Redigerer Frimureri (avsnitt)

== Historie ==
=== Frimurerlosjer grunnlagt i Skottland 1599–1712 ===
{{Utdypende artikkel|Frimurer-statuttene til William Schaw}}
[[Fil:William Schaw first statute.jpg|miniatyr|Den første av [[Frimurer-statuttene til William Schaw]] (1598)]]
Frimurerlosjer eksisterte i [[Skottland]] i [[1590]]. Av ukjente årsaker oppstod det indre uenigheter der [[William Schaw]] utstedet to statutter, og prøvde å få støtte fra Kong [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] i å rettsforfølge og forby frimurerlosjer tilhørende «den andre side». Motparten bestod blant annet av losjen '''St. Mary's Chapel''' og losjen der Patrick Copland av Udoch var stormester i [[1590]].

Arkiver i [[Skottland]] dokumenterer opprettelsen av minst 25 frimurerlosjer mellom [[1599]] og [[1712]]:

* Aitchison’s Haven, 9. januar [[1599]] (1. Charter ([[1600]]&ndash;[[1601]]) av St Clair)
* Edinburgh, 31. juli [[1599]] (2. Charter ([[1627]]&ndash;[[1628]]) av St Clair)
* St Andrews, 27. november [[1599]] (1. [[1600]]&ndash;[[1601]] og 2. [[1627]]&ndash;[[1628]] charter av St Clair)
* Kilwinning, [[Ayrshire]], 28. desember [[1599]]
* Stirling, 28. desember [[1599]] (2. Charter ([[1627]]&ndash;[[1628]]) av St Clair)
* Haddington, [[1599]] (1. Charter ([[1600]]&ndash;[[1601]]) av St Clair)
* Dunfermline, [[1600]]&ndash;[[1628]] (Første (1600&ndash;1601) og andre (1627&ndash;1628) Charter av St Clair)
* Glasgow, 31. desember [[1613]] (2. Charter ([[1627]]&ndash;[[1628]]) av St Clair)
* Dundee, [[1627]]&ndash;[[1628]] (2. Charter ([[1627]]&ndash;[[1628]]) av St Clair)
* Linlithgow, 2. mars [[1654]]
* Scone (Perth), 24. desember [[1658]]
* Aberdeen, [[1670]] ?
* Melrose, 28. desember [[1674]]
* Canongate Kilwinning, 20. desember [[1677]]
* Inverness, 27. desember [[1678]]
* Dumfries, 20. mai [[1687]]
* Canongate and Leith, Leith and Canongate, 29. mai [[1688]]
* Kirkcudbright, ca. 1691 ?
* Hamilton, 25. mars, [[1695]]
* Dunblane, april [[1695]]
* Kelso, 2. juni [[1701]]
* Haughfoot, 22. desember [[1702]]
* Banff, [[1703]]
* Kilmolymock (Elgin), 27. desember [[1704]]
* Edinburgh Journeymen, [[1707]]&ndash;[[1712]]
[[Fil:RoslinChapelAppColJM.jpg|miniatyr|upright|Lærlingesøylen i [[Rosslyn-kapellet]]. ]]
Noen{{hvem}} mener å se en sammenheng mellom frimureriet og [[Rosslyn-kapellet]] i [[Midlothian]] nær [[Edinburgh]] i [[Skottland]]. Steinkirken er tilegnet [[Matteus|St. Matteus]], og ble bygget av William Sinclair (1410–1484), 1. greve av [[Caithness]] og baron av Rosslyn. Byggingen startet i [[1446]], da kirken offisielt ble grunnlagt, og ble avsluttet i [[1484]], da taket ble ferdigstilt. William Sinclair skal være begravet her, men steinkisten er av nyere dato.

Kapellet er egentlig en av fire fløyer i en påbegynt [[korskirke]], en av få som overlevde reformasjonen i Skottland. Kapellet er rikt utsmykket, med vanlige kirkelige motiver. I [[viktoriatiden]] på 1800-tallet ble det reist et tilbygg som i dag fungerer som inngang til selve kapellet. Krypten under kapellet fungerer som gravkapell for Sinclairfamilien. Man har lett etter andre underjordiske rom, men ingen har blitt funnet.<ref name="Fergusson">Robert Fergusson: The knights templar and Scotland, 2010.</ref> [The Genealogy of the Saintclaires of Rosslyn 0 902324 63 2]

Den tidligere frimureren Arvid Ystad har i boka ''Frimurerne i vikingtiden'' (2016) lansert en ny teori om at frimureriet stammer fra den norrøne religionen som vikingene brakte med seg til De britiske øyer.<ref>[http://www.pax.no/frimurerne-i-vikingtiden.5830663-331604.html Frimurerne i vikingtiden]; pax.no</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forumborealis.podbean.com/e/norse-roots-1/|tittel=Arvid Ystad - The Norse Roots of Freemasonry (Pt. 1 of 2)|besøksdato=2022-03-11|fornavn=PodBean|etternavn=Development|språk=en|verk=forumborealis.podbean.com}}</ref>

