Redigerer Fri vilje (avsnitt)

== I vestlig filosofi ==
[[Fil:FriViljeTaksonomi.svg|miniatyr|270px|En forenklet [[taksonomi]] av de viktigste posisjoner innenfor fri vilje.]]

Spørsmålet om fri vilje er gjennom tidene først og fremst blitt behandlet som et filosofisk problem. Ofte kontrasterer man tanken om en fri vilje mot [[determinisme]]n, to begreper som ikke nødvendigvis står i konflikt med hverandre. Standpunktet at disse to er forenelige kalles [[kompatibilisme]]. Den retningen av deterministiske tenkere som mener at en deterministisk verden ikke er forenelig med fri vilje, kalles ofte for ''inkompatibilisme'' eller ''hard determinisme''; motsetningen kalles da naturligvis ''bløt determinisme''.

De grunnleggende filosofiske synspunktene på problemet om fri vilje kan deles opp ved hjelp av svarene på følgende to spørsmål:

# Er determinisme sant? og
# Eksisterer fri vilje?

=== Determinisme ===
{{utdypende|Determinisme}}
Determinisme er en bred betegnelse med store forskjeller i betydninger. Korresponderende til hver av disse forskjellige betydningene oppstår en forskjellig problematikk hva angår fri vilje.<ref name="Viv">Vihvelin, Kadri, "Arguments for Incompatibilism", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Winter 2003 Edition), Edward N. Zalta (ed.),[http://plato.stanford.edu/archives/win2003/entries/incompatibilism-arguments/ ((online))]</ref>

Kausal (eller nomologisk) determinisme er tesen om at fremtidige hendelser er nødvendiggjorte av tidligere og nåtidige begivenheter kombinert med naturlovene. Den slags determinisme illustreres noen ganger med [[tankeeksperiment]]et utført av [[Laplaces dæmon]]: Man kan forestille seg en [[entitet]] som kjenner til alle fakta angående fortiden og nåtiden og kjenner til alle naturlovene som styrer universet. En slik entitet kan være istand til å bruke denne viten til å forutse fremtiden ned til minste detalj.<ref>Suppes, P. (1993): «The Transcendental Character of Determinism», ''Midwest Studies in Philosophy'', '''18''', s. 242–257.</ref>

Logisk determinisme er oppfatningen om at alle utsagn, enten de omhandler fortid, nåtid eller fremtid, enten er sanne eller falske. Problematikken angående fri vilje er i denne konteksten ensbetydende med problemet omkring hvordan valg kan være frie, gitt at hva man gjør i fremtiden allerede er bestemt som sant eller usant i nåtiden.<ref name="Viv"/>

[[Teologisk determinisme]] er tesen om at det er en [[gud]] som bestemmer alt mennesker vil gjøre – enten ved å kjenne deres handlinger i forveien (via en form av allvitenhet)<ref name="Fischer">Fischer, John Martin (1989): ''God, Foreknowledge and Freedom''. Stanford, CA: Stanford University Press. {{ISBN|1-55786-857-3}}</ref> eller ved å forordne handlingene deres på forhånd.<ref name="Watt">Watt, Montgomery (1948): ''Free-Will and Predestination in Early Islam''. London:Luzac & Co.</ref> Problematikken omkring fri vilje her er hvordan ens handlinger kan være frie hvis det er en skapning som har bestemt dem for en forut for ens tid.

[[Biologisk determinisme]] er ideen om at all adferd, tro og ønsker er fastsatt med våre genetiske tilkomster. Det er også andre teser om determinisme, heriblant [[kulturell determinisme]] og psykologisk determinisme.<ref name="Viv"/> Ytterligere kombinasjoner og sammenstillinger av deterministiske teser, som for eksempel biomiljømessig determinisme, er enda mer alminnelige.

=== Kompatibilisme ===
[[Fil:Thomas Hobbes (portrait).jpg|miniatyr|[[Thomas Hobbes]] var en klassisk kompatibilist.]]

