Redigerer Frans av Assisi (avsnitt)

== Omvendelsen ==
Våren [[1205]] brøt det igjen ut krig med Perugia, og Frans skulle reise i krigen som [[ridder]]. Men allerede dagen etter vendte han hjem etter å ha fått et religiøst syn i [[Spoleto]]. Dette var det første tegn på hans religiøse oppvåkning. Sommeren og høsten samme år vanket han rastløst rundt i områdene rundt Assisi, fram til han en dag gikk inn i den falleferdige kirken ''San Damiano'' rett nedenfor Assisi.

Dette ble et vendepunkt i livet hans. [[Prest]]en der hadde knapt midler til livets opphold, og langt mindre til olje i lampene eller til vedlikehold av kirken. I halvmørket satte Frans seg ned ved alteret med et gammel [[bysantinsk]] [[krusifiks]], og begynte å be. Ifølge [[legende]]n snakket [[Kristus]] til ham fra [[krusifiks]]et og oppfordret ham til å sette i stand [[Gud]]s forfalne hus. Frans tok denne oppfordringen først svært bokstavelig og satte i gang med å restaurere ''San Damiano'' og senere andre kirker i omegnen. Han skal også ha solgt noen av sine fars varer for å bekoste renoveringen av en kirke.

Frans' nye vei var ikke akkurat det den ambisiøse faren hadde planlagt for sin sønn, og den voksende konflikten endte til slutt med et dramatisk brudd i en prosess ledet av biskop Guido og foran andre stormenn og byen befolkning på plassen ved det tidligere romerske [[Minerva]]tempelet i Assisi. Frans tok av seg klærne sine, som han hadde fått av faren, og leverte disse tilbake til ham, og sa:
:''Før sa jeg: Pietro Bernandone, min far. Nå sier jeg «Fader vår, du som er himmelen ....»''

Etter dette hadde Pietro Bernardone aldri mer kontakt med sønnen.