Redigerer Fransk Polynesia (avsnitt)

== Naturgeografi ==
[[Fil:MontAorai-20080111-002.jpg|mini|[[Tahiti]] og [[Selskapsøyene]] er av vulkansk opprinnelse med høye fjell. En av toppene, Aorai, når en høyde på {{formatnum:2066}} moh {{Byline|Nelson LII}}]]
[[Fil:Boraboraluft gerade.jpg|mini|[[Selskapsøyene]]: Flyfoto over [[Bora Bora]] med de omliggende korallrev og småøyer, ''motu'']]
[[Fil:Mangareva.jpg|mini|Utsikt over stranden på øya [[Mangareva]] i [[Gambierøyene]]]]
[[Fil:FatuIva Omoa Coast 20061111.jpg|mini|Fra [[Fatu Hiva]] i [[Marquesasøyene]]]]
[[Fil:Tikehau, Tuamotu.jpg|mini|Parti av atollen [[Tikehau]] i Tuamotuøyene]]

Fransk Polynesia består av 121 øyer<ref name="ispf2" /> sør for [[ekvator]] i [[Polynesia]] i det sentrale [[Stillehavet]]. Landarealet utgjør {{formatnum:4200}} km².<ref name="geoMoM" /> Det bor folk på 72 av øyene.<ref name="ispf2" /> En [[økonomisk sone]] på 5,5 millioner km² omgir øyene.<ref name="ispf2" />

Den ubebodde sandbanken [[Motu One (Marquesasøyene)|Motu One]] i [[Marquesasøyene]] er nordligste punkt. Klippeøyene [[Marotiri]], sør for den sørligste bebodde øya [[Rapa Iti]], er sørligste punkt. [[Manuae (Fransk Polynesia)|Manuae]] i [[Îles Sous-le-Vent]] og [[Îles Maria]] i [[Australøyene]] ligger omtrent like langt vest. Atollen [[Temoe]] ligger lengst øst i Fransk Polynesia. Fransk Polynesia strekker seg over flere [[tidssone]]r. Australøyene, Selskapsøyene og Tuamotuøyene benytter [[UTC-10:00|UTC-10]], Marquesasøyene [[UTC-09:30|UTC-09.30]] og Gambierøyene [[UTC-09:00|UTC-09]].

Nærmeste naboøyer er [[Linjeøyene]] tilhørende [[Kiribati]], samt [[Jarvisøya]] tilhørende [[USA]], beliggende nord for [[Selskapsøyene]] og vest for [[Marquesasøyene]]. I vest ligger [[Cookøyene]] og i sørøst [[Pitcairnøyene]] tilhørende [[Storbritannia]].

=== Geologi ===
Øyene er av [[Vulkanisme|vulkansk]] opprinnelse og varierer fra fjellrike øyer til [[koralløy]]er og lave [[atoll]]er. Øygruppene stikker opp av havet fra undersjøiske fjellrygger som går i retning fra nordvest til sørøst. På Tahiti når toppen av fjellet [[Orohena]] {{formatnum:2241}} moh.<ref name="geoMoM" />

Øyene er en del av den [[Tektonisk plate|tektoniske]] [[Stillehavsplaten]], som beveger seg mot nordvest med en fart på mellom sju og elleve cm i året.<ref>[http://www.pnsn.org/outreach/about-earthquakes/plate-tectonics «Plate Tectonics»], Pacific Northwest Seismic Network.</ref> [[Tuamotuøyene]] har en geologisk alder nær platens egen, 40 til 60 millioner år, mens de øvrige øyene er resultat av senere vulkansk aktivitet, preget av påfølgende [[erosjon]], nedsynking og drift. I Fransk Polynesia finnes alle stadier av denne prosessen, fra høye vulkanske øyer til lave [[atoll]]er.<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/8155/48776/file/Pr%C3%A9sentation%20de%20la%20Polyn%C3%A9sie%20fran%C3%A7aise%20-%20Environnement%20naturel.pdf ''Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française, s. 21-22.</ref>