[[Kompatibilisme|Kompatibilister]] fastholder at determinisme er forenlig med fri vilje. En generell strategi anvendt av «klassiske kompatibilister», som [[Thomas Hobbes]], er å hevde at en person handler fritt utelukkende når personen har villet handle og kunne ha valgt å handle annerledes, ''hvis denne hadde valgt å gjøre det''. Hobbes tilskrev blant annet en slik kompatibilistisk [[frihet]] til ''personen'' og ikke til et abstrakt begrep som ''vilje''. For eksempel skrev han at «ingen frihet kan tilskrives viljen, ønsker eller tilbøyelighet, men menneskets frihet; hvilket består i at han ikke finner noe til hinder for å gjøre noe som han vil, ønsker eller har tilbøyelighet til å gjøre.»<ref name="Hobbes"> Hobbes, T. (1651) ''Leviathan'' (1968 edition). London:Penguin Books</ref> [[David Hume]] påpekte det nødvendige kriteriet at «denne hypotetiske friheten er universelt tillatt for alle som ikke er fanger og fengslet».<ref name="Hume">Hume, David (1740): ''A Treatise of Human Nature'' (utgave 1967). Oxford University Press, Oxford. {{ISBN|0-87220-230-5}}</ref> For å illustrere sin posisjon påpeker kompatibilister krystallklare tilfeller hvor personers frie vilje er blitt nektet dem gjennom [[voldtekt]], [[mord]], [[tyveri]] eller andre former for [[tvang]]. I disse tilfellene mangler fri vilje, ikke bare fordi fortiden [[kausalitet|kausalt]] bestemmer fremtiden, men fordi den angripende part overrumpler offerets ønsker og preferanser angående sine handlinger. Den angripende part tvinger offeret og, ifølge kompatibilister, er dette det som tilsidesetter fri vilje. Ut fra dette argumenterer de for at determinisme ikke utgjør noen forskjell; det som gjør forskjellen er at individers valg er et resultat av deres egne ønsker og preferanser som ikke blir tilsidesatt av en ekstern (eller intern) kraft.<ref name="Hobbes"/><ref name="Hume"/> For å være kompatibilist må man ikke besitte en bestemt oppfatning av fri vilje, men kun nekte for at determinisme er motstridende fri vilje.<ref name="CompSEP">McKenna, Michael (2004): [http://plato.stanford.edu/archives/sum2004/entries/compatibilism/ «Compatibilism»] ''The Stanford Encyclopedia of Philosophy'', nettutgave</ref>

[[William James]]' oppfatninger var [[ambivalent]]e. Mens han trodde på fri vilje på et «etisk grunnlag», mente han det ikke var bevis for det på et vitenskapelig grunnlag. Heller ikke hans egen selviakttagelse støttet det.<ref>Bricklin, Jonathan (1999): «A Variety of Religious Experience: William James and the Non-Reality of Free Will», Libet,  Benjamin, red.: ''The Volitional Brain: Toward a Neuroscience of Free Will'', Thorverton UK: Imprint Academic.</ref> Videre aksepterte han ikke inkompatibilismen som den formuleres nedenfor; han mente ikke at indeterminismen i menneskets handlinger var en forutsetning for moralsk ansvar. I sitt verk ''Pragmatism'' skrev han at «instinkt og nytte mellom dem kan man sikkert tillegge tillit til å fortsette den sosiale virksomhet med straff og lovprisning» uanfektet av metafysiske teorier.<ref name="JW">James, W. (1907): ''Pragmatism'' (utgave 1979). Cambridge, MA: Harvard University Press</ref> Han mente ikke at indeterminisme er viktig som en «lettelsens doktrine» – den muliggjør synspunktet at selv om verden kanskje på mange måter er et dårlig sted, så kan den gjennom individers handlinger bli et bedre sted. Han sier derimot at determinisme underminerer [[meliorisme]] – ideen at framskritt er et reelt konsept som leder hen mot en forbedring av verden.<ref name="JW"/>

