Redigerer Friedrich-Wilhelm Krüger (avsnitt)

==Virke==
Den 22. mars 1914 begynte han som løytnant ved ''Infanterie-Regiment «von Lützow» (1. Rheinisches) Nr. 25'' i [[den prøyssiske armé]]. Krüger tjenestegjorde slik som løytnant under første verdenskrig, som brøt ut noen måneder etter. Han ble såret flere ganger og ble høyt dekorert.<ref name="schongarth">{{Kilde artikkel|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.13|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|forfattere=Löschke, Olaf|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78533-671-3|utgave=1|tittel=Eberhard Schöngarth. Reich Main Security Office - A Practitioner of Mass Murder|sider=133-151|redaktør1-fornavn=Hans-Christian |redaktør1-etternavn= Jasch |redaktør2-etternavn= Christoph |redaktør2-fornavn = Kreuttzmüller|doi=10.2307/j.ctvw0498r.13}}</ref>

Fra 1919 var han medlem av et [[Frikorps|Freikorps]]. En periode livnærte han seg som selvstendig forretningsmann. Krüger ble medlem av [[NSDAP]] i 1929 og SS i 1931. Han var en venn av [[Heinrich Himmler]], men Himmler ble etterhvert lei av Krügers pedantiske og masete stil.<ref name="Jasch" /><ref name="schongarth" />

Etter [[Machtergreifung|Hitlers maktovertakelse]] i 1933 ble Krüger sjef for SAs utdanningsvesen. Innenfor SA kom han i konflikt med [[Ernst Röhm]] og Krüger gikk snart over til SS (før «[[de lange knivers natt]]»).<ref name="Wiesenthal">{{ Kilde bok | forfatter = Wiesenthal, Simon | utgivelsesår = 1987 | tittel = Krystyna: den polske motstandstragedie | isbn = 8202107350 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112305051 | side = }}</ref>

===Andre verdenskrigen===
Fra 1939 til 1943 var han [[Höherer SS- und Polizeiführer]]<ref>Birn 1986, p. 72.</ref> i [[Generalguvernementet]] i det tyskokkuperte Polen og i dette embetet organiserte og ledet han flere [[forbrytelser mot menneskeheten]] og hadde et betydelig ansvar for [[holocaust]] der. Utnevnelsen av Krüger var kontroversiell. Mange ''alter Kämpfer'' hatet ham for hans medvirkning i «[[de lange knivers natt]]». Han var kjente som pedantisk og en ryktespreder. [[Himmler]] foretrakk Krüger fordi han var lojal mot SS og sto i gjeld til Himmler for karrieren.<ref name="Wiesenthal" /><ref name="Weale">Weale, A. (2010). ''The SS: A new history.'' Hachette UK.</ref> Krüger var trolig den mektigste person i Generalguvernementet som formelt ble styrt av [[Hans Frank]]. Krüger anså Frank som et fjols.<ref name="Jasch" /> Krüger ble utnevnt som representant i Generalguvernementet for Himmlers ''Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums'' noe som svekket Franks makt.<ref name="schongarth" />
[[File:Bundesarchiv Bild 121-0267, Polen, Krakau, Polizeiparade, Hans Frank.jpg|thumb|left|Krüger (med hjelm) ved politiparade i Krakow i 1939. Generalguvernør [[Hans Frank]] til høyre.]]
Krüger var SS-sjef [[Heinrich Himmler]]s representant i Generalguvernementet og Hans Franks direkte underordnete - dette innebar ifølge Himmler at Franks byråkrati ikke skulle blande seg inn i Krügers virke..<ref name="Weale" /><ref name="Russell" /><ref name="Longerich" /> 

Inndeling i sivil administrasjon og SS/politi i Generalguvernementet skapte mye konflikt. I tautrekkingen mellom Frank og Krüger ble sentralledelsen stadig trukket inn. Frank forsøkte å få riksregjeringen på sin side, Krüger trakk i Himmler og [[Martin Bormann]]. I september 1941 krevde Himmler at instrukser fra Frank om politisaker skulle godkjennes av Himmler før de ble satt i verk..<ref name="Weale" /><ref name="Russell" /><ref name="Longerich" /> 

I september 1941 diskuterte Himmler og Krüger muligheten for å deportere jøder fra Tyskland til Generalguvernementet og de kom til at det ikke var aktuelt på det tidspunktet. I stedet skulle de deporteres til [[Warthegau]]. Himmler hadde 13. oktober 1941 møte med Krüger og Globocnik der Globocnik fikk beskjed om eller tillatelse til å anlegge en utryddelsesleir i [[Belzec]]. Krüger og Frank var invitert til [[Wannsee-konferansen]] i januar 1942, i deres stede deltok [[Karl Eberhard Schöngarth]] og [[Josef Bühler]].<ref name="Weale" /><ref name="Russell" /><ref name="Longerich" />