Det er [[varmepunkt]]er ved Selskapsøyene, Marquesasøyene og ved undervannsfjellene for enden av Australøyene. Den undersjøiske vulkanen [[Teahitia]] vest av Tahiti hadde sist utbrudd i 1985.<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vnum=1303-01- «Teahitia»], Global Volcanism Program.</ref> Andre undersjøiske vulkaner ved Tahiti er [[Mont Rocard]], som sist hadde utbrudd i 1972,<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=333020 «Rocard»], Global Volcanism Program.</ref> og [[Moua Pihaa]], med siste utbrudd i 1970.<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=333030 «Moua Pihaa»], Global Volcanism Program.</ref> Ved undervannsfjellene [[Macdonald]] sørvest for [[Rapa Iti]] og [[Marotiri]] var det sist utbruddsaktivitet i 1989. Toppen befinner seg her 27 meter under havoverflaten.<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vnum=1303-06- «Macdonald»], Global Volcanism Program.</ref>

=== De fem øygruppene ===
Fem øygrupper utgjør landet: Selskapsøyene, Tubuai- eller Australøyene, Marquesasøyene, Tuamotuøyene og Gambierøyene.

Den ubebodde øya [[Clipperton]], nord for ekvator, er ikke en del av Fransk Polynesia.<ref>Aldrich, Robert og John Connell: ''The Last Colonies'', Melbourne: Cambridge University Press, 1998, s. 259.</ref> Etter beslutning i 2008 er ansvaret for administrasjon av øya delegert til [[høykommissæren i Fransk Polynesia]].<ref>[http://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000018071287 ''Arrêté du 3 février 2008 portant délégation de l'administration de l'île de Clipperton au haut-commissaire de la République en Polynésie française''], Legifrance.</ref>

==== Selskapsøyene ====
[[Selskapsøyene]] er del i to grupper: [[îles du Vent]] og [[îles Sous-le-Vent]]. 

îles du Vent består av den største av øyene, [[Tahiti]], samt øyene [[Moorea]], [[Maiao]] og [[Mehetia]] og atollen [[Tetiaroa]]. Vest for disse ligger îles Sous-le-Vent, der [[Bora Bora]] er den mest kjente øya, og som videre består av øyene [[Huahine]], [[Maupiti]], [[Raiatea]] og [[Tahaa]], samt atollene [[Manuae (Fransk Polynesia)|Manuae]], [[Maupihaa]], [[Motu One (Îles Sous-le-Vent)|Motu One]] og [[Tupai]]. 

Selskapsøyene har størst landareal av de fem øygruppene: to femdeler av det totale arealet.<ref name="ebo" /> Øyene er for det meste vulkanske, med høye topper som har erodert og dannet dype daler. Øyene kan ha en smal kyststripe, men fjellene kan også gå rett ned i havet. Barriererev omgir øyene.

==== Australøyene ====
[[Australøyene|Tubuai- eller Australøyene]] består av fem hovedøyer, [[Tubuai]], [[Rurutu]], [[Rimatara]], [[Raivavae]] og den avsidesliggende [[Rapa Iti]]. Øyene er av vulkansk opprinnelse, men er med 80–440 moh lavere enn andre vulkanske øyer i Fransk Polynesia.<ref name="ebo" /> Øygruppen omfatter også atollen [[îles Maria]] og [[Marotiri]]. Australøyene er en del av samme kjede som de sørlig [[Cookøyene]].<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/Les-Subdivisions2/des-iles-Australes «L'archipel des îles Australes»]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref>

==== Marquesasøyene ====
[[Marquesasøyene]] ligger nordøst for Tahiti. Øygruppen består av tretten øyer fordelt på en nordlig gruppe med [[Nuku Hiva]], [[Ua Huka]] og [[Ua Pou]] som de viktigste øyene, og en sørlig gruppe, der de viktigste øyene er [[Hiva Oa]] og [[Fatu Hiva]] og [[Tahuata]]. Enkelte av øyene er av vulkansk opprinnelse, med fjell som når opp mot 1200 moh. Fjellene går rett i havet. Øyene er uten kyststripe og er heller ikke beskyttet av barriererev.<ref name="ebo" />

==== Tuamotuøyene ====
De 78 [[Tuamotuøyene]] ligger øst for Selskapsøyene og består av lave [[koralløy]]er og atoller med laguner rike på fisk. Vegetasjonen består for det meste av kokospalmer. Jordsmonnet består av korallsand og gir vekstgrunnlag for lite annet.<ref name="ebo" /> De største atollene er [[Rangiroa]] og [[Fakarava]].

