Redigerer Fresjeborgen (avsnitt)

==Iver Jenssøn til Fritsø (Fresje)==
[[Fil:Vaapen_Baden.JPG|mini|Våpenskjold for Iver Jenssøns slekt - i Tanum kirke]]
Slekten kalles ofte Jernskjegg eller Baden, der Baden er det offisielle navnet. Navnet Jernskjegg har gjerne blitt hengende ved dem på grunn av likheten mellom [[våpenskjold]]et til den gamle danske adelsslekten Jernskjegg og våpenet til slekten Baden. Navnene ble ikke benyttet verken av [[Iver Jenssøn til Fritsø|Iver Jenssøn]] eller sønnen Peder – eller andre i samtidige kilder. Det finnes imidlertid eksempler på at slekten ble kalt både Baden og Jernskjegg allerede i andre halvdel av 1600-tallet (Baden) og 1700-tallet (Jernskjegg). For nærmere om slektens våpenføring, se artikkelen [[Heraldikk Hedrum kirke]] og [[Heraldikk Tanum kirke]].

Iver Jenssøn var sønn av bispelensmann i Ellinge i Danmark, Jens Lauridsen til Odenstrup, og gift med fru Karine Olavsdatter Galde. Iver utførte tjenester i ledende stilling for [[Akershus slott]] 1528-29, og ble i 1529 forlenet med [[Gimsøy kloster]]. Denne forleningen mistet han i 1531, da han kom i klemme i kongestriden som pågikk på denne tiden. Han ble tilgitt og fikk året etter brev på Frølands skibrede.

Så ser vi den 21. mars 1540 i Oslo: «Jegh Iuer Jensson aff wobenn tiill Hoffuyn» kunngjør at han med kongens samtykke har makeskiftet til seg Kronens gårder Fresje, samt Nanset og Rolsrud. Han kaller seg ennå «av våpen til Hovin». Allerede året før hadde han satt opp ei oppgangssag i Farriselva. De første sagbrukene i Norge kom forøvrig ti år tidligere.

I Norske Rigsregistranter står det følgende:

{{quote|Iver Jenssøn fik Mageskiftebrev paa efternævnte Kongens og Norges Krones Gaarde til sig og sine Arvinger til evig Tid: Fressegaard i [[Brunla Len]] i Hedrum Sogn, som skylder 4 Løber Smør, Nannesetter sammesteds 2 Løber Smør, 1 Kohud, Rolsrud sammesteds 1 Løb Smør, 4 Kalvskind, Kvernefossen skylder 3 Skippund Bygmel, af Laxefisket i Elven 1 Tønde Lax; og haver han derimod udlagt til Kronen følgende Gaarde og Gods: Vestren i Hedrum Sogn i Brunla Len, skylder 3 Løber Smør, Esbernsrud sammesteds, skylder 2 Løber Smør, Ostdal i Nes paa Hedemarken 1 Pund Rugmel, 2 Landsgaarde i Ringsager Sogn, skylder hver 1 Pund Rugmel, 4 Skind af en Ødegaard, Foss i Tofte [Tuft] Sogn i Lagerdal 1 1/2 Pund Bygmel, Hauge i Rygge Sogn, skylder 3 Pund Salt til aarlige Landgilde; cum. claus. consv., dog saa, at naar Kongen selv kommer til Norge, og erfarer, at samme Gods er Norges Krone saa beleiligt, at det ikke fra Kronen undværes kan, da skal det staa paa begge Siider frit, at hver maa annamme sit Eget. Kjøbenhavn Mandag efter Søndag Oculi [21. mars] 1541.}}

Iver ble så utnevnt «i Kongens Tjeneste for en Berghøvedsmand i Norge» – og ble samtidig forlenet med «Skien Len, Skiens Syssel, Gimsø Kloster og Frølands Skibrede» – jamfør brev datert «Koldinhuus Tirsdag efter Midfaste Søndag (17. mars) 1545».

Han bodde først på Gimsøy, men da klosteret brant i 1546 og det ble tilsatt ny berghøvedsmann samme år, flyttet han nok til Larvik dette året. Han er nevnt som væpner i 1548. Iver Jenssøn døde 19. feb 1570 – i «fruerstuen» i Fritzøe Stenhus, som anlegget også er blitt kalt.