Redigerer Fridtjof Nansen (avsnitt)

== Vitenskapsmann ==
=== Pionér i nevrovitenskap, zoolog og oseanograf ===
Nansen utdannet seg innenfor [[medisin]] og [[biologi]] i Bergen, og ble 2. konservator ved [[Bergen Museum]] i 1882 under 1. konservator [[Johan Koren (zoolog)|Johan Koren]] som han forøvrig etterfulgte som 1. konservator i 1885. Der sorterte han havprøver av planter og dyr som ble innsamlet ved [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]]. Under dette arbeidet bestemte han seg for å spesialisere seg i [[nevroanatomi]], i første rekke hos laverestående virveldyr som [[leddormer|leddorm]] ([[Virvelløse dyr|virvelløst dyr]]), [[slimåler|slimål]] og [[lansettfisker|lansettfisk]]. Dette førte ifølge professor Albert Gjedde til banebrytende arbeid i beskrivelsen av nervecellenes kontaktpunkter ([[synapse]]r),<ref>{{Kilde avis|tittel=Nansen neuroner|avis=Weekendavisen|etternavn=Gjedde|fornavn=Albert|dato=17. mars 2023|side=13|sitat=Edward Sharpey-Schafers bidrag er genoplivet af Alex Wilkinson i en artikel i New York Review of Books i år, men Nansens skelsættede opdagelse ser ud til at være fuldstændig glemt, også af Henning Kirk. Det er en glimrende anledning til at huske Nansens arbejde og dets indflydelse på accepten af de mangfoldige nerveceller i hjernen.}}</ref> og han vant «Joachim Frieles Guldmedaille», selv om arbeidet i ettertid har forblitt lite sitert.<ref>{{Kilde www|url=http://www.uib.no/fg/fse/nyheter/2011/03/nansens-makkverk-en-taksonomisk-og-systematisk-studie|tittel=Nansens «makkverk» - en taksonomisk og systematisk studie|forfatter=Endre Willassen|utgivelsesdato=23.3.2011|utgiver=[[Universitetet i Bergen]]|besøksdato=2012-03-11|arkiv-dato=2011-06-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110606084418/http://www.uib.no/fg/fse/nyheter/2011/03/nansens-makkverk-en-taksonomisk-og-systematisk-studie|url-status=yes}}</ref>

Høsten 1885 ble Nansen ferdig med sin første avhandling, ''Bidrag til Myzostomernes Anatomi og Histologi''. I 1886 fulgte avhandlingen ''Foreløbig Meddelelse om Undersøgelser over Centralnervesystemets histologiske bygning hos Ascidiene samt hos Myxine Glutinosa'', som var et forarbeid til hans doktoravhandling ''The structure and combination of the histological elements of the central nervous system''.<ref name="histelem">[http://www.archive.org/details/structurecombina00nansrich The structure and combination of the histological elements of the central nervous system] (1887)</ref><ref>{{Kilde www| utgiver=Norsk Naturarv| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Årets forsker 2005: Fridtjof Nansen | url=http://www.naturarv.no/fridtjof-nansen.253061-43942.html| besøksdato= 6. januar 2007| kommentar=}}</ref> Avhandlingen var et viktig bidrag til den begynnende nevrovitenskapen, og ringvirkningene fra dette arbeidet er kanskje hans største bidrag til menneskeheten. Nansen var med å utforme [[nevron]]teorien, som hans kollega [[Santiago Ramón y Cajal]] fikk nobelprisen for i 1906. Teorien om hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre og danner [[Biologisk nevralt nettverk|nevrale nettverk]] har vært grunnleggende i forståelsen av hvordan hjernen virker. Ifølge professor Albert Gjedde burde Nansen delt prisen med Forel og Cajal.<ref>,{{Kilde avis|tittel=Nansen neuroner|avis=Weekendavisen|etternavn=Gjedde|fornavn=Albert|dato=17. mars 2023|side=13|sitat=Da Golgi og Cajal fik Nobelprisen i 1906, var His Sr. desværre død i 1904, og Sharpey-Schafers fund var ikke offentliggjort, så Nobelprisen kunne med rette have været delt mellem Nansen, Forel og Cajal.}}</ref>

Nansen var [[professor]] i [[zoologi]] 1897&ndash;1908 og i [[oseanografi]] 1908&ndash;1930 ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] (senere kjent som [[Universitetet i Oslo]]).