==== Gambierøyene ====
[[Gambierøyene]] ligger sørøst for Tahiti. Fire av øyene er av vulkansk opprinnelse og dermed også høye.<ref name="ebo" /> Den viktigste øya i denne gruppen er [[Mangareva]].

=== Klima ===
Øyene har et varmt og fuktig [[tropisk klima]] med [[passatvind]]. Temperaturen ligger mellom 20 °C og 29 °C. Nedbøren er på 165 cm i året, med perioden fra [[november]] til [[april]] som den våteste.
<ref name="dict95" />

[[Tropisk syklon|Tropiske sykloner]] forekommer, men er sjeldnere i denne delen av Stillehavet enn lengre vest.<ref>[http://www.bbc.co.uk/weather/features/17995814 «French Polynesia»], ''BBC Weather'', 12. april 2012.</ref>

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Requin pointe noire.JPG|mini|[[Svarttippet revhai]] (''Carcharhinus melanopterus'') i vannet ved [[Tuamotuøyene]]]]
[[Fil:Tiare Apetahi.jpg|mini|''[[Apetahia raiateensis]]'' finnes bare på fjellet Temehani på [[Raiatea]]]]
Øyene ligger langt fra andre landmasser. Dette medvirker til at artsmangfoldet på land ikke er stort. Samtidig er mange av artene som finnes [[Endemisk|stedegne]].<ref name="ICUN105" /> Noen [[Familie (biologi)|biologiske familier]] av [[snegler]] finnes utelukkende i Fransk Polynesia. Sammen med [[Mikronesia]] (og [[Fiji]]) regnes Polynesia som en [[biologisk hotspot]],<ref>[http://www.conservation.org/where/priority_areas/hotspots/asia-pacific/Polynesia-Micronesia/Pages/default.aspx «Polynesia-Micronesia»], Conservation International.</ref> en region med stort biologisk mangfold og med høyt antall arter som er unike for regionen og som også er truet av menneskelig virksomhet. 

Øyene har tett, subtropisk vegetasjon langs kysten og i innlandsdalene på de fjellrike øyene. Det vokser [[kokospalme]]r, [[mango]]trær, [[brødfrukt]]trær, [[Casuarina|jerntre]], [[bougainvillea]] og [[frangipani]].<ref name="dict95" /> De høyeste øyene har relativt vel bevart [[tåkeskog]] der det finnes mange [[endemisk|endemiske arter]]. Her finnes [[Cyatheales|trebregner]]. Tahiti har tre fjellområder på over 2000 moh. der det finnes tropisk subalpin skog.<ref name="ICUN107" /> [[Bløtdyr]]faunaen er spesielt rik. Det finnes 320 [[Snegler|sneglearter]] som bare lever i habitater i Fransk Polynesia. Øyene har 893 arter [[karplanter]]. Av disse finnes 58 % kun i Fransk Polynesia. Av 31 landfuglarter er 22 endemiske.<ref name="ICUN105" /> På land er det sparsomt med dyreliv, utover husdyr.

Fransk Polynesia har en femdel av verdens atoller.<ref name="ICUN105" /> Korallrevene, der det finnes 176 korallarter, dekker {{formatnum:12800}} km². Her finnes det {{formatnum:1024}} fiskearter og {{formatnum:1160}} bløtdyrarter. [[Koralløy]]ene og [[atoll]]ene har fattigere jordsmonn. Samtidig er de utsatt for salt og sterkt sollys. Det biologiske mangfoldet på land er derfor mindre sammenlignet med de høye vulkanøyene. Antallet plantearter er under 100. Samtidig hekker det her 27 [[sjøfugl]]arter. På Tuamotuøyene finnes den truede [[kokoskrabbe]]n.<ref name="ICUN105" /> [[Havlærskilpadde]]r, [[suppeskilpadde]]r og [[karett]]skilpadder formerer seg i Fransk Polynesia. 

