Redigerer Frelsesarmeen (avsnitt)

== Frelsesarmeen i Norge ==
Det nittende århundre var preget av mange store vekkelser. Den norske kirke var fram til dette enerådende, men på denne tiden kom en rekke kristne «vekkelser» over landet. Den haugianske vekkelsen med [[Hans Nielsen Hauge]] hadde stor innflytelse, men også [[Brødremenigheten]] og [[Hernhutherne]] hadde stor fremgang. [[Konventikkelplakaten]] ble opphevet i 1842, og dette åpnet for at frikirkelige, lutherske kirkesamfunn fritt kunne utøve sin virksomhet i Norge.

I 1855 startet [[baptistene]] sin første menighet i Norge, og i 1860 fulgte [[metodistene]] etter. 1870-årene var preget av flere store vekkelser som hadde sitt utgangspunkt i England og USA.

[[Fil:Stormangrep.jpg|thumb|[[Wilhelm Peters]]'s ''Stormangrep på fiskerlandsby'' fra [[1895]] viser Frelsesarmésoldater i [[Son]]|280x280px]]Første gang Frelsesarmeen er nevnt i Norge, er i «Luthersk Ugeskrift» 11. oktober 1879. Norske prester ble her advart mot denne nye sekten som var startet i England. Generelt var motstanden mot Frelsesarmeen stor fra Statskirkens prester<ref>Norsk Teologisk Tidsskrift nr.3. 2008</ref>

I slutten av 1880-årene ble det i Kristiania dannet en liten gruppe kristne som kalte seg «Den kristne Allianse», som jobbet for sjelens frelse. Gruppens mest kjente medlemmer var bokhandler Hubert, urmaker Gerrar, postmester Jørgensen og garvemester P. Th. Halvorsen. Ryktet om Frelsesarmeen nådde dem og andre. Halvorsen startet sammen med en liten gruppe egne møter under valgspråket «Blod og ild». Det ble tatt kontakt med [[Hanna Ouchterlony]] i Stockholm med ønske om at hun skulle starte Frelsesarmeen i Norge. Hun sendte i 1887 derfor stabsoffiser A. G. Segersteen til landet for å rekognosere. Segersteeen fikk raskt kontakt med «Den kristne Allianse». På en samling med disse i august 1887 bad Segersteen om at Gud måtte gi Frelsesarmeen et hus i Oslo. Halvorsen eide en tomt på Grønland 9 i Kristiania, og byggingen av et hus for Frelsesarmeen var raskt i gang.

[[Fil:Frelsesarmeens hovedkvarter i Oslo.jpg|thumb|280x280px|Frelsesarmeens hovedkvarter i Oslo]]
Søndag 22. januar 1888 sto lokalet på Grønland ferdig til den offisielle åpningen av Frelsesarmeen i Norge. Troppene som skulle beseire det norske folk, var tallmessig langt fra imponerende: åtte personer utgjorde hele styrken. Det er imidlertid karakteristisk at halvparten av disse åtte var kvinner, med Hanna Ouchterlony som leder. Da hun året før besøkte England ble hun forfremmet til kommandør, og hun var den første kvinnen utenom Booth-familien som fikk denne rangen.    

På åpningsmøtet på Grønland var lokalet sprengt til bristepunktet. Folk var nysgjerrige på den nye bevegelsen som var kommet til landet. De første møtene fikk stor avisdekning. Kritikken i avisene var ulike: «Møtene gikk slag i slag med sang, taler, bønner og atter sang, uten spor av liturgisk orden». «Som en farse som må feies av med liv og fart for å kunne gjøre lykke». «Å dømme etter stemningen i går vil det antakelig ikke være lenge før det blir stiftet et norsk hovedkvarter». 

Frelsesarmeen spredte seg raskt I Norge, noe som var helt i tråd med salvasjonistenes optimistiske motto: «Norge for Kristus».

Det første korpset utenfor Kristiania ble åpnet i [[Arendal]] den [[11. mars]] samme år. Deretter fulgte [[Kongsberg]], [[Horten]], [[Drøbak]], [[Hønefoss]], [[Drammen]] og [[Kongsvinger]]. Allerede første året ble det opprettet ti korps i Norge, og det var ca. 30 offiserer.  

Ved Frelsesarmeens 25-årsjubileum var det åpnet 93 korps i landet. I løpet av jubileumsåret [[1913]] ble det holdt 60&nbsp;000 møter for barn og voksne. Den aller første nordmann til å lede Frelsesarmeen i Norge ble kommandør Joachim Myklebust, en av pionerene i Frelsesarmeen i Norge. Han fikk den vanskelige jobben å lede organisasjonen gjennom krigsårene 1940–1945.