=== På ski over Grønland 1888 ===
[[Fil:Marsjen over innlandsisen..jpg|thumb|Marsjen over innlandsisen]]
Nansen ønsket å utforske det indre av [[Grønland]]. Tidligere ekspedisjoner, blant andre [[Adolf Erik Nordenskiöld]] hadde forsøkt å gå fra den bebodde vestkysten til den ubebodde østkysten. Nansen bestemte seg i stedet for å gå fra øst mot vest. Forskjellige autoriteter angrep ham for dette,<ref name="På ski">{{Kilde bok| forfatter= Fridtjof Nansen| redaktør= | utgivelsesår= 1952| artikkel=| tittel= På ski over Grønland| bind=| utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=H. Aschehoug & Co  | side=13  | isbn=  | id=| språk=  | kommentar=Polarserien for ungdom, omarbeidet utgave, tredje opplag | url=}}</ref> men han trosset advarslene. Til å være med på ferden valgte 26 år gamle Nansen [[Otto Sverdrup]] (33), [[Samuel Balto]] (27), [[Oluf Dietrichson]] (32), [[Ole Nilsen Ravna]] (46) og [[Kristian Kristiansen (grønlandsfarer)|Kristian Kristiansen]] (23).<ref name="På ski" />

På grunn av isforholdene lyktes ikke Nansen og hans menn å komme i land da ekspedisjonen ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta [[«Jason»]]. De drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland.

3. oktober ankom de [[Godthåb]] ([[Nuuk]]), men måtte overvintre der fordi den siste båten før vinteren hadde dratt. I denne perioden studerte Nansen inuittene og lærte mye om kajakker, roing og overlevelse i ekstreme forhold. Etter turen skrev han også to bøker, ''Paa ski over Grønland'' (1890) og ''Eskimoliv'' (1891). ''Paa ski over Grønland'' ble oversatt til engelsk og tysk og påvirket skiidrettens utbredelse internasjonalt.{{Sfn|Kleppen|2007|s=37–38}} Nansen mente selv i ettertid at det viktigste med ferden var at den dannet innledningen til den rekke norske polarferder av større rekkevidde, som senere ble utført.<ref>{{Kilde bok| forfatter= Fridtjof Nansen| redaktør= | utgivelsesår= 1952| artikkel=| tittel= På ski over Grønland| bind=| utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=H. Aschehoug & Co  | side=7  | isbn=  | id=| språk=  | kommentar=Polarserien for ungdom, omarbeidet utgave, tredje opplag | url=}}</ref>

=== Kryssingen av Polhavet med «Fram» ===
{{Utdypende|Nansens Fram-ekspedisjon}}
[[Fil:Norwegian stamp NK698 Nansen Fram.jpg|miniatyr|venstre|upright=0.5|Nansens tegning av [[«Fram»]] gjengitt på et frimerke i 1972.]]
Nansens idé om å drive med en skute til [[Nordpolen]] ble til da han i 1884 leste en avisartikkel i [[Morgenbladet]] av professor [[Henrik Mohn]] om en transpolar strøm i det arktiske hav. Artikkelen viste til at det var funnet vrakgods ved Grønlandskysten fra skuta [[USS «Jeannette»|«Jeanette»]] som var skrudd ned i isen nord for [[Nysibirøyene]] i 1881.

