Redigerer Frigjøringen av Øst-Finnmark (avsnitt)

==Sovjetisk offensiv==
Norske partisaner hoppet høsten 1944 ut i fallskjerm bak tyske linjer for å forberede sovjetisk landgang på Varangerhalvøya. Blant disse var [[Dagny Sibblund]] (som kan ha vært Norges første kvinnelige fallskjermhopper) og [[Trygve Eriksen]].<ref name=":1">Søbye, Espen og Kjartan Fløgstad: Ingen flere medaljer. ''Morgenbladet'', 27. januar 2017, s. 30</ref>

På [[Murmanskfronten]] sto de tyske styrkene i 1944 langs den samme linjen som de hadde holdt siden 1941. På sovjetisk side sto den 14. armé med seks divisjoner og åtte brigader oppmarsjert. Dette utgjorde omkring 100&nbsp;000 soldater, 2000 artilleri og bombekastere, 125 stridsvogner og 1000 fly. Sovjetisk styrker angrep 7. oktober i retning [[Luostari]]-[[Petsamo]] som ble inntatt 15. oktober. Tyske styrker trakk seg tilbake over [[Korpfjellet]] til [[Tårnet]] i [[Sør-Varanger]]. Sovjetiske styrker angrep på nytt 18. oktober i retning [[Grense Jakobselv]], [[Boris Gleb]] og [[Salmijärvi]]. Tyske styrker sto 22. oktober langs en linje [[Jarfjord]]-Harefoss-[[Pasvikelven]]. Stillingene oppbygget av tyske styrker over 3 år ble inntatt på 14 dager. De tyske styrkene forsøkte å holde Kirkenes så lenge som mulig for å få gjennomført evakuering av styrker og materiell. Soldater ble av sikkerhetshensyn evakuert over land (riksvei 50), mens materiell og forsyninger ble fraktet sjøveien. Av omkring 100&nbsp;000 tonn forsyninger i og rundt Kirkenes ble bare en tredjedel reddet, resten ble ødelagt. Tidlig 23. oktober gikk sovjetisk marineinfanteri i land ved Kobholmfjorden, og de rykket frem mot Lille Jarfjord og mot Tårnet. I Pasvik gikk sovjetiske styrker over elven ved Trangsund og Fossgård. Ved Brattli-Solli-Neverskrukkevann var det kraftige kamper og sovjektisk fremrykning stanset opp. Ved [[Elvenes]] ble også sovejtisk fremrykning hindret av tysk motstand, og sovjetiske styrker krysset Jarfjorden for å angripe fra nord og tyske styrker trakk vest om elven og sprengte broen ved Elvenes - sovjetiske styrker lyktes ikke å krysse elven ved Elvenes og styrken ble omdirigert mot Kirkenes over [[Bøkfjorden]]. Sovjetisk fremrykning langs Pasvik-veien fortsatt i retning [[Bjørnevatn]] 24. oktober. 
[[Fil:Elvenes Bridge 2 1928.jpg|thumb|Elvenes bru ble sprengt av tyske styrker som trakk seg tilbake {{byline|[[Anders Beer Wilse]] 1928}}]]
Natt til 25. oktober gikk sovjetisk marineinfanteri i land ved [[Holmengråfjorden]] og møtte ingen motstand ved Bøkfjorden fyr (som var forlatt av tyske styrker). Klokken 5 om morgenen 25. oktober begynte sovjetiske styrker å ta seg over [[Bøkfjorden]] fra [[Jakobsnes]] og med støtte av artilleri lykkes det sovjetiske styrker rykke inn i Kirkenes. Byen sto i brann. Fra Bjørnevatn i sør rykket flere sovjetiske styrker frem og midt på dagen var de tyske styrkene i Kirkenes nedkjempet. Om kvelden 25. oktober gikk sovjetiske styrker over Langfjorden og etter kort kamp ble [[Høybuktmoen]] frigjort 26. oktober.<ref name=":0" />

Tyske styrker begynte tilbaketrekning fra Varangerhalvøya 26. oktober. Ved [[Neiden]] sto 26. oktober et tysk regiment som hadde trukket seg vest for elven og sprengt broen. Tidlig 27. oktober angrep en sovjetisk skibrigade og det var hard kamp hele dagen, før sovjetiske soldater krysset elven ved Veineset og tyske styrker trakk seg noe tilbake mot Hauksjø. En tysk bataljon trakk seg tilbake fra [[Karlebotn]] 2. november. De siste kampene mellom tyske og sovjetiske styrker på norsk jord var i [[Varangerbotn]] 6. november. Etter å sprengt broen over [[Tana (elv)|Tana elv]] forlot tyske styrker [[Tana]] 7. november. Sovjetiske styrker nådde [[Rustefjelbma]] 8. november og stanset fremrykningen der.<ref name=":0" />

I kampene i Norge fra 18. oktober 1944 mistet, i henhold til den sovjetiske generalstabens data, som ble lagt frem for den norske regjeringen i januar 1945, 611 soldater og offiserer livet, mens 1501 ble såret.<ref>{{Kilde bok|tittel=Operasjon asfalt|etternavn=Soleim|fornavn=Marianne Neerland|utgiver=Orkana akademisk|år=2016|isbn=9788281042780|utgivelsessted=|side=27|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Totalt 15&nbsp;773 sovjetiske offiserer og soldater ble drept eller såret i hele offensiven, de fleste altså på sovjetisk side av grensen.<ref name=":0" />

Fra Kirkenes, Karasjok og Skibotn var hovedveien mot [[Lyngen]] fullpakket dag og natt med marsjerende soldater og militære kjøretøy. De fleste tyske soldatene forlot Finnmark til fots. 18. desember ble den tyske styrken i Kautokeino trukket tilbake. Ved nyttår 1944-1945 hadde de fleste tyske soldater passert Lyngen. I februar 1945 pågikk fortsatt utskiping av materiell og forsyninger fra Alta og Hammerfest.<ref name=":0" />

Den tyske overkommandoen bestemt 28. oktober at alt øst for Lyngen skulle raseres og befolkningen evakueres for å hemme allierte operasjoner i området. General [[Lothar Rendulic|Rendulic]] fikk ansvaret for den brente jords taktikk i området. Bare noen steder i Varanger trakk tyske styrker seg så raskt tilbake at nedbrenningen ikke ble helt gjennomført.<ref name=":0" />