Redigerer Friheten (diktsamling) (avsnitt)

== Boken ==
Diktet «17. mai 1940» har blitt en del av den praktiserte norske poesikanonen, Diktet brukes i lærebøker om den norske krigserfaringen, og verselinjene «Vi er så få her i landet; / hver fallen er bror og venn.» har blitt sitert i etterkant av en rekke tragedier og har slik bidratt til å forme det norske fellesskapet.

Som leilighetsdikt er det kanskje særlig det manende ''kampdiktet'' som står sentralt i samlingen. Et tydelig eksempel finner vi i diktet «Sang til den norske hær i Skottland»:

Med en storm skal vi slå følge

for å sope pesten vekk.

Våre barn skal være frie, som vi selv er frie menn.

Luften over Norge skal bli

ren igjen!

I diktene legger Grieg vekt på de krav kampen stiller til deltakerne og hvilken nødvendighet den tvinger seg frem med: «Tvilernes verden gikk under, / nå må vi våge alt» (Eidsvoll og Norge). Samtidig understreker Grieg stadig at den hardheten som kreves for å vinne krigen ikke er det fremste ideal:

Vi vil bli sterke hårde med;

men innenfor vår styrke

har vi et sinn, har vi en fred,

har vi en jord å dyrke

(«De norske barnenes sang»).

Et tydelige uttrykk for en slikt dobbel oppfordring om hardhet og forsoning finnes i diktet «Til de tyske soldater» som hovedsakelig er en kritikk av ideen om angrepskrig og det militære imperiets moralske grunnlag: «Alt, alt skal bli gjengjeldt». Diktets avsluttende seksjon er imidlertid viet de tyske soldatene som nekter å delta i krigen, og som dermed minner fienden om at det ikke er den tyske nasjonen i seg selv som er fienden:

Hver som skaper en verden

hvor mennesker ikke hater,

er vernemakten om Tyskland

som ingen annen, soldater.

Politisk sett slutter diktene i ''Friheten'' opp om den norske eksilregjeringen, og kommunisten Nordahl Grieg skrev til og med hyllestdiktet «Kongen» til [[Haakon VII|Kong Haakon]]. Dette gir en viss dekning for påstanden om at Griegs [[nasjonalisme]] skulle vise seg sterkere enn hans [[kommunisme]] under krigen. Grieg skrev imidlertid også andre dikt under krigen, som ikke skulle gis ut før krigen var over, hvor han stilte seg langt mer kritisk til deler av det norske fellesskapet.

Formmessig er diktene i ''Friheten'' tradisjonelle dikt med [[enderim]] og bunden rytme. Flere av dem er også titulert som sanger, noe som understreker deres regelbundne form. Det kan argumenteres for at samspillet mellom diktenes barske innhold og deres taktfaste uttrykk bidrar til deres estetiske vellykkethet.