Redigerer Frants Kaas (avsnitt)

== Liv og virke ==
Kaas' tid som lensherre på første del av 1600-tallet, var en tid med store økonomiske vansker både i Nord-Norge og i resten av Europa. Krisene toppet seg utover i 1620-årene, innledet av pestepidemi i 1618, hanseatenes fikk vansker med å skaffe korn på grunn av krigstid ([[Tredveårskrigen]]), en bybrann oppstod i Bergen i april 1623 med tap av nesten alle varelagrene på Bryggen. Dette ble etterfulgt av avlingssvikt nordpå i 1630-årene. Videre gikk kongen for Danmark–Norge aktivt inn i krigshandlinger på kontinentet, hvilket førte til økte skattekrav fra myndigheten. [[Hansa|Hanseatene]] møtte konkurranse fra andre som drev handel i Nord-Norge, noe som fikk dem til delvis å fratre fra sine plikter med matforsyning til befolkningen nordpå.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christensen, Pål | utgivelsesår = 2009 | tittel = Den norsk-arktiske torske og verden – Torsefiskets historie | utgivelsessted =  | forlag = ABM-utvikling, Kystverket, Riksantikvaren og Fiskeridirektoratet | isbn = 978-82-93011-03-3 | url = http://www.kyst-norge.no/?ID=14143&K=2909 | side = 428–433}}</ref>

En vet ikke mye om Kaas som person, men for ettertiden ble han kjent for å være hensynsløs ovenfor allmuen.<ref name=G22>[[#G|Gudbrandson, Terje: ''Slektshistorie for kirkegrenda'' side 22.]]</ref><ref name=AC163>[[#AC|Coldevin, Axel: ''Jordegods'' side 163.]]</ref> En kjenner desto mer til hans embetsførsel og eiendomsspekulasjoner. Han tok over etter [[Hartvig Knudssøn Bille]] som lensherre i Nordlandene i 1618, det vil si at han hadde ansvar for hele området fra [[Bindal]]en (Vennesund) i sør til og med Troms fogderi i nord.<ref name=AC163/>

Kaas hadde i oppdrag å kreve inn alle faste skatter og avgifter fra lenet, samt det som tidligere hadde tilkommet [[Helgeseter kloster]]. Som avgift for lenet skulle han betale 3 050 riksdaler, som han på «eget eventyr» (datidens talemåte for eget ansvar) skulle oversende til [[Rentekammeret]] i København. Av de variable inntektene skulle han få beholde en femtedel.<ref name="H31">[[#H|Helland, Amund: ''Nordlands amt'' side 31.]]</ref>

=== Driftighet med gårdsbruket ===
Han flyttet inn i lensherrens residens på [[Bodøgård]] sammen med sin kone i august 1618. Han var en driftig husbond, blant annet ble det sakt om ham: «Velbyrdige Salig Frands Kaas Tiid var slaaet græs noget videre end mit imot Høyeste Field». Dette kan bety at Kaas var den lensherren som begynte med utmarkslått i markene som Bodøgård og Prestegården (tilhørende [[Bodin kirke]]) hadde felles. Denne aktiviteten ble fortsatt og utvidet i flere generasjoner etter Kaas, og førte til stridigheter mellom de to gårdene til henholdsvis presten og lensherren.<ref name="G563">[[#G|Gudbrandson, Terje: ''Slektshistorie for kirkegrenda'' side 563.]]</ref> Dette toppet seg med den svært selvbeviste etterkommeren [[Preben von Ahnen]] som ble lensherre på midten av 1600-tallet.

En annen aktivitet Kaas startet med var å ta i bruk en sag i [[Sagelva (Sørfold)|Sagelva]] i daværende [[Folden]] som presten på stedet, Maurids Madsen Rasch, hadde fått bygget.<ref name=G563/> For øvrig skal dette ha vært den første sagen i Nord-Norge.<ref>{{Kilde www | forfatter = Ørnulf Kibsgaard | url=http://www.fefo.no/no/Naturressurser/Sider/Skoghistorie.aspx | tittel=Skoghistorie | besøksdato=27. desember 2016 | utgiver=Finnmarkseiendommen | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161228124259/http://www.fefo.no/no/Naturressurser/Sider/Skoghistorie.aspx | arkivdato=2016-12-28 | url-status=død }}</ref>