Havet som omgir øyene har en rik marin fauna. I havet lever det elleve [[Delfiner|delfinarter]], to [[Spermhvaler og dvergspermhvaler|spermhvalarter]], to nebbhvalarter (''Ziphiidae'') og [[knølhval]].<ref name="ICUN105" /> Det finnes over tjue [[Haier|haiarter]] i havet omkring Fransk Polynesia.<ref name="thepost" />

I 2002 ble havet omkring øyene erklært som reservat for [[marine pattedyr]].<ref name="ICUN105" /> I 2006 ble det innført fangststopp for de fleste haiartene, med unntak av fiske av [[makohai]]. Forbudet ble totalt i 2012, da verdens største haireservat ble opprettet i Fransk Polynesia.<ref name="thepost" /> Lagunen på [[Moorea]] ble i 2008 registrert som [[Ramsar-konvensjonen|Ramsar-område]].<ref>[http://www.ramsar.org/cda/en/ramsar-documents-list-annotated-ramsar-16400/main/ramsar/1-31-218%5E16400_4000_0__ «The Annotated Ramsar List: France»], Ramsar-konvensjonens nettsted.</ref>

[[Fakarava]] og seks nærliggende atoller er erklært som [[biosfærereservat]] av [[UNESCO]].<ref>[http://www.mab-france.org/en/biosphere/reserve-de-biosphere-de-la-commune-de-fakarava/85/126/ «Biosphere reserve. Commune de Fakarava»] {{Wayback|url=http://www.mab-france.org/en/biosphere/reserve-de-biosphere-de-la-commune-de-fakarava/85/126/ |date=20140905011942 }}, Réserves de biosphère France.</ref> Atollen [[Manuae (Fransk Polynesia)|Manuae]] er vernet som [[naturreservat]]. Naturparken Te Faaiti i [[Hitia'a O Te Ra]] på [[Tahiti]] dekker 750 [[hektar]] i et område omkring elven Vaipaea som renner gjennom Papenoodalen. Området ble vernet i 1989 og fikk status av naturpark i 2000.<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique132 «Le Parc naturel de Te Faaiti»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique132 |date=20130605115910 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> Et annet vernet område er Vaikivi på [[Ua Huka]] i [[Marquesasøyene]]. Det omfatter 240,4 hektar med [[regnskog]].<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique64 «Vaikivi»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique64 |date=20130605105333 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> På Marquesasøyene finnes det dessuten andre vernede habitater: [[Eiao]],<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique63 «L'aire de gestion des habitats ou des espèces de Eiao»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique63 |date=20130605112027 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> [[Hatutu]]<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique62 «Hatutu»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique62 |date=20130605120323 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> [[Mohotani]],<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique61 «Mohotani»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique61 |date=20130605091734 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> og [[Motu One (Marquesasøyene)|Motu One]].<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique54 «Les espaces naturels protégés et gérés»«»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique54 |date=20130605103340 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> Per juni 2013 fantes det ytterligere ni vernede steder<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique68 «Les paysages naturels classés»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique68 |date=20130605102131 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> og tolv naturmonumenter.<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique67 «Les monuments naturels classés»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique67 |date=20130605102927 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref>

=== Miljøproblemer ===
[[Fil:Partula taeniata 5.jpg|mini|Fransk Polynesia har mange endemiske sneglearter. Her ses to eksemplar av arten ''[[Partula taeniata]]'' fra [[Moorea]]. Den ble nærmest utryddet etter at en fremmed snegleart ble introdusert i 1977, men små bestander ble funnet ved undersøkelser i 2003, 2005 og 2007. Arten er [[IUCNs rødliste|rødlistet]] som kritisk truet.<ref>[http://discover.iucnredlist.org/species/16282 «Moorean Viviparious Tree Snail»]{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, IUCN Red list.</ref> {{Byline|Trevor Coote}}]]
[[Fil:Lori péruviana.jpg|mini|En [[hvitbrystlori]] (''Vini peruviana'') fotografert på Tuamotuøyene. Arten regnes som sårbar og trues blant annet av rotter og katter.<ref>[http://www.iucnredlist.org/details/22684641/0 «Vini peruviana»], IUCN Red list of Threatened Species, 2013.2.</ref>]]
Det er miljøutfordringer knyttet til blant annet [[avfall]]shåndtering, [[drikkevann]]sforsyning og forurensning av laguner.<ref name="wpro" /> Atomprøvesprengningene på [[Moruroa]] og [[Fangataufa]] har etterlatt miljøproblemer. [[Radioaktivitet|Radioaktivt materiale]] er samlet i 27 deponier på Moruroa.<ref>[http://www.guardian.co.uk/world/2012/feb/07/france-polynesia-atolls-nuclear-tests «France urged to clean up deadly waste from its nuclear tests in Polynesia»], ''Guardian'', 7. februar 2012.</ref>