=== Den Engelske Storlosje 1717 ===
[[Fil:Goose and Gridiron.jpg|miniatyr|Puben Goose & Gridiron]]
Det moderne frimureriet oppsto da fire losjer i [[London]] dannet den Engelske Storlosje den [[24. juni]] [[1717]]:
* '''The Apple Tree Tavern''' (Eple-treets gjestgiveri), [[Charles Street]]
* '''The Goose & Gridiron Ale-house''' (Gåsens og stekeristens pub), [[St. Pauls katedral|St. Paul katedralens kirkegård]]
* '''Crown Ale House''' (Kronens pub), nær [[Drury Street]]
* '''The Rummer & Grapes Tavern''', (?) Channel Row, [[Westminster]]
Stiftelsesmøtet ble holdt ved Goose & Gridiron i nærheten av [[St. Pauls katedral|St. Paul-katedralen]]. Anthony Sayer (* ca. 1672, † [[1741]] eller [[1742]]) fungerte som Stormester, og storlosjen overtok våpenskjoldet som ble tildelt '''[[London]]-selskapet av Frimurere''' i [[1473]]. Den [[24. juni]], eller [[Sankthans]], er i dag tilegnet [[Johannes Døperen]]. I den [[Juliansk kalender|Julianske kalender]] er det dagen for [[sommersolverv]] som ble feiret av før-[[kristendommen|kristne]] mysteriereligioner.
[[Fil:Anderson'sConstitutions.jpg|miniatyr|Konstitusjonen til James Anderson (1723)]]
Flertallet av storlosjens første Stormestre var [[Skottland|skotske]]. I [[1723]] ble storlosjens konstitusjon skrevet av den [[presbyterianisme|presbyterianske]] presten [[James Anderson (frimurer)|James Anderson]]. Anderson ble født i [[Aberdeen]], [[Skottland]], der faren var stormester i en [[Aberdeen]]-losje.

Kanskje var den Engelske Storlosje et resultat av det [[Skottland|skotske]] [[Jakobittene|Jakobittiske]] opprør i [[1715]]. Siden de var vel vitende om at frimureriet ble bragt til [[England]] av [[Jakob I av Skottland]], kan opprøret ha utløst nervøsitet blant [[London]]s frimurere, som ble tvunget til å benekte sin [[Skottland|skotske]] opprinnelse, skjule sin historie og strategisk skape en ny institusjon; en storlosje som var alliert med kongen av [[Hannover]].

=== En rivaliserende engelsk Storlosje 1751 ===
Den [[17. juli]] [[1751]] samlet representanter for fem losjer seg i Turk's Head Tavern, i Greek Street, [[Soho]], [[London]] og opprettet «Det Aller Eldste og Ærværdige Samfunn av Frie og Anerkjente Murere» ''(The Most Ancient and Honourable Society of Free and Accepted Masons). ''Storlosjen bestod i hovedsak av [[Irland|irske]] frimurere som bodde og arbeidet i [[London]]: 72 av de 100 første navnene på medlemslisten var fra [[Irland]]. Skismet varte frem til [[1813]], da de slo seg sammen til [[Englands forente storlosje]].

=== Grand Orient 1733 ===
[[Fil:LogeBonaparte.png|miniatyr|høyre|Losje Bonaparte 1810]]
De første frimurerlosjene i [[Frankrike]] ble etablert mellom [[1726]] og [[1730]], blant annet i [[Bordeaux]] og [[Dunkerque]].

Storlosjen i [[Frankrike]] (Grand Orient) var den første som opptok kvinner som medlemmer. Etter opprettelsen av ''Adopsjonens Rite'' i [[1774]] ble det utstedt edikter som anerkjente kvinner. [[Hertuginnen av Bourbon]] ble første ''Grand Mistress'' av [[Frankrike]]. Grand Orient utviklet også prinsippet om ''Laïcité'' – adskillelse av kirke og stat og fraværet av religiøs innblanding i politikk. I [[1877]] tillot losjen personer uten tro på et ''Høyere Vesen'' (Gud) som medlemmer. I tillegg var Grand Orient den første til å anerkjenne ''høygrads-systemer''. Grand Orient ble ikke anerkjent av Den Engelske Landslosje. Dette skismet har vart frem til i dag. [[Napoleon III]] ble Stormester av Grand Orient, og utnevnte [[prins Lucien Marat]] og senere [[Marshal Magnan]] til å lede losjene i [[Frankrike]]. Frimurerlosjene spilte en viktig rolle i [[den franske revolusjon]] i [[1789]] og seinere.

=== Den videre historie ===
I løpet av få årtier spredte virksomheten seg til alle deler av Europa og de europeiske koloniene. De lukkede frimurerlosjene ble mistenkt for å være arnesteder for politiske konspirasjoner. Spesielt den italienske [[P2-losjen]] (''Propaganda Due'') har vært omstridt. Denne losjen var knyttet til den italienske [[mafia]]en og involvert i svindel av blant annet [[Vatikanbanken]] på [[1990-tallet]].

Mange losjer hevder at frimureriet stammer fra middelalderens [[Tempelridderorden]]. Da tempelridderne først på [[1300-tallet]] ble undertrykt i [[Frankrike]] og andre steder på kontinentet, skal ordenens hemmelige tradisjoner ha blitt videreført av tempelriddere som flyktet til [[Skottland]]. Kildegrunnlaget for påstandene er imidlertid omstridte.<ref name="Fergusson" /> En tradisjon sier at frimureriet påberoper seg røtter tilbake til [[oldtiden]]s mysteriesamfunn og urkristendommens brorskap. Også her mangler troverdig dokumentasjon.