Redigerer Fredheim (avsnitt)

==Suttung-bevegelsen==
Fra tysk fangenskap ble Ingeborg Refling Hagen i 1944 fraktet til barndomshjemmet på Tangen, merket av tortur og fengselsopphold, og hun ble boende her resten av livet. Kulturarbeidet i [[Suttung-bevegelsen|Suttungbevegelsen]] utviklet seg fra 1947 på [[Simensbråten]] og rundt [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo, og fikk også uttrykk på Fredheim fra og med 1950, da det første ''[[Henrik Wergeland|Wergeland]]-stevnet'' ble arrangert her på Henrik Wergelands fødselsdag [[17. juni]]. Stevnet har siden vært en årviss begivenhet.<ref name=":0">http://www.kulturhusfredheim.no/hva-skjer/tidligere-begivenheter/page/2/</ref>

På Fredheim tok Ingeborg Refling Hagen etterhvert imot mange ungdommer, som oppholdt seg der i kortere eller lengre perioder for å fordype seg i litteratur, teater og kunst. Fredheim utviklet seg til et kultur- og studiested. Oppholdet her ga en grundig skolering, og flere har regnet det som sin mest betydningsfulle utdanning. Oppholdet betød også mye praktisk arbeid, og deltakelse i teaterproduksjoner, arbeid med kunstformidling til barn ungdom, ledelse av studie- og lesegrupper. [[Suttungteatret]], som ble stiftet i 1965, hadde utspring og base her. Huset er skildret i flere biografier og erindringsbøker fra kretsen rundt Ingeborg, blant annet av [[Aslaug Groven Michaelsen]] og i grandniesen Ingrid Elise Wergelands minnebok ''Slik som kjærlighet vekker deg'' (1995). [[Karin Sveen]]s ''Hannas hus'' (1991) blir lest som en [[nøkkelroman]] om mer negative erfaringer fra livet på Fredheim. Flere andre har skrevet artikler om sitt møte og samarbeid med Ingeborg Refling Hagen, som forfatteren [[Heidi Bonde]], skuespilleren [[Kristin Lyhmann]] og teatermannen [[Svein Gundersen (1946)|Svein Gundersen]].
[[Fil:Fredheim.jpg|miniatyr|Interiør fra Ingeborg Refling Hagens kunstnerhjem]]