Naturen, særlig på Tahiti og Selskapsøyene der befolkningen er størst, er presset av utbygging.<ref name="ICUN106" /> På disse øyene er også korallrevene truet, både av utbygging, [[sediment]]ering og forurensing. På andre øyer trues skilpaddene av ulovlig jakt.<ref name="ICUN105" />

Per juni 2013 regnet [[Verdens naturvernunion]] (IUCN) 77 arter som utryddet, mens elleve ikke lenger finnes i vill, naturlig tilstand. 61 arter er kritisk truet, 23 regnes som truet og 90 som sårbare.<ref>[http://discover.iucnredlist.org ''Discover Species'', søkeord «French Polynesia»] {{Wayback|url=http://discover.iucnredlist.org/ |date=20130525111922 }}, International Union for Conservation of Nature and Natural Resources.</ref> 

[[Invaderende art|Inntrengende]] plante- og dyrearter er et problem. Antallet fremmede karplanter er mer enn dobbelt så stort som antallet arter hjemmehørende på øyene. 70 av de [[Fremmed art|fremmede artene]] er inntrengende.<ref name="ICUN105" /> ''[[Miconia calvescens]]'' ble introdusert som prydtre på Tahiti i 1937, har fortrengt skogsvegetasjonen som tidligere fantes og dekker nå to tredeler av øya.<ref name="ICUN20_106" /> Det store mangfoldet av stedegne sneglearter er truet av den introduserte sneglen ''[[Euglandina rosea]]''. Denne arten ble introdusert fra [[Florida]] for å bekjempe en annen introdusert art, men har utryddet 57 lokale sneglearter i [[Slekt (biologi)|slekten]] ''[[Partula]]''.<ref>[[#refPetit2010|Petit og Prudent, 2010]], s. 105 og 107.</ref> Den giftige [[maur]]en ''[[Wasmannia auropunctata]]'' sprer seg på Tahiti. Det treetende insektet ''[[Homalodisca vitripennis]]'' spredte seg fra 1988. Det ble fryktet at spredningen ville få både sosiale og økonomiske konsekvenser og det ble satt i gang et utryddingsprogram for å få kontroll på utbredelsen.<ref>[[#refPetit2010|Petit og Prudent, 2010]], s. 105-106.</ref> Introduserte pattedyr som [[rotte]]r, [[katt]]er, [[hund]]er og [[gris]]er har spredd seg i høyereliggende strøk på vulkanøyene. Her har [[geit]]e- og [[sau]]ehold ført til nedbeiting.<ref name="ICUN105" />

Fransk Polynesia er sårbar for [[klimaendring]]er og økning i [[havnivå]]. Mellom 1975 og 2005 ble det observert en havnivåøkning på 7,5 cm på Tahiti.<ref name="ICUN106" /> Atollene, som gjerne bare når noen få meter over havoverflaten, er svært utsatt, noe som kan få virkninger både for naturen og for befolkningen på atollene. Stigende havnivå vil kunne medføre at atollene forsvinner under vann. På 1990-tallet var det flere tilfeller av [[korallbleking]] i Fransk Polynesia. I tillegg til at korallene døde, ble hele næringskjeden i lagunene påvirket, med nedgang i fiskebestanden.<ref name="ICUN106" /> Endring av havtemperaturen truer også med å påvirke forholdene for dyrking av perlemuslinger, en viktig næring særlig på Tuamotuøyene.<ref name="ICUN108" />

På land er økosystemene i fjelltraktene mest utsatt for konsekvenser av klimaendringer som påvirker temperatur og nedbørmengde. Temperaturstigning vil kunne medføre at vekster som nå trives i lavere høyder, sprer seg til høyden og fortrenger de stedegne artene som nå finnes der.<ref name="ICUN106-107" />

Siden mye av befolkningen lever ved kysten, kan stigende havnivå få store konsekvenser for bebygde områder og infrastruktur som eksempelvis flyplasser bygd på fyllinger i laguner.<ref name="ICUN109" /> Korallrev i økologisk ubalanse kan også medføre flere tilfeller av [[matforgiftning]] som følge av [[ciguatera]].<ref name="ICUN108" />