Redigerer Franz von Papen (avsnitt)

== Kansler ==
{{utdypende|Franz von Papens regjering|Preußenschlag}}
Den 1. juni 1932 ble han av rikspresident [[Paul von Hindenburg]] utnevnt til [[Heinrich Brüning]]s etterfølger som rikskansler og leder av [[Franz von Papens regjering|regjeringen]].<ref name=":0" /> Papen tilbød da [[Adolf Hitler]] vervet som vise-rikskansler uten resultat.<ref name="Elster" /> Han trådte 3. juni 1932 ut av Sentrumspartiet, for å komme en eksklusjon i forkjøpet på grunn av hans illojale holdning mot Brüning og dannelsen av en koalisjon med [[DNVP]] (det konservative partiet) uten parlamentarisk flertall.
[[Fil:Bundesarchiv N 1310 Bild-048, Berlin, Reichstagssitzung.jpg|thumb|Riksdagen er samlet 12. september 1932. Papen er klar til å forkynne en oppløsning av Riksdagen]]
Den 20. juli avsatte Hindenburg den valgte prøyssiske regjeringen til [[Otto Braun]] ([[SPD]]) og utnevnte Papen til rikskommissær i [[Preussen]] ([[Preußenschlag]]).<ref name=":0" /> To ganger i løpet av Papens regjeringstid, den 4. juni og den 12. september, oppløste Hindenburg parlamentet. Papen regjerte deretter gjennom nødforordninger fra rikspresidenten. Oppløsningen av Riksdagen den 12. september skjedde etter et mistillitsvotum mot Papen. Etter riksdagsvalget 5. november 1932 trådte han den 17. november tilbake som rikskansler, da Hindenburg ikke ville gi ham de diktatoriske fullmakter han forlangte.{{tr}} General [[Kurt von Schleicher]] overtok og gikk etter det ivrig inn for Hitler som kansler i håpet om at det kunne komme den gamle høyrefløyen til fordel.<ref name="Elster" /> Paragraf 48 ga presidenten diktatorisk makt i nødssituasjoner. Denne paragrafen brukte Brüning, Papen og Schleicher til å regjere uten å stå til ansvar for riksdagen og begynte da å undergrave det parlamentariske demokratiet i Tyskland.<ref name="Shirer" />{{rp|68}}