] og senere til [[Medere|Media]].

Det kan være et ekko av en strid med Lydia og kanskje et tilslørt referanse til kongelige gisler i legenden om den to-ganger-uheldige frygiske fyrsten [[Adrastos]], kjent fra [[gresk mytologi]], som ved et ulykkestilfelle til å drepe sin bror og ble sendt i landflytkighet til Lydia hvor kong Kroisos tok vel imot ham. Straks etter kom Adrastos til ved enda en ulykkestilfelle å drepe Kroisos' og begikk da selvmord.

=== Provins under Persia ===
En del tid etter 540-tallet f.Kr. gikk Frygia til det persiske rike under [[Akamenide-dynastiet]] da [[Kyros den store]] erobret Lydia. Etter at [[Dareios I av Persia|Dareios]] ble persisk keiser i 521 f.Kr. gjenoppbygde han den gamle handelsvegen og knyttet den til den persiske «kongevegen» og innstiftet administrative reformer som omfattet å opprette [[satrap]]er, «beskytter av landet», som var guvernørene i de persiske provinsene. Hovedsetet til den frygiske satrap lå vest for elven Halys (i dag kalt for [[Kızılırmak]]) og øst for Mysia og Lydia. Dens hovedstad ble etablert ved Daskyleion, dagens tyrkiske Ērgļi.<ref>Balkan, Kemal: [http://dergiler.ankara.edu.tr/dergiler/14/695/8821.pdf ''Inscribed Bullae from Daskyleion-Ergili''] (PDF): «city of Daskyleion was buried under the mound of Hisar Kalesi near Ergili. Thus, the ancient Daskyleion, the capital of a Persian Satrapy...»</ref>

=== Under Aleksander og hans etterfølgere ===
[[Fil:Alexander cuts the Gordian Knot.jpg|thumb|[[Aleksander den store]] kutter den gordiske knuten. Maleri av [[Jean-Simon Berthélemy]] (1743–1811).]]
[[Aleksander den store]] passerte gjennom [[Gordion]] i [[333 f.Kr.]], en kjente hendelse grunnet at han løste den [[Gordisk knute|godriske knute]] i tempelet til [[Sabazios]] («[[Zeus]]»). I henhold til [[legende]]n, muligens fremmet av Aleksanders propagandister, ville den som klarte å knyte opp knuten bli hersker av [[Asia]]. Med Gordion langs den persiske kongevegen som førte gjennom hjertet av Anatolia, hadde spådommen en del geografisk riktighet. Aleksander løste den tilsynelatende umulige oppgaven ved å hogge knuten over. Med Aleksander ble Frygia en del av den større [[hellenistiske sivilisasjon]].

I den kaotiske perioden etter Aleksanders død ble nordlige Frygia invadert og oversvømmet av [[Galatia|galatere]], et folkeslag som snakket en form for østlig [[Keltiske språk|keltisk]] språk, og som til sist ble provinsen [[Galatia]]. Den tidligere frygiske hovedstaden [[Gordion]] ble erobret og ødelagt av galaterne og forsvant fra historien. I 188 f.Kr. ble de sørlige levningene av Frygia lagt under overherredømmet til [[Attaliddynastiet]] til [[Pergamon]]. Imidlertid overlevde det frygiske språket, men nå skrevet med [[det greske alfabetet]].

=== Under Roma og Østromerriket ===
[[Fil:Dioecesis Asiana 400 AD.png|thumb|right|De to frygiske provinsene innenfor bispedømmet Asia ca. 400 e.Kr.]]
I 133 f.Kr. gikk levningene av Frygia over til [[Romerriket]]. For å administrere området valgte romerne å dele Frygia, og la den nordøstlige delen til provinsen [[Galatia]] og den vestlige delen til provinsen [[Asia (romersk provins)|Asia]]. I løpet av reformene til [[Diokletian]], ble Frygia delt på nytt i to provinser, «Phrygia I» eller ''Phrygia Salutaris'', og «Phrygia II» eller ''Pacatiana'', begge underlagt ''Dioecesis Asiana'', [[bispedømmet Asia]]. ''Salutaris'' med [[Synnada]] er dens hovedstad bestående av den østlige delen av regionen og ''Pacatiana'' med [[Laodikeia ved Lykos]] som hovedstad for den vestlige delen. Provinsene overlevde fram til slutten av 600-tallet da de ble erstattet av det bysantinske ''[[thema]]''-systemet. 

I den bysantinske perioden tilhørte det meste av Frygia til [[antoliske theme]]. Det ble oversvømmet av tyrkere i kjølvannet av [[slaget ved Manzikert]] i [[1071]]. Bysantinerne ble til sist tvunget til å trekke seg ut på [[1200-tallet]], men navnet «Frygia» forble i bruk fram til [[Østromerriket]] falt sammen i [[1453]] grunnet [[muslim]]enes angrep. Den siste dokumenterte vitnemålet av [[frygisk]] språk er datert til [[400-tallet]] e.Kr. og det var høyst sannsynligvis dødd ut ved [[600-tallet]].<ref>Swain, Simon; Adams, J. Maxwell; Janse, Mark (2002): ''Bilingualism in ancient society: language contact and the written word''. Oxford [Oxfordshire]: Oxford University Press. ISBN 0-19-924506-1. ss. 246–266.</ref>