Redigerer Fridalen (avsnitt)

=== Gårdsbrukene ===
Da [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] åpnet i 1851, rykket Bergen by nærmere Årstad kommune, og på få år ble Fridalen og Inndalen endret fra jordbruksbygd til industri- og boligområde, selv om Inndalsveien først åpnet i 1924. I 1851 var de større gårdene delt med lange steingarder, som også tjente som vern for [[buskap]]en. Fridalens største gård tilhørte familien Christie, og bestod av [[våningshus]], to løer, drengestue, korn[[mølle]] ved Landåsbekken,<ref>[http://www.arstadposten.no/2017/10/18/flere-hundrear-molledrift-overst-christieparken/ Christie mølle ved Landåsbekken,] ''[[Årstadposten]]''</ref> vaskehus og to [[støl]]er lenge sør i Fridalen. Inndalen gård tilhørte først familien Nøttveit, men ble delt i søndre og nordre Inndalen gård. Nordre Inndalen skiftet navn til Søndre Kronstad, og lå der Kronstad jernbaneverksted senere kom. I 1890 ble det anlagt [[travbane]] på Søndre Kronstad, men i 1908 ble denne nedlagt og omgjort til jernbaneverksted. Søndre Inndalen lå der Fridalsveien krysser Schweigaards vei. På slutten av 1800-tallet ble også disse gårdene oppdelt, og Nymark gård anlagt der Roald Amundsens vei nå ligger. Den var eid av familien Nymark. Litt lenger vest lå et lite bruk, eid av familien Tvedte som holdt griser og samlet inn grisemat til dem. Gimleveien er oppkalt etter gården Gimle, eid av familien Bergesen. Her var det fra 1891 også et lite gartneri, Skagen og Walde. Langhaugen gård ble eid av familien Takvam. Langs Inndalsveien lå Bremergården fra ca 1890, oppkalt etter den første eieren, Bremer, som var tysk. Han plantet trær og drev gartneri, hønseri og grisehold. Like sør for Bremergården lå et småbruk ved Rautjern. Her drev man mest med sauer. Rautjern ble nedtappet omkring 1947, og Årstadbanen anlagt.<ref>Stein Thowsen: «Fridalen og Inndalen i eldre tid», ''Årstadposten'' 8. september 2009</ref> Her er det lille grøntanlegget med minneplaten over falne i [[Årstad Idrettslag]] 1940-45.<ref>[https://mindemyren.com/tag/rautjern/ Krigsminnesmerket ved Rautjern]</ref>