«Moderne kompatibilister», som [[Harry Frankfurt]] og [[Daniel Clement Dennett|Daniel Dennett]], argumenterer for at det er tilfeller hvor en persons handlinger under tvang stadig er frie, fordi slik tvang er sammenfallende med personen under tvangs personlige hensikter og ønsker.<ref>Frankfurt, Harry G. (1971): [https://www.jstor.org/stable/2024717 «Freedom of the Will and the Concept of the Person»], ''Journal of Philosophy'', '''68'''(1)</ref><ref name="DD1">Dennett, Daniel Clement ([1984] 2015): [https://www.jstor.org/stable/j.ctt17kk7ns ''Elbow Room: The Varieties of Free Will Worth Wanting'']. The MIT Press, Bradford Books. {{ISBN|0-262-54042-8}}</ref> Frankfurt er en av de mest fremtredende forkjempere for en versjon av kompatibilismen kalt det «hierarkiske nett». Ideen er at et individ kan ha motstridende ønsker på et førsteordensnivå og også ha ønsker om de forskjellige førsteordensønsker (et annenordensønske), hvor resultatet er at et av ønskene trumfer over de øvrige. En persons vilje skal identifiseres som dennes mest fremtredende førsteordensønske, det vil si de ønskene som personen handler ut fra. Som eksempel finnes det «tankeløst avhengige», «ufrivillige avhengige» og «frivillige avhengige» i kategoriseringen av personer med [[rusmiddelavhengighet]]. Alle tre grupperinger har potensielt motstridende førsteordensønsker om både å ville ta rusmidler og ikke å ville det.

Den første gruppen, «tankeløst avhengige», har ingen andreordensønsker om ikke å ta rusmiddelet. Den andre gruppen, «ufrivillige avhengige», har et andreordensønske om ikke å ta rusmiddelet, mens den tredje gruppen, «frivillige avhengige», har et andreordensønske om faktisk å ta det. Ifølge Frankfurt er den første gruppe blottet for vilje og er derfor ikke lengre individer. Medlemmene av den andre gruppen ønsker fritt ikke å ta rusmidler, men deres vilje overrumples av deres avhengighet. Medlemmene av den tredje gruppen tar rusmiddelet de er avhengige av med glede. Frankfurts teori forgrenes til et uendelig antall nivåer. Kritikere av teorien påpeker at det ikke er noen sikkerhet for at det ikke vil oppstå konflikter selv på høyereordensnivåer av ønsker og preferanser.<ref>Watson, D. 1982. ''Free Will''. New York: Oxford University Press.</ref> Andre argumenter for at Frankfurt ikke etterlater noen fyldestgjørende forklaring på hvordan de forskjellige nivåene i hierarkiet forholder seg til hverandre.<ref>Fischer, John Martin; Ravizza, Mark (1998): ''Responsibility and Control: An Essay on Moral Responsibility''. Cambridge: Cambridge University Press.</ref>

I ''Elbow Room'' presenter Dennett et argument for en kompatibilistisk teori om fri vilje som er ytterligere forklart i boken ''Freedom Evolves''.<ref name="DD2">Dennett, D. (2003) ''Freedom Evolves''. Viking Books. {{ISBN|0-670-03186-0}}</ref> Den grunnleggende tankegangen er at hvis man utelukker Gud, uendelig mektige [[demon]]er og andre slike vesener, så er fremtiden på grunn av [[kaosteori|kaos]] og empiriske grenser for presisjonen av vår kunnskap om verden, dårlig definert for alle begrensede vesener. De eneste veldefinerte tingene er «forventninger». Evnen til å handle «annerledes» gir mening kun når man har å gjøre med disse forventningene og ikke med en ukjent og uerkjennelig framtid.

Ifølge Dennett kan fri vilje eksistere fordi individer har evnen til å handle forskjellig fra hva folk forventer.<ref name="DD2"/> Inkompatibilister hevder at problemet med denne idéen er at vi muligens kun er «maskiner som reagerer på forutsigbare måter på stimuli i våre omgivelser». Derfor er alle våre handlinger kontrollert av krefter utenfor oss selv eller av ren tilfeldighet.<ref name="Kaney">Kane, Robert (2020): ''The Oxford Handbook to Free Will''. (2. utgave) Oxford University Press. {{ISBN|9780199875566}}.</ref> Mer sofistikerte analyser av kompatibilistisk fri vilje finnes, og også annen kritikk.<ref name="CompSEP"/>

=== Inkompatibilisme ===
[[Fil:Paul Heinrich Dietrich Baron d'Holbach.jpg|miniatyr|[[Paul Henri Thiry d'Holbach|Baron d'Holbach]] var en hard determinist.]]

