Redigerer Frognerparken (avsnitt)

== Gårdens bebyggelse ==

{{Hoved|Frogner Hovedgård}}
[[Fil:Frogner Manor 7.JPG|thumb|left|Paviljongen på [[Utsikten (Frognerparken)|Utsikten]], ifølge tradisjonen en morgengave fra [[Benjamin Wegner]] til hans brud [[Henriette Wegner|Henriette]] etter at de giftet seg i 1824]]

Gårdsbygningene ligger i den sørlige delen av parken. Bebyggelsen i dansk herregårdsstil på fire sider av gårdsplassen ble oppført i 1750-årene av [[Hans Jacob Scheel]], den første eier i nyere tid som bosatte seg på gården. Hovedbygningen fra 1750 er et laftehus i to etasjer, antagelig planlagt som bestyrerbolig. Økonomiske problemer gjorde at Scheel ikke oppførte sin egentlige hovedbygning, som skulle ha ligget som fondmotiv i vestre ende av barokkhagen. Da han selv måtte flytte inn i laftehuset, kledde han ytterveggene med utmurt bindingsverk, som ble pusset for å illudere murverk. Huset ble utvidet vestover og påbygget en midtark med selskapslokaler. Sørfløyen, låven, hadde i midten en innkjørsel i enden av gårdsalleen, no [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Over denne lå en sal, og på taket et klokketårn.  

[[Bernt Anker]], som da var Norges rikeste mann, kjøpte gården i 1790 og brukte den som sommerbolig. Han utvidet hovedbygningne til begge sider, så den fikk det utseendet den i hovedsak har beholdt, og en samlet lengde på ca. 54 meter. Motivet for utvidelsen var behovet for en større sal til selskapelighet. Salen i 2. etasje i østre tilbygg opptar ca. 130 m<sup>2</sup> og har originale engelske tapeter fra 1793. 

[[Benjamin Wegner]] kjøpte gården i 1836 og rev sørfløyen for å åpne gårdsplassen mot [[Frognerkilen]]. Tårnet ble da flyttet til hovedbygningen. Han måtte selge gården i 1848, og kjøperen var kjøpmann [[Fredrik Georg Gade]] fra Bergen. Familien Gade ble de siste private eierne og opprettholdt et herskapelig liv på Frogner til de solgte den til Kristiania kommune i 1896. 

[[Fil:Frogner Manor 3.JPG |thumb|[[Frogner Hovedgård]] ligger i Frognerparkens sørlige del. I forgrunnen en del av barokkhagen fra 1750-årene.]]
I Wegners tid fikk driftstunet i øst noen nye bygninger til erstatning for den revne låven, blant annet et «vasketørrehus» i tre etasjer som fremdeles eksisterer. Ved utkjørselen til Frognerveien og gårdsalleen sørover oppførte han den ene av to planlagte portstuer. Paviljongen som nå står på [[Utsikten (Frognerparken)|Utsikten]] ved nåværende [[Frogner plass]] i Frognerparken, ble flyttet dit av Wegner i 1837 fra hans tidligere bolig på [[Fossum hovedgård (Modum)|Fossum]] i [[Modum]]. Paviljongen var ifølge tradisjonen i [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]]familien en bryllupsgave fra Benjamin Wegner til ektefellen [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]]. Den er et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over [[Pantheon (Roma)|Pantheon-tempelet]] i [[Roma]]. Foran hovedbygningene står også Wegners [[solur]]. Paviljongen i klassisk tempelform som Bernt Anker hadde oppført på samme sted, ble flyttet til en høyde lenger nord, på Frøens grunn.

Fredrik G. Gade rev de flest driftsbygningene i øst og oppførte nye: en lade, et stolpehus ([[stabbur]]), et gartnerhus av murverk, et nytt «locum» med hønsehus, en hestevandring med treskeverk og hakkelsemaskin, og ytterligere et stort uthus lengst øst. Alle uthusbygningene ble revet etter at kommunen overtok gården, bortsett fra tilbyggeen til østfløyen.

I dag huser hovedbygningene [[Oslo Bymuseum]].

Ved herregårdsbygningene ligger også Frognerparken Café, som åpnet i 1918, og restauranten [[Herregårdskroen]], som åpnet i 1960.