Redigerer Frikirker (avsnitt)

==Frikirker i Norge==
Mange av de frikirkelige kirkesamfunnene har også etablert seg i Norge. Allerede på [[1700-tallet]] oppstod under ledelse av [[Søren Jensen Bølle]] en [[Pietisme|pietistisk]]-[[Anabaptister|døperisk]] bevegelse som ble kalt [[zionittene]]. Også [[brødremenigheten]] (herrnhutene) fantes i Norge på samme tid. 

Den første moderne frimenigheten, [[Skien Misjonskirke]], ble stiftet i Skien i 1856 av [[Gustav Adolph Lammers]], en prest som brøt med statskirken. Etter hvert ble det dannet flere menigheter som fulgte Lammers. Hovedårsaken til bruddet med statskirken var at de hadde et mer avvikende syn på dåp, nattverd, konfirmasjon, menighetstukt og menighetsordning. De lammerske menighetene ble opphavet til [[Det Norske Misjonsforbund]]. På slutten av [[1800-tallet]] brøt en annen gruppe kristne seg løs fra [[Den norske kirke]] og stiftet i [[1877]] [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke]]. Bakgrunnen var et opprør mot sammenblandingen av stat og kirke. Læreinnholdet er ellers stort sett likt, bortsett fra det strukturelle. Der følger Frikirken, som er kortformen av navnet, presbyteriansk lære, det vil si at de i motsetning til [[Den norske kirke]] har et [[eldsteråd]] i hver menighet og et øverste organ i [[synode]]n. Den eneste frikirken med utspring i Norge som har fått internasjonal utbredelse er [[Brunstad Christian Church]].