«Harde determinister» som [[Paul Henri Thiry d'Holbach|d'Holbach]], er de inkompatibilistene som aksepterer determinisme og avviser fri vilje. «[[Libertarianisme (metafysik)|Metafysiske libertarianere]]» som [[Thomas Reid]], [[Peter van Inwagen]] og [[Robert Kane (filosof)|Robert Kane]], er inkompatibilister som aksepterer fri vilje, men benekter determinisme, og er dermed av den oppfatningen at det finnes en form for indeterminisme.<ref name="Wagen">van Invagen, Peter (1983): [https://philpapers.org/rec/VANAEO ''An Essay on Free Will'']. Oxford:Clarendon Press. {{ISBN|0-19-824924-1}}</ref> Et annet synspunkt er det [[hard inkompatibilisme|harde inkompatibilistiske]], som hevder at fri vilje er inkompatibelt med både determinisme og indeterminisme. Dette standpunktet forsvares av [[Derk Pereboom]].<ref>Pereboom, Derk (2003): [https://www.cambridge.org/core/books/living-without-free-will/6A4A6C531D58B61C53F6AE4D1A9FD74A ''Living without Free Will'']. Cambridge University Press.</ref>

Et av de tradisjonelle argumentene for inkompatibilisme er basert på en «[[intuisjonspumpe]]»: hvis en person er forutbestemt i sine valg og handlinger, må denne være lik andre mekaniske ting som er determinerte i deres adferd, som en [[billiard]]kule, en [[dukke]] eller en [[robot]]. Fordi disse gjenstandene ikke har en fri vilje, må mennesker være uten fri vilje, hvis determinismen skal være sann.<ref>Fischer, J.M. (1983): «Incompatibilism», ''Philosophical Studies''. '''43''', s.121-37</ref><ref name="Wagen"/> Dette argumentet har blitt avvist av kompatibilister som Daniel Dennett på grunn av at selv om mennesker har noe til felles med disse gjenstandene behøver det ikke bety at det ikke er noen viktige forskjeller.<ref name="DD1"/>

Et annet argument for inkompatibilisme er argumentet om kausalkjeder (''årsakskjeder''). Inkompatibilisme er nøkkelen til den idealistiske teorien om fri vilje. De fleste inkompatibilister avviser ideen om at frihet til å velge sine handlinger utelukkende består av frivillig adferd. De insisterer derimot på at fri vilje betyr at mennesker må være den ultimate eller originale årsaken til sine handlinger. Mennesket må være en ''[[causa sui]]'' i tradisjonell forstand. Å være ansvarlig for sine valg, er å være den første årsak til disse valgene hvor den første årsak skal forstås som det at det ikke er noen forutgående årsak til årsaken. Argumentet er da at hvis mennesket har en fri vilje, er mennesket den ultimate årsak til sine handlinger. Er determinismen sann, forårsakes alle menneskets valg derimot av begivenheter og faktorer utenfor dets rekkevidde. Så hvis alt mennesket gjør forårsakes av begivenheter og faktorer utenfor menneskets kontroll, kan ikke mennesket være den ultimate årsak til sine egne handlinger. Derfor kan mennesket ikke ha noen fri vilje.<ref>Kane, Robert (1996): [https://www.jstor.org/stable/2653434 ''The Significance of Free Will''], Oxford:Oxford University Press. {{ISBN|0-19-512656-4}}</ref><ref>Campbell, C.A. (1957): [https://www.routledge.com/On-Selfhood-and-Godhood/CampbellCA/p/book/9781138871229?srsltid=AfmBOooeVsXilYDFOzoG5eV3Hp4UX3j3LF3gdXVAf7aegD9RqXqCfjGs ''On Selfhood and Godhood''], London: George Allen and Unwin. {{ISBN|0-415-29624-2}}</ref><ref>Sartre, Jean-Paul (1943): ''Being and Nothingness'', opptrykk 1993. New York:Washington Square Press. Sartre kommer også med en psykologisk versjon av argumentet ved å hevde at hvis menneskets handlinger ikke var dets egne, ville det være i ''ond tro''.</ref> Dette argumentet har også blitt utfordret av forskjellige kompatibilistiske filosofer.<ref>Fischer, John Martin (1994): ''The Metaphysics of Free Will'', Oxford: Wiley-Blackwell, ISBN 9781557868572.</ref><ref>Bok, Hilary (1998): [https://philpapers.org/rec/BOKFAR ''Freedom and Responsibility''], Princeton:Princeton University Press. {{ISBN|0-691-01566-X}}</ref>

