Redigerer Friedrich de la Motte Fouqué (avsnitt)

== Virke ==
[[Fil:Staub - Friedrich de la Motte Fouqué.jpg|mini|Friedrich de la Motte-Fouqué (stikk av L. Staub)]]
Fouqué publiserte til å begynne med under pseudonymet ''Pellegrin''. [[August Wilhelm Schlegel]] hjalp Fouqué fram og gav i 1804 ut hans ''Dramatische Spiele''. Senere fulgte ''Romanzen vom Thale Ronceval'' (1805), romanen ''Historie vom edlen Ritter Galmy und einer schönen Herzogin aus Bretagne'' (1806), romanen ''Alwin'' (1808) og heltespillet ''Sigurd, der Schlangentöter'' (1808), i alle disse verkene finner man samme stoffomfang, poetiske vinklinger og framstillingsmåter som i senere verk; elementer fra de nordeuropeiske heltesagaer og [[middelalderen]]s franske ridderfortellinger flyter hos Fouqué sammen til en fantastisk verden.

''Sigurd der Schlangentödter, ein Heldenspiel in sechs Abentheuren'' (1808), var den første moderne tyske dramatiseringen av [[Nibelungen]]-legenden som kombinerte islandske kilder som [[Volsungesaga]]en og det tyske [[Nibelungenlied]].  Dette skuespillet og de to påfølgende, ''Sigurds Rache'' (1809) og ''Aslauga'' (1810) ble i 1810 utgitt  samlet under tittelen ''Der Held des Nordens''. Trilogien påvirket senere versjoner av historien, slik som [[Friedrich Hebbel]]s ''Nibelungen'' og [[Richard Wagner]]s ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]''.

Den langt mest kjente av Fouqués [[roman]]er er ''[[Undine (roman)|Undine]]'' (Berlin 1811), en fortelling delvis i eventyrform med fantastiske elementer. Romanen ble oversatt til alle verdensspråk og fram til 1966 var den brukt som grunnlag for rundt 30 operalibretti, eksempelvis et av [[E.T.A. Hoffmann]]. ''Undine'' inspirerte den franske komponisten [[Maurice Ravel]] til å skrive pianostykket ''Gaspard de la nuit'' i [[1906]]. 

Fouqués litteratur satte spor også i norsk litteratur, [[Hans Jæger]] skriver i sin innledning til et utvalg noveller av [[Maurits Hansen]] at ''«Blandt de tyske Romantikere er det især Fouqué, som har øvet en stor innflydelse paa Hansen, «den geniale Fouqué» som han kalder ham etsteds, en Karakteristik, som ingen længere falder paa at bruge om den romantiske Kavalleriofficer.»''<ref>Side X i Jægers innledning til ''Maurits Hansen: Noveller i udvalg ved Henrik Jæger'', Kristiania. Aschehoug & Co, 1882.</ref>