Frelsesarmeen ble startet i Norge [[22. januar]] [[1888]] av [[Hanna Ouchterlony]]. Den første [[menighet]]en ble grunnlagt i Kristiania (Oslo).

Øverste leder for Frelsesarmeen Norge, Færøyene og Island er kommandørene Lisbeth og Knud David Welander.

Frelsesarmeen i Norge ble offentlig godkjent som eget [[trossamfunn]] i [[2005]] og hadde 1153 [[Tilskudd til tros- og livssynssamfunn |tilskuddstellende]] medlemmer i 2019. 

=== Frelsesarmeens barn og unge (FABU) ===
Frelsesarmeens barn og unge er Frelsesarmeens arbeid med barn og unge i Norge, Island og Færøyene. Den sentrale administrasjonen befinner seg i Oslo på Frelsesarmeens Hovedkvarter. Men aktiviteten skjer ukentlig i gruppene og på sentrale og regionale leirer, kurs, cuper og konferanser. Hvert år blir det blant annet arrangert sommerleirer, konfirmasjonsleirer, nyttårskonferanser, lederkurs, cuper m.m. 

Annethvert år møtes FAbU-tinget, som er organisasjonens landsmøte med valgte representanter fra hele landet. En av FAbU-tingets viktigste oppgaver er å lage en overordnet strategi, en handlingsplan for arbeidet som skal legges opp etter de to neste årene og velge nytt styre.

'''Konfirmantarbeidet''' til Frelsesarmeen vokser og vokser. FAbU arrangerer konfleirer hvert år på [[Jeløya]], [[Moss]], der ungdom fra hele landet deltar. Konfirmantuka inneholder mye etikk-undervisning, som for eksempel menneskeverd, rus, sex og samliv, bistand, identitet, kjøpepress, film og påvirkning.  I tillegg får konfirmanten et introduksjonskurs om Frelsesarmeen, gudstjenester på kveldene, showkveld, morsomme og utfordrende uteaktiviteter, m.m. Noen konfirmantgrupper velger i tillegg til konfirmantuka å dra på egne turer, for eksempel til London hvor Frelsesarmeen startet. Dette skjer ofte i en del av skolens vinterferieuke. Konfirmasjonsdagen er selve høytidsdagen og markeres med en gudstjeneste på Frelsesarmeen. Gudstjenesten inkluderer en samtale mellom offiseren/konfirmantlæreren og konfirmanten, og en forbønnshandling. Konfirmasjonsdagen legges til en søndag i mai. 

I Frelsesarmeens korps (menigheter) drives det ofte en eller annen form for aktiviteter. Det kan være juniorklubb, barnegospel, ungdomsklubb, matlaging, juniorhornmusikk, idrettslag, dansegruppe, søndagsskole m.m. Tilbudene varierer fra sted til sted, men det som er felles er at gruppene er åpne for alle som har lyst til å være med. Gjennom alle FAbUs aktiviteter ønsker man å dele den kristne tro og gi barna et positivt Guds bilde i tillegg til gode opplevelser gjennom gode og trygge fellesskap.

'''Dynamo''' er Frelsesarmeens ungdomsteam. Dette er et ettårig trainee-program i Frelsesarmeen, med disippeltrening og pionerarbeid 70 grader nord! Årets team har base i Vadsø, med arbeid også i Vardø og resten av Nord-Norge. Teamet er for de mellom 18 og 25 år som ønsker et spennende og utfordrende år. 

'''Frelsesarmeens speidere''' (FAS) er en selvstendig organisasjon innenfor Frelsesarmeens barn og unge, og er tilsuttet NSF (Norges speiderforbund) som et korps. Det er ca. 700 frelsesarmespeidere, fordelt på i underkant av 20 grupper. Speidernes overordnede mål er å bringe evangeliet om Jesus til barn og unge. FAS oppgave er å utruste barn og unge til å bli alt de kan bli i møte med Gud, seg selv og andre mennesker. Friluftsliv, samfunnsengasjement, vennskap, kreativitet og livskvalitet kjennetegner speiderprogrammet. I løpet av et år arrangeres det lederkurs for peffer og speiderledere, rover 5 kamp og vandrersamling sentralt. Hvert 4.år arrangeres det FA speiderleir. Gruppene har egne møter og turer, og de fleste reiser på speiderleir hvert år. FAS har i likhet med FAbU et eget styre som velges på korpstinget, deres landsmøte som holdes hvert annet år.