Redigerer Frederik III av Danmark og Norge (avsnitt)

== Krigen mot Sverige 1657-1660 ==
På det utenrikspolitiske området gjenopptok Frederik sin fars kamp om herredømmet i [[Østersjøen|Østersjø]]området. I [[1657]] gikk Danmark til krig mot [[Sverige]], mens [[Karl X Gustav]] var opptatt i [[Polen]] og [[Brandenburg]]. Danmark hadde imidlertid hverken noen særlig slagkraftig hær eller betydelige allianser på dette tidspunkt. Den svenske kongen forlot Polen og marsjerte med sin hær på 6000 ryttere og 2500 fotfolk opp gjennom [[hertugdømmene]] og [[Jylland]]. Svenskene inntok den nyanlagte festningen [[Frederiksodde]] og tok blant annet den hardt sårede øverstbefalende for den danske hær, riksmarsk [[Anders Bille]], til fange. Inntil videre forhindret den danske flåten den svenske hær i å krysse [[Lillebælt]], men tre måneder senere lyktes det svenskene å gå over isen til [[Fyn]], og få dager senere fortsatte de over isen på [[Storebælt]] mellom [[Langeland]] og [[Lolland]]. Danskenes forsvar brøt sammen og Frederik III måtte kapitulere til arvefienden.

Ved [[freden i Roskilde]] i februar [[1658]] ble [[Skåne]] (med [[Bornholm]]), [[Halland]] og [[Blekinge]], samt [[Båhuslen]] og [[Trondhjems len]] i Norge avstått til Sverige. Det verste for Frederik var kanskje at Corfitz Ulfeldt, som hadde flyktet til Sverige, satt som svensk representant ved forhandlingene. Kort tid etter brøt [[Karl X Gustav av Sverige|Karl Gustav]] freden og rykket frem mot København, som ble [[Københavns beleiring|beleiret]]. Frederik III deltok aktivt i forsvaret. Han ble oppfordret til å forlate hovedstaden, men sa at han ville «dø i sitt rede», noe som gjorde ham umåtelig populær blant Københavns borgere. Beleiringen mislyktes, ikke minst takket være byens kvinner, som deltok aktivt i forsvaret av [[Københavns voller|vollene]]. Da Karl døde i begynnelsen av [[1660]] ble det sluttet fred i København. Roskildefreden av 1658 ble i hovedsak bekreftet, ettersom de skånske områdene og Båhuslen forble svenske. Ettersom Trondhjems len ble frigjort av norske styrker høsten 1658 kom området tilbake til Norge. Likeledes hadde Bornholm allerede i 1658 befridd seg selv og overdratt øya til Frederik III som arv og eiendom.