I november 1941 klaget Krüger til Himmler og Heydrich over at Frank forsøkte å ta styringen over håndtering av jødeproblemet. Invitasjonen til Wannsee-konferansen sendt 9. desember gjaldt Franks underordnete [[Josef Bühler]] i stedet for Frank selv. Himmler håpet med dette å få slutt på rivaliseringen mellom Frank og Krüger, og samtidig styrke sin egen posisjon. Det er uklart hvorfor Schöngarth deltok i stedet for Krüger, det kan ha vært fordi Krüger hadde skadet armen eller fordi Heydrich ønsket konferansen skulle forløpe smertefritt i stedet for å ende i en krangel.<ref name="Jasch" /><ref name="schongarth" />
[[File:Bundesarchiv Bild 101I-212-0212A-19, Russland, SS-Brigadeführer, Erich Hoepner.jpg|thumb|Krügers eldre bror SS-Brigadeführer Walter Krüger (til venstre) i Sovjetunionen, oktober 1941. Til høyre Wehrmacht-general [[Erich Hoepner]]. {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-212-0212A-19 / Koch}}]]
Himmler besøkt Krüger og Globocnik i juli 1942 og diskuterte da den pågående [[Aksjon Reinhardt]] (drap på alle jødene i området). Himmler ga da Krüger og Globocnik ordre om at hele den jødiske befolkningen i Generalguvernementet skulle «forflyttes» (det vil si drepes) innen utgangen av 1942. Etter opprøret i [[Sobibór]] høsten 1943 planla Himmler og Krüger ''[[Aktion Erntefest]]'' der alle gjenværende jøder i Generalguvernementet skulle drepes i en hurtig og overraskende operasjon. I løpet av 3. og 4. november skjøt SS- og politimenn {{formatnum:43000}} jøder i massegraver - dette var den største enkeltstående massakren under andre verdenskrig. [[Jakob Sporrenberg]] og [[Christian Wirth]] hadde den operative ledelsen av massakren.<ref name="Weale" /><ref name="Russell">{{Kilde bok|url=https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-319-97999-1|tittel=Understanding Willing Participants, Volume 2|etternavn=Russell|fornavn=Nestar|utgiver=Springer|år=2018|isbn=978-3-319-97999-1|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name="Longerich">{{Kilde bok|tittel=Heinrich Himmler|etternavn=Longerich|fornavn=Peter|utgiver=Oxford University Press|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oxford|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Odilo Globocnik]] var en av fire SS- og politisjefer som var Krügers underordnede i hvert sitt distrikt (Lublin, Warszawa, Krakow og Radom).<ref>Wistrich, R. S. (2013). ''Who's who in Nazi Germany''. Routledge.</ref><ref>Arad, Y. (2018). ''The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka.'' Indiana University Press.</ref> Krüger hadde kommandoen over sikkerhetspolitiet som hadde omkring 2000 mann i [[Gestapo]], [[Kriminalpolizei|Kripo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]] til disposisjon, og over det ordinære politiet.<ref name="Weale" />

I oktober 1943 ble Krüger hentet til Himmlers stab og i 1944 overført til [[Waffen SS]].<ref name="Jasch" /><ref name="schongarth" />

===Etterspill===
Ved slutten av [[andre verdenskrig]] ble han tatt til fange av amerikanske styrker og begikk selvmord i varetekt (mai 1945).<ref name="schongarth" /><ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). ''Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO.</ref><ref name="Patin">Patin, N. (2018). [https://doi.org/10.1080/14623528.2018.1459163 Atoning for the Murder of Millions? The Execution of High-Ranking Nazis after the Second World War]. ''Journal of Genocide Research'', 20(2), 247-260.</ref>

[[Joachim Fest]] beskriver Frank som et ukontrollert følelsesmenneske som kom til kort mot den kalde intrigemakeren Krüger. [[Wilhelm Koppe]] var Krügers etterfølger som HSSPF. Koppe og Frank hadde et bedre personlig forhold, men tautrekkingen om myndighetsområde fortsatte.<ref name="Fest">{{ Kilde bok | forfatter = Fest, Joachim C. | utgivelsesår = 1972 | tittel = Det Tredje rikes ansikt: et totalitært regimes profiler | isbn = 8205052921 | isbn = 8205052948 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708017 | side = }}</ref>