Et tredje argument for inkompatibilisme ble formulert av [[Carl Ginet]] i 1960-årene og har vært gjenstand for mye oppmerksomhet i den moderne litteratur. Det forenklede argumentet lyder som følger: Er determinismen sann, har vi ingen kontroll over begivenheter i fortiden som bestemmer vår nåværende tilstand og ingen kontroll over naturlovene. Siden vi ikke kan kontrollere disse anliggender, kan vi heller ikke ha kontroll over deres konsekvenser. Ettersom våre nåtidige valg og handlinger, under determinisme, er de nødvendige konsekvenser av fortiden og naturlovene, har vi ingen kontroll over dem og derav ingen fri vilje. Dette kalles ''konsekvensargumentet''.<ref>Ginet, Carl (1966): [https://philpapers.org/rec/GINMWH «Might We Have No Choice?»], Lehrer, Keith, red.: ''Freedom and Determinism''. New York,: Random House; s. 87--104</ref><ref name="Ving"> Van Inwagen, Peter; Zimmerman, Dean W. (1998): ''Metaphysics: The Big Questions''. Oxford:Blackwell, ISBN 9781405125864</ref> Peter van Inwagen bemerker at C.D. Broad kom med en versjon av konsekvensargumentet allerede i 1930-årene.<ref>Inwagen, Peter: [http://philosophy.nd.edu/people/all/profiles/van-inwagen-peter/documents/HowThinkFW.doc «How to think about free will»] {{Wayback|url=http://philosophy.nd.edu/people/all/profiles/van-inwagen-peter/documents/HowThinkFW.doc |date=20080911064556 }}, s. 15.</ref>

Problemet for kompatibilister i dette argumentet, ligger i det faktum at det synliggjør umuligheten i at man kunne ha valgt annerledes enn man gjorde. Er for eksempel Carina kompatibilist, og hun nettopp har satt seg på sofaen, skulle hun kunne påstå at hun kunne blitt stående hvis hun ønsket det. Men det følger av konsekvensargumentet at hadde Carina blitt stående, ville hun enten ha generert en uforenlighet, bryte naturlovene eller endret fortiden. Derfor er kompatibilister ifølge Ginet og van Inwagen tvunget til å akseptere eksistensen av «utrolige evner.» Et motsvar til dette argumentet, er at det sidestiller begrepene evner og behov, eller tanken om at den frie vilje fremkaller muligheten for å treffe ethvert gitt valg, i virkeligheten er det en illusjon, og at valget hadde blitt tatt i forveien, selv om den «bestemmende person» oppfattet det omvendt.<ref name="Ving"/> [[David Kellogg Lewis|David Lewis]] hevder at kompatibilister er tvunget til å anta at valget kunne ha falt annerledes ut hvis det hadde hersket ''andre omstendigheter'' i fortiden.<ref>Lewis, David (1981): [https://philarchive.org/rec/LEWAWF «Are We Free to Break the Laws?»], ''Theoria'', '''47'''(3), s. 113–121</ref>

=== Libertariansk inkompatibilisme ===
Det andre synspunktet under overskriften inkompatibilisme, er [[libertarianisme (metafysikk)|metafysisk libertarianisme]]. Libertarianisme antar at fri vilje eksisterer, hvilket medfører at individer er istand til å velge mer enn én mulig handling i en gitt situasjon. Ettersom determinisme antyder at det kun er én mulig framtid, er ikke determinismen forenlig med denne oppfatningen av fri vilje og må derfor være falsk.

Retninger innen libertarianismen kan deles opp i to hovedgrener: overnaturlige teorier og vitenskapelige eller naturlige teorier. Overnaturlige teorier antar at ikke-fysisk [[sinn]] eller [[sjel]] står over fysisk kausalitet slik at fysiske hendelser i hjernen som fører til at handlinger utføres ikke har en fullstendig fysisk forklaring. Denne tilgangen er tilknyttet [[dualisme]]n og har noen ganger en [[teologi]]sk motivasjon bak seg.