[[Fil:Nansen thermoteters.JPG|thumb|Termometre brukt av Nansen på Fram-ekspedisjonen. Teknisk Museum, Oslo.]]
Fra 1893 ledet Nansen en ekspedisjon med den spesialbygde polarskuta [[«Fram»]]. Nansen hadde valgt [[Otto Sverdrup]] til kaptein om bord. Øvrige ekspedisjonsdeltakere var [[Sigurd Scott Hansen]] som [[Geofysikk|geofysisk]] observatør, [[lege]] [[Henrik Greve Blessing]], styrmann [[Theodor Jacobsen|Theodor Claudius Jacobsen]], førstemaskinist Anton Amundsen, [[stuert]] Adolf Juell, annenmaskinist Lars Pettersen, fyrbøter og meteorologiassistent [[Hjalmar Johansen]], altmuligmann [[Peder Leonard Hendriksen]], [[elektriker]] og meteorologiassistent Bernhard Nordahl, altmuligmann [[Ivar Otto Irgens Mogstad]] og altmuligmann [[Bernt Bentsen]].

«Fram» forlot Norge fra [[Vardø]] 21. juli 1893, seilte østover [[Nordøstpassasjen]] langs nordkysten av [[Sibir]] til 133° 37′ grader øst. 22. september 1893 frøs skuta fast i isen og ble drevet med over [[Nordishavet|Polhavet]] i tre år. Dette var planlagt. Hensikten med dette var at «Fram» skulle drive med isen over polpunktet, slik at ekspedisjonen skulle bli den første som kom til Nordpolen. Nansen visste at det var funnet tre fra Sibir på Grønlands østkyst, så alt tydet på at hele Nordpolområdet var hav. Ekspedisjonen foretok mange vitenskapelige observasjoner og målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.

=== På ski mot Nordpolen ===
[[Fil:Kjelkeoverisen.jpg|thumb|Nansen og Johansen med [[kjelke]]r og [[kajakk]]er.]]
Planen til Nansen om å la «Fram» drive over polpunktet slo feil. «Fram» hadde ikke rukket å komme langt nok øst før den frøs fast i isen nord for Sibir. Etter to overvintringer i «Fram» forlot Nansen og Hjalmar Johansen, 14. mars 1895, skipet for å gå mot Nordpolen på ski og med hundespann, tre [[kjelke]]r og 27 hunder. Det var −40&nbsp;°C på avreisedagen. «Fram» var da 600&nbsp;km fra Nordpolen. 7. april snudde de på 86° 14′ nordlig bredde, da de fant ut at de ikke ville rekke å gå til Nordpolen og tilbake i løpet av den korte arktiske sommeren. 86° 14′ var Nansens egen måling, senere er dette korrigert til 86° 04′. Det var uansett det nordligste punkt hvor det til da var registrert at noe menneske hadde vært. Tilbaketuren ble også både strabasiøs og farlig. En farlig episode inntraff da en isbjørn plutselig dukket opp og kastet seg over Johansen. Nansen hadde lagt fra seg geværet og kunne ikke nå det. Johansen som lå under bjørnen ropte da over til kameraten: «Nå får De nok skynde Dem, skal det ikke bli for sent».<ref>[[#refNansen97|Nansen (1897, bind 2), side 184]]</ref> Nansen og Johansen overvintret i et selvbygd vinterkvarter på [[Frans Josefs land]]. De bygde hytta av stein med primitive [[redskap]]er: En avskåret [[Meie|kjelkemeie]] var [[spett]], et hvalrosskulderblad var [[spade]], og en [[skistav]] og en hvalrosstann ble brukt som hakker. Hytta var tre meter lang og to meter bred innvendig, og høyden var slik at Nansen nesten kunne stå oppreist.<ref>Hytta var 10 fot lang og 6 [[Fot (måleenhet)|fot]] bred, ifølge Nansen ''Fram over Polhavet''.</ref> Den var bygd av stein, tettet med [[Moser|mose]] og skinnrester og isolert med is og snø. Hyttetaket var kledt med hvalrosskinn, hadde en [[rekved]]stokk som [[Ås (huskonstruksjon)|mønsås]]. De overlevde på tran, hvalrosspekk og isbjørnkjøtt, og spekket ble også brukt til brensel. Julaften 1895 skriver Nansen at han vasket seg i en kvart kopp vann, dessuten byttet både Johansen og han skjorter: De satte den ytterste innerst og den innerste ytterst. Nyttårsaften foreslo Nansen at de skulle bli dus.

