Redigerer Fredrik Jutfelt (avsnitt)

=== Forskningsfelt ===
Under arbeidet med doktorgraden, og i perioden som postdoktor, var Jutfelts forskning innenfor [[zoofysiologi]], nærmere bestemt fiskers [[epitel]]-fysiologi. Senere har hans forskningfelt vært innenfor klimafysiologi: Pr. 2022 har han fokus på oppvarmingens effekt på fiskers fysiologi. Resultater av forskningen på havforsuring er blant annet publisert i forskningstidsskriftet ''[[Nature]]'', og har fått stor oppmerksomhet. Artikkelen «Ocean acidification does not impair the behaviour of coral reef fishes» der Jutfelt var medforfatter,<ref>Artikkelforfattere: Clark TD, Raby G, Roche D, Binning S, Speers-Roesch B, Jutfelt F, Sundin J. </ref> ble publisert i 2020 og er allerede (pr. mai 2022) sitert av 80 andre forskere.<ref>{{Kilde www|url=https://scholar.google.com/scholar?oi=bibs&hl=en&cites=4031267890632938699|tittel=Google Scholar|besøksdato=2022-05-11|verk=scholar.google.com}}</ref> Det var tidligere antatt at havforsuringen truet bestanden av fisker i [[korallrev]] gjennom effekter på fiskens adferd. De nye forskningsresultatene viste at havforsuringen, som ellers er et stort problem<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2016/08/havforsuring-darlige-nyheter-for-torsken/|tittel=Havforsuring dårlige nyheter for torsken|besøksdato=2022-05-11|dato=2016-08-25|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref>, ikke endrer adferden til fisker som lever i og ved korallrev, men både korallrevene og fiskene er i stor fare på grunn av økende atmosfærisk CO<sub>2</sub>-nivå.<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2020/01/korallfisk-taler-surere-vann/|tittel=– Korallfisk tåler surere vann enn antatt|besøksdato=2022-05-11|dato=2020-01-20|fornavn=Nancy|etternavn=Bazilchuk|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref>

Jutfelts forskningsgruppe undersøker også hvordan evolusjon påvirker fiskers tilpasning til ulike klima.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Reduced physiological plasticity in a fish adapted to stable temperatures|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.2201919119|url=https://pnas.org/doi/full/10.1073/pnas.2201919119|dato=2022-05-31|fornavn=Rachael|etternavn=Morgan|etternavn2=Andreassen|fornavn2=Anna H.|etternavn3=Åsheim|fornavn3=Eirik R.|etternavn4=Finnøen|fornavn4=Mette H.|etternavn5=Dresler|fornavn5=Gunnar|etternavn6=Brembu|fornavn6=Tore|etternavn7=Loh|fornavn7=Adrian|etternavn8=Miest|fornavn8=Joanna J.|etternavn9=Jutfelt|fornavn9=Fredrik|serie=22|språk=en|bind=119|sider=e2201919119|issn=0027-8424|besøksdato=2022-06-01}}</ref> De har, ved hjelp av et stort evolusjonseksperiment i laboratoriet, publisert i ''[[Proceedings of the National Academy of Sciences]]'' (''PNAS)'', vist at evolusjonær tilpasning av varmetoleranse hos fisk går langsomt. Dette kan være for langsomt til at evolusjonen skal rekke å redde populasjoner fra varmebølger.