Vitenskapelige forklaringer på libertarianismen (beskrevet som «naturalistiske») involverer noen ganger [[panpsykisme]] eller teorien om at en egenskap i [[bevissthet]]en er assosiert med alle partikler og gjennomsyrer hele universteorien.<ref>{{cite web|url=http://cms.brookes.ac.uk/staff/PeterElls/FreeWill/NaturalisticFreeWill.rtf |title=Naturalistic, Libertarian Free Will |publisher=Peter Ells }}{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Andre naturalistiske tilnærminger krever ikke at fri vilje er en fundamental byggesten i universitet; normal tilfeldighet henvises til som «albuerum», som oppfattes som nødvendig for libertarianere. Fri vilje betraktes som en bestemt type kompleks prosess med et element av indeterminisme. Et eksempel på denne tilnærmingen er utviklet av [[Robert Kane (filosof)|Robert Kane]].

=== Andre synsvinkler ===
[[Fil:Schopenhauer.jpg|miniatyr|Mye av [[Arthur Schopenhauer]]s tenkning er fokusert på begrepet vilje og dets relasjon til frihet.]]

Noen filosofers synspunkter er vanskelige å kategorisere som enten kompatibilistisk eller inkompatibilistisk, hard deterministisk eller libertariansk. [[John Locke]], for eksempel, nektet for at begrepet fri vilje ga mening (jamfør [[Ignostisisme|teologisk nonkognitivisme]], en lignende holdning til eksistensen av Gud). Han var også av den mening at determinismens sannhet var irrelevant. Han mente at det som definerer frivillig adferd er at individer har evnen til å «utsette» en beslutning lenge nok til å kunne reflektere over dens konsekvenser: «...viljen betegner i sannhet intet ut over en kraft eller evne til å foretrekke eller velge».<ref>Locke, John (1689): ''An Essay Concerning Human Understanding'' (utgave 1998). Bok II, kapittel XXI, seksjon 17. Penguin Classics, Toronto.</ref> På lignende vis diskuterte [[David Hume]] muligheten for at hele debatten om fri vilje ikke er annet enn et «verbalt» spørsmål. Han foreslo også at det ville kunne forklares med «en falsk følelse eller fornemmet opplevelse» som forbindes med mange av våre handlinger når vi utfører dem. Ved ettertanke erkjenner vi at de var nødvendige og determinerte fra begynnelsen av.<ref>Hume, David (1765)''An Enquiry Concerning Human Understanding'', Indianaplolis: Hacket Publishing Co. Andre utg. 1993. {{ISBN|0-87220-230-5}}</ref>

[[Arthur Schopenhauer]] angriper spørsmålet om fri vilje og [[moral]]sk ansvar på følgende måte:

{{Sitat|Alle ser seg selv ''[[a priori]]'' å være fullstendig fri, selv i sine individuelle handlinger, og synes at han hvert øyeblikk kan forfølge en annen type liv. ...Men ''[[a posteriori]]'', gjennom erfaring, oppdager han at han ikke er fri, men underlagt nødvendigheten, og motsatt sine egne beslutninger og overveielser ikke kan endre sin adferd og at fra begynnelsen av sitt liv til slutten av livet er nødt til å leve ut den karakteren som han selv fordømmer....»<ref>Oversatt fra den engelske versjonen av Schopenhauer, Arthur: ''The Wisdom of Life'', s. 147</ref>}}

I sin ''Über die Freiheit des menschlichen Willens'' konstaterte Schopenhauer at «du kan gjøre hva du vil, men i et hvert gitt øyeblikk av ditt liv kan du kun ''ville'' en eneste forutbestemt ting og absolutt intet annet enn dette ene.»<ref>Fritt oversatt fra den engelske versjonen av [[Schopenhauer]], Arthur (1999): ''On the Freedom of the Will'', Cambridge University Press {{ISBN|978-0521571418}}</ref>

