Redigerer Frille (avsnitt)

=== Frillebarns arverett ===
Et frillebarn ble tatt opp i farens [[ætt]] hvis han vedkjente seg [[farskap]]et.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge 1'' (s. 36), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref> Frillebarn vokste ofte opp hos moren eller fosterforeldre. [[Njål Torgeirsson]] i ''[[Njåls saga]]'' og Rodny Hoskuldsdatter fikk sammen en utenomekteskapelig sønn, Hoskuld, oppkalt etter sin morfar.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Nj%C3%A5ls_saga ''Njåls saga'', avsnitt 25]</ref> Gutten nevnes som en av «Njålssønnene», og da han ble drept, ble han [[hevn]]et av sine halvbrødre<ref>[https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/286615/Yasuda_Maiko.pdf?sequence=2&isAllowed=y Maiko Yasuda: ''Mellom saga og historieverk'' (s. 43), UiS 2015]</ref> som Njål fikk i sitt ekteskap.

Foreldrenes ekteskapelige status spilte i norrøn tid ingen rolle for barna, så lenge begge foreldrene var fribårne. En kongesønn hadde [[arverett]] til tronen enten faren hadde vært gift med guttens mor eller ei. Men ved [[kristendommen]]s gjennombrudd fastslo kirkeretten at «horebarn» var uten rett til farsarv. Eldre nordiske lover inngår [[kompromiss]] mellom [[kanonisk rett]] og førkristne lover. Et frillebarn kunne derfor arve sin mor på lik linje med [[halvsøsken]] født i [[ekteskap]], mens arveretten overfor faren var begrenset. Dette ble likevel motvirket av at faren før sin død sikret frillebarnet med ulike gaver; men gradvis svekket kirkens voksende makt frillebarns [[rettsvern]].<ref>''Den nordiske verden 2'' (s. 190), Gyldendal 1992, ISBN 87-01-79040-4</ref>