=== Sosiale relasjoner mellom elitene ===
Samme år som Kaas slo seg ned i Bodø, ble sønnen døpt i kirken der. [[Fadder]]e var [[lagmann]] Jørgen Henriksen Staur og herr Arne som var sogneprest i [[Steigen]], videre Anders Karre som var fogd i [[Lofoten]], Jens Durup, [[Borgerbrev|borger]] på [[Selvær]] og presten på [[Rødøy]], Maurits Madssøn Rasch. Dette var samfunnets øverste elite som Kaas samlet rundt seg, flere med opprinnelse fra Danmark. Noen av familiene var forbundet med hverandre via giftemål, slik at det var knyttet mange forbindelser mellom dem. Kaas representerte danske adelsfamilier som i løpet av 1600-tallet helt overtok styringen i Norge, etter at de gamle norske adelsfamiliene fra middelalderen i løpet av 1500-tallet hadde mistet innflytelse.<ref name=EAHA2223>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 22–23.]]</ref>

Den 4. september 1625 var Kaas vert for et stort bryllup på Bodegård, da hans svigerinne Ellen Clausdatter Hundermark giftet seg med den skotske adelsmannen John Cunningham, lensherre i Finnmark. Dette samlet mange personer med maktposisjoner i samtiden, og var en stor hendelse som viste Bodøgård som et maktsentrum så lenge lensadelen eksisterte.<ref name=G563/>

Et annet typisk trekk ved utviklingen på 1600-tallet var at Kaas, som andre lensherrer, tok med seg til Norge personer som allerede var i hans tjeneste i Danmark. Ved behov for nye tjenestemenn ble disse rekruttert blant dansker som allerede hadde slått seg ned i Norge. Dermed var det danske lensherrer, fogder, sorenskrivere og prester som kom til å dominere administrasjonen av samfunnet. Disse hadde liten interesse og kunnskap om norske forhold.<ref name=EAHA7778/>

=== Inndyr blir ny residens for lensherren ===
Tidlig i 1620-årene begynte Kaas å se seg om etter ett område hvor han kunne drive gårdsdrift i stort omfang. Bodøgård hadde begrenset mulighet, dessuten eide han heller ikke gården. Valget falt på [[Inndyr]] i [[Gildeskål]]. Lokalhistorikeren Terje Gudbrandson har ment at futen i [[Salten]], Christen Jenssøn, i samråd med Kaas flyttet ned til Gildeskål en tid før for å kjøpe opp jordeiendommer i området. Kaas fikk med årenes løp en mengde eiendommer i traktene rundt Bodø, i Gildeskål, nordover helt til [[Trondenes]] (ved [[Harstad]]) og sørover helt til sørlige deler av Bindalen.<ref name=G563/>

Rundt 1610 var 30 % av jordeiendommene i distriktet eid av bøndene. Imidlertid hadde mange dårlig råd og mange eide også parter de ikke drev selv. Dermed var det mange som ville foretrekke penger fremfor eiendommer med dårlig avkastning. Muligens var noen redde for å nekte salg av eiendom om det var lensherren som kom med en forespørsel om kjøp. Kaas stod med dette bak en utvikling som førte til at det i 1634 bare var 8,3 % av jorden som var eid av bøndene selv.<ref name=G563/>

Den store gården på Inndyr som Kaas fikk i eie, var på 15 1/2 [[Matrikkelskyld|våg]] (våger fisk) og delt opp i flere bruk. Noen av brukene var i privat eie, samt at kirken og kronen hadde andre deler. Kaas kjøpte opp de private delene foruten flere gårder i området. I 1632 begynte han å bygge sin nye residens, og flyttet senere ditt.

Han sørget for at Inndyr fikk [[setegård]]srettigheter, dermed fikk [[leilending]]ene som bodde der arbeidsplikt på hovedgården. Til godset på Inndyr hørte noen av de største gårdene i Gildeskål. Blant annet Mårnes, Kjelling, Opsal, Søndre og Nordre Femris. Ved [[makeskifte]], det vil si bytte av landeiendom for å samle spredte eiendommer, forsøkte han å utvide landområdet ved godset i Inndyr, dessuten forsøkte han å få kjøpt kirkens og kronens del av gården. Også dette med makeskifte, men svar på henvendelsene om dette lot vente på seg. Historikeren [[Axel Coldevin]] har ment at strategien til Kaas var å bygge opp Inndyr som en herregård etter dansk mønster, det vil si storgårdsdrift med ukedagstjenere.<ref name=AC163/>