[[Rudolf Steiner]], som samarbeidet med Schopenhauer i en komplett utgave av hans verker,<ref>{{cite web|title=Arthur Schopenhauers sämtliche Werke in zwölf Bänden. Mit Einleitung von Dr. Rudolf Steiner, Stuttgart: Verlag der J.G. Cotta'schen Buchhandlung Nachfolger, o.J. [1894-96]|author=Rudolf Steiner|url=http://www.pitt.edu/~kafka/k_s_bibII.html|access-date=2012-04-16|archive-date=2018-10-06|archive-url=https://web.archive.org/web/20181006113213/http://www.pitt.edu/~kafka/k_s_bibII.html|url-status=yes}}</ref> skrev ''frihetens filosofi'', som fokuserer på problemet med fri vilje. Steiner deler til å begynne med dette opp i to aspekter av frihet: tankefrihet og handlingsfrihet. Han argumenter for at indre frihet oppnås når vi bygger bro mellom våre sanseinntrykk, som påvirker den ytre oppfatning av verden, og våre tanker, som gir oss adgang til verdens indre natur. Ytre frihet oppnås ved å trenge igjennom våre handlinger med ''moralsk fantasi''. Steiner forsøker å vise at disse to aspektene av indre og ytre frihet er uadskillelige, og at sann frihet kun oppnås når de er forente.<ref>{{kilde bok|etternavn=Steiner|fornavn=Rudolf|tittel=The Philosophy of Freedom|år=1964|utgiver=Rudolf Steiner Press|sted=London|sider=230|annet=oversat til engelsk fra den 12. tyske utgave fra 1962 av Michael Wilson|url=http://www.rsarchive.org/Books/GA004/}}</ref>

Den moderne filosofen [[Galen Strawson]] er enig med Locke i at determinismens sannhet eller usannhet er irrelevant for problemet.<ref name="GStraw">Strawson, Galen ([1998] 2004): [http://www.rep.routledge.com/article/V014 «Free will»], Craig, E., red.: ''Routledge Encyclopedia of Philosophy''. London: Routledge. {{Wayback|url=http://www.rep.routledge.com/article/V014 |date=20070825055350 }}</ref> Han argumenter med at begrepet fri vilje fører til en uendelig prosess og derfor er meningsløs. Hvis man er ansvarlig for hva man gjør i en gitt situasjon, så følger, ifølge Strawson, at man må være ansvarlig for hvordan ens mentale liv ser ut. Men det er umulig for noen å være ansvarlig for måten man er på i ethvert henseende. Dette begrunnes med at for at man kan være ansvarlig for hvordan man handler i situasjon «S<sub>''n''</sub>», må man også ha vært ansvarlig for hvordan man var i «S<sub>''n''−1</sub>». For igjen å være ansvarlig for «S<sub>''n''−1</sub>», må man ha vært ansvarlig for hvordan man var i «S<sub>''n''−2</sub>» og så videre. På et tidspunkt i kjeden må det ha vært en opprinnelig handling i en ny kausalkjede. Men det er umulig. Mennesket kan ikke oppfinne seg selv eller sin mentale tilstand ''[[ex nihilo]]''. Dette argumentet innebærer at fri vilje i seg selv er absurd, men ikke at det er inkompatibelt med determinisme. Strawson kaller sin egen synsvinkel «pessimisme», men det kan bli klassifisert som [[hard inkompatibilisme]].<ref name="GStraw"/>

[[Ted Honderich]] er av den holdning at «determinisme er sann, mens kompatibilisme og inkompatibilisme begge er falske» og det reelle problemet ligger et annet sted. Honderich fastholder at determinisme er sant fordi kvantefysiske fenomener ikke er hendelser eller ting som kan lokaliseres i tid og rom, men er [[Abstraksjon|abstrakte]] enheter. Selv hvis de var hendelser på mikronivå, synes de ikke å ville ha noen relevans for hvordan verden er på makronivå. Han fastholder at inkompatibilitet er falsk fordi, selv om determinisme er sant, så har inkompatibilister ikke og kan ikke komme med en tilstrekkelig begrunnelse for opprinnelse. Han avviser kompatibilisme, fordi det, som inkompatibilisme, antar en fundamental oppfatning av frihet. Det er i virkeligheten to oppfatninger av frihet: frivillig handling og opprinnelse. Begge oppfatninger behøves for å kunne forklare fri vilje og ansvar. Både determinisme og indeterminisme er trusler mot en slik frihet. Å avvise disse oppfatningene av frihet ville være å avvise moralsk ansvar. På den ene siden har vi vår intuisjon; på den andre våre vitenskapelige fakta. Det «nye» problemet er hvordan man løser denne konflikten.<ref>Honderich, Ted (2001): «Determinism as True, Compatibilism and Incompatibilism as Both False and the Real Problem», Kane, Robert, red.: [https://academic.oup.com/edited-volume/38144 ''The Free Will Handbook''], Oxford University Press.</ref>