Sommeren 1896 fortsatte de, delvis over land og delvis i de selvbygde [[kajakk]]ene. En gang holdt det på å gå galt: De to kajakkene, som var surret sammen som en [[katamaran]], drev av mens Nansen og Johansen var oppe på land. Nansen rakte uret til Johansen, kastet av seg noe av klærne, la på svøm ut i isvannet og fikk berget kajakkene.<ref>[[#refNansen97|Nansen (1897, bind 2), side 333]]</ref> På Kapp Flora, lenger sør på Frans Josefs Land, møtte de en [[Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen|britisk ekspedisjon]] under ledelse av [[Frederick George Jackson]]. Nansen hadde møtt Jackson fire år tidligere i London. Men Jackson kjente ikke igjen denne villmannen som plutselig sto der foran ham. Det er to versjoner av hva som ble sagt da Jackson og Nansen tilfeldig møttes på Kapp Flora. Britens forløsende ord var: «How do you do?»<ref>{{Kilde www| utgiver=Aftenposten| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Nansenøy delt mens Ousland så på | url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2046951.ece| besøksdato=| kommentar=}}</ref> eller de var: «Doctor Nansen, I presume?»<ref>{{Kilde bok| forfatter=[[Roland Huntford]]| redaktør=| utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Fridtjof Nansen. Mennesket bak myten| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=| kommentar=| url=}}</ref> Nansen og Johansen fikk skyss med den britiske forsyningsskuta «Windward» til [[Nord-Norge]],<ref>[[#refNansen97|Nansen (1897, bind 2), side 365]]</ref> og de ankom til [[Vardø]] 13. august 1896. Én uke senere ankom «Fram» under ledelse av Otto Sverdrup til [[Skjervøy]] og de kunne gjenforenes i [[Tromsø]]. Deretter fulgte en triumfferd langs hele kysten til [[Oslo]] der de kom fram 9. september. Overalt ble de feiret som nasjonalhelter.

=== Gjennom Sibir ===
[[File:No-nb bldsa 3f120 Fridtjof Nansen klatrer opp på vei til utkikkstønnen på "Correct" (6429854365).jpg|thumb|Nansen om bord på SS «Correct» under reisen til Sibir sammen med [[Jonas Lied]] i 1913.]]
[[File:No-nb bldsa 3f006.jpg|thumb|Nansen på ærestribunen under fotballkamp i [[Krasnojarsk]], 1913.]]
Nansen skrev boka ''Gjennom Sibir'' om ferden sin ned [[Jenisej]] til [[Krasnojarsk]] i 1913.
I dag er han en av [[Krasnojarsk]] største helter og fortsatt høyst levende i folks minne. [[Jonas Lied]], som organiserte reisen fra Norge til Sibir, hadde stiftet [[Det sibirske kompani]] for å drive handel og industri i Sibir og grunnla blant annet et sagbruk i Lesosibirsk ved [[Jenisej]], som sies å være verdens største. Lied og Nansen fikk i gang en handelsrute ned [[Jenisej]] og rundt [[Kola]] og norskekysten til [[Europa]] som sibirjaker i dag drømmer om å gjenopprette{{tr}}.

=== Forskningspriser ===
Flere priser for vitenskapelig innsats er knyttet til Nansens navn. Den fremste av disse er [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]], med den tilknyttede [[Nansenmedaljen for fremragende forskning]], som tildeles for innsats innen humaniora og samfunnsfag, samt realfag og medisin. [[Framkomiteens Nansenbelønning]] tildeles for utforskning av polarområdene innen fagfeltene [[biologi]], [[geografi]], [[geofysikk]], [[geologi]] eller [[oseanografi]].