Redigerer
Frederik III av Danmark og Norge
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Krigen mot Sverige 1657-1660 == På det utenrikspolitiske området gjenopptok Frederik sin fars kamp om herredømmet i [[Østersjøen|Østersjø]]området. I [[1657]] gikk Danmark til krig mot [[Sverige]], mens [[Karl X Gustav]] var opptatt i [[Polen]] og [[Brandenburg]]. Danmark hadde imidlertid hverken noen særlig slagkraftig hær eller betydelige allianser på dette tidspunkt. Den svenske kongen forlot Polen og marsjerte med sin hær på 6000 ryttere og 2500 fotfolk opp gjennom [[hertugdømmene]] og [[Jylland]]. Svenskene inntok den nyanlagte festningen [[Frederiksodde]] og tok blant annet den hardt sårede øverstbefalende for den danske hær, riksmarsk [[Anders Bille]], til fange. Inntil videre forhindret den danske flåten den svenske hær i å krysse [[Lillebælt]], men tre måneder senere lyktes det svenskene å gå over isen til [[Fyn]], og få dager senere fortsatte de over isen på [[Storebælt]] mellom [[Langeland]] og [[Lolland]]. Danskenes forsvar brøt sammen og Frederik III måtte kapitulere til arvefienden. Ved [[freden i Roskilde]] i februar [[1658]] ble [[Skåne]] (med [[Bornholm]]), [[Halland]] og [[Blekinge]], samt [[Båhuslen]] og [[Trondhjems len]] i Norge avstått til Sverige. Det verste for Frederik var kanskje at Corfitz Ulfeldt, som hadde flyktet til Sverige, satt som svensk representant ved forhandlingene. Kort tid etter brøt [[Karl X Gustav av Sverige|Karl Gustav]] freden og rykket frem mot København, som ble [[Københavns beleiring|beleiret]]. Frederik III deltok aktivt i forsvaret. Han ble oppfordret til å forlate hovedstaden, men sa at han ville «dø i sitt rede», noe som gjorde ham umåtelig populær blant Københavns borgere. Beleiringen mislyktes, ikke minst takket være byens kvinner, som deltok aktivt i forsvaret av [[Københavns voller|vollene]]. Da Karl døde i begynnelsen av [[1660]] ble det sluttet fred i København. Roskildefreden av 1658 ble i hovedsak bekreftet, ettersom de skånske områdene og Båhuslen forble svenske. Ettersom Trondhjems len ble frigjort av norske styrker høsten 1658 kom området tilbake til Norge. Likeledes hadde Bornholm allerede i 1658 befridd seg selv og overdratt øya til Frederik III som